Johannes' åpenbaring 6:10
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
De ropte med høy røst: Hvor lenge, du hellige og sanne Herre, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy stemme og sa: "Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, o Herre, hellige og sannheten, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige, hvor lenge vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst: «Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod over dem som bor på jorden?»
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa, Hvor lenge, hellige og sanne Herre, dømer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
They cried out with a loud voice, 'How long, Sovereign Lord, holy and true, until You judge the inhabitants of the earth and avenge our blood?'
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, hellige og sanne Herre, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de raabte med høi Røst og sagde: Herre, du den Hellige og Sanddrue! hvor længe tøver du at dømme og hevne vort Blod paa dem, som boe paa Jorden?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
Og de ropte med høy røst, og sa: Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal det vare før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, do you not judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?
De ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, hellig og sann, vil du vente før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
and they cryed with a lowde voyce sayinge: How loge tariest thou LORde holy and true to iudge and to avenge oure bloud on them that dwell on the erth?
and they cryed with a lowde voyce sayege: How loge tariest thou LORDE holy and true, to iudge & to auenge oure bloude on them that dwell on the earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, Lord, which art holie and true! doest not thou iudge and auenge our blood on them that dwell on the earth?
And they cryed with a loude voyce, saying: Howe long taryest thou Lorde, holy and true, to iudge and to auenge our blood on the that dwell on ye earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
They cried with a loud voice, saying, "How long, Master, the holy and true, until you judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?"
and they were crying with a great voice, saying, `Till when, O Master, the Holy and the True, dost Thou not judge and take vengeance of our blood from those dwelling upon the land?'
and they cried with a great voice, saying, How long, O Master, the holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
and they cried with a great voice, saying, How long, O Master, the holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
And they gave a great cry, saying, How long will it be, O Ruler, holy and true, before you take your place as judge and give punishment for our blood to those on the earth?
They cried with a loud voice, saying, "How long, Master, the holy and true, until you judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?"
They cried out with a loud voice,“How long, Sovereign Master, holy and true, before you judge those who live on the earth and avenge our blood?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og når han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen fra den fjerde skapningen si: Kom og se.
8Og jeg så, og se en gusten hest; og navnet på han som satt på den var Døden, og Dødsriket fulgte med ham. Og makt ble gitt dem over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, med hungersnød, med pest og med jordens ville dyr.
9Og da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ords skyld, og for det vitnesbyrdet de holdt fast ved.
11Og hver enkelt av dem fikk hvite kapper; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil også deres medtjenere og deres brødre, som skulle bli drept som de selv var, hadde fått sitt antall fulltall.
12Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv, og solen ble svart som en sekk av hår, og månen ble som blod.
5Og jeg hørte vannets engel si: Rettferdig er du, Herre, du som er og var, du hellige, for du har dømt slik.
6For de har utøst de helliges og profetenes blod, og du har gitt dem blod å drikke, for de fortjener det.
7Og jeg hørte en annen stemme fra alteret si: Ja, Herre Gud, Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.
10og ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.
18Nasjonene var sinte, og din vrede er kommet, og tiden da de døde skal bli dømt, og du skal gi lønn til dine tjenere profetene og til de hellige, og til dem som frykter ditt navn, små som store, og du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
1Etter dette hørte jeg en mektig røst av en stor folkemengde i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud,
2for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store skjøgen som ødela jorden med sin utukt, og han har hevnet blodet av sine tjenere som hun utøste.
3Igjen sa de: Halleluja! Og røyken fra henne stiger opp i all evighet.
16Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
17For den store dagen for hans vrede er kommet, og hvem kan da bli stående?
10Hvorfor skal folkeslagene si, Hvor er deres Gud? La det bli kjent blant hedningene foran våre øyne ved hevnen for dine tjeneres blod som er utgytt.
4Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og dom ble gitt til dem. Jeg så sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det, og som ikke hadde tatt imot dets merke på pannen eller på hendene; og de levde og regjerte med Kristus i tusen år.
24Og i henne ble funnet blodet av profetene og de hellige, og av alle de som ble slaktet på jorden.
13Og en av de eldste svarte og sa til meg: Hvem er disse som er kledd i hvite kapper, og hvor kommer de fra?
14Og jeg sa til ham: Herre, du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengselen og har vasket kappene sine og gjort dem hvite i Lammets blod.
15Derfor er de foran Guds trone, og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen skal være blant dem.
18Å jord, dekk ikke mitt blod, og la ikke mitt skrik være uten ekko.
6De har makt til å lukke himmelen, så det ikke regner i dagene de profeterer, og de har makt over vannene til å gjøre dem til blod og til å ramme jorden med alle slags plager så ofte de vil.
7Når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem og beseire dem og drepe dem.
6Og jeg så kvinnen drukket av blodet fra de hellige og blodet fra Jesu martyrer. Og da jeg så henne, undret jeg meg storlig.
8Og da han hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned foran Lammet, hver med harper og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
9Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du oss til Gud fra alle stammer, språk, folk og nasjoner.
10Og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden.
11Og jeg så, og jeg hørte stemmen til mange engler rundt tronen, skapningene og de eldste, og antallet av dem var titusener ganger titusener, og tusenvis av tusen.
12De sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, til å motta makt, rikdom, visdom, styrke, ære, herlighet og velsignelse.
13Og den sjette engelen blåste i trompeten, og jeg hørte en stemme fra de fire hornene på det gylne alteret som er foran Gud,
7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannets kilder.
2Og jeg så en mektig engel som ropte ut med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?
6Og jeg hørte det som lyden av en stor folkemengde, som lyden av mange vann og som lyden av sterke tordenskrall, som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, den allmektige, regjerer.
1Og jeg hørte en mektig stemme fra tempelet som sa til de syv englene: Gå av sted, og tøm ut skålene med Guds vredesdom over jorden.
3Og han ropte med høy røst, som når en løve brøler: og da han ropte, talte de syv tordener med sine røster.
7Og en av de fire skapningene ga de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
6Dere har dømt og drept den rettferdige, og han motsatte seg dere ikke.
10Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Nå er frelsen kommet, og styrken og riket til vår Gud, og makten til hans Kristus. For anklageren for våre brødre er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.
11Og de overvant ham ved Lammets blod og ved ordet av deres vitnesbyrd; og de elsket ikke livet sitt like til døden.
7Og skulle ikke Gud hjelpe sine utvalgte, de som roper til ham dag og natt? Vil han drøye med å hjelpe dem?
5Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin hånd mot himmelen,
3Og de sang Moses' sang, Guds tjeners, og Lammets sang, og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du hellige konge.
11og spottet himmelens Gud på grunn av sine smerter og sine byller, men angret ikke sine gjerninger.
10Og Herren sa: "Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
11Og røyken fra deres pine stiger opp i evigheters evighet; og de har ingen hvile, verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og enhver som mottar merket av dets navn.
20Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod steg opp fra vinpressen, like opp til hestebiten, over en avstand på ett tusen sekshundre stadier.
15Den sjuende engel blåste i basunen; og det var store røster i himmelen som sa: Verdens riker er blitt vår Herres og hans Kristi riker, og han skal regjere i all evighet.
15Og en annen engel kom ut fra tempelet, ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst, for tiden er kommet for å høste, da jordens grøde er moden.
3De har utøst deres blod som vann rundt Jerusalem, og det var ingen som gravla dem.