2 Krønikebok 36:12

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 33:23 : 23 Men han ydmyket seg ikke for Herren som Manasse hans far hadde ydmyket seg; i stedet økte Amon sin skyld.
  • Jer 37:2-9 : 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia. 3 Og kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia, og sa: Be til Herren vår Gud for oss. 4 Nå gikk Jeremia fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel. 5 Deretter kom faraos hær fra Egypt; og da kaldeerne som beleiret Jerusalem hørte nyheten om dem, dro de bort fra Jerusalem. 6 Så kom Herrens ord til profeten Jeremia, og sa: 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda, som har sendt dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har kommet for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt. 8 Og kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen, og innta den, og brenne den med ild. 9 Så sier Herren: Lur ikke dere selv ved å si: Kaldeerne skal helt sikkert dra bort fra oss; for de skal ikke dra bort. 10 For selv om dere hadde slått hele kaldeernes hær som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de reise seg, hver i sitt telt, og brenne denne byen med ild. 11 Og det skjedde, da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem på grunn av frykten for faraos hær, 12 at Jeremia gikk ut fra Jerusalem for å dra til Benjamins land, for å skifte sin eiendom der blant folket. 13 Og da han var ved Benjamins port, var der en vakt i porten som het Jerija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja; og han grep Jeremia profeten og sa: Du faller fra til kaldeerne! 14 Da sa Jeremia: Det er løgn! Jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han hørte ikke på ham, så Jerija grep Jeremia og førte ham til høvdingene. 15 Derfor ble høvdingene vred på Jeremia, og slo ham, og satte ham i fengsel i Jonatan, skriverens hus; for de hadde gjort det til fengsel. 16 Da Jeremia var kommet inn i fangehulen og inn i cellene, ble han der mange dager. 17 Så sendte kong Sidkia og tok ham ut, og spurte kongen ham hemmelig i sitt hus, og sa: Er det noe ord fra Herren? Og Jeremia sa: Det er; for han sa: Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon. 18 Dessuten sa Jeremia til kong Sidkia: Hva har jeg gjort imot deg, dine tjenere eller dette folket, at dere har satt meg i fengsel? 19 Hvor er nå deres profeter som profeterte for dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, heller ikke mot dette landet? 20 Derfor, hør nå, jeg bønnfaller deg, min herre kongen: La min bønn, jeg ber deg, bli hørt av deg; at du ikke lar meg vende tilbake til Jonatan, skriverens hus, for at jeg ikke skal dø der. 21 Da beordret kong Sidkia at Jeremia skulle settes i forgården til fengselet, og at de daglig skulle gi ham et stykke brød fra bakerens gate, til alt brødet i byen var oppbrukt. Så ble Jeremia i forgården til fengselet.
  • Jer 38:14-28 : 14 Deretter sendte kong Sidkia bud og hentet profeten Jeremia til seg ved den tredje inngang i Herrens hus. Og kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe, skjul ikke noe for meg. 15 Jeremia sa til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg? 16 Så sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia og sa: Så sant Herren lever, som skapte oss denne sjelen, jeg vil ikke drepe deg, og jeg vil ikke overgi deg i hendene på disse mennene som søker ditt liv. 17 Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til kongens fyrster i Babylon, skal du leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; og du skal leve, du og ditt hus. 18 Men hvis du ikke går ut til kongens fyrster i Babylon, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hånd, og de skal brenne den med ild, og du skal ikke unnslippe fra deres hånd. 19 Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har falt til kaldeerne, for de kan gi meg i deres hånd, og de kan håne meg. 20 Men Jeremia sa: De skal ikke gi deg i deres hånd. Adlyd, jeg ber deg, Herrens røst i det jeg taler til deg, så skal det bli godt for deg, og din sjel skal leve. 21 Men hvis du nekter å gå ut, så er dette det ordet som Herren har vist meg: 22 Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus skal føres ut til kongens fyrster i Babylon, og disse kvinnene skal si: Dine venner har lurt deg og beseiret deg; dine føtter har sunket i gjørmen, og de har vendt seg bort. 23 Så skal de føre ut alle dine koner og dine barn til kaldeerne, og du skal ikke unnslippe fra deres hånd, men skal overgis til kongen av Babylon; og du skal forårsake at denne byen brennes med ild. 24 Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers skal du dø. 25 Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, og vi vil ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg. 26 Da skal du si til dem: Jeg ba om min bønne foran kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der. 27 Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham. Og han fortalte dem alt det som kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke med ham; for saken var ikke oppdaget. 28 Så ble Jeremia værende i fengselsgården til den dagen Jerusalem ble inntatt, og han var der da Jerusalem ble inntatt.
  • Dan 5:22-23 : 22 Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette, 23 men du har opphøyet deg mot himmelens Herre. Karene fra hans hus ble hentet for deg, og du og dine fyrster, dine hustruer og medhustruer drakk vin av dem. Du lovpriste gudene av sølv og gull, kobber, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller vet noe. Men Gud, i hvis hånd din ånde er, og alle dine veier tilhører, har du ikke æret.
  • 2 Krøn 35:22 : 22 Likevel ville Josia ikke vende sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og han adlød ikke Nekos ord fra Guds munn, og dro ut i kamp i Megiddos dal.
  • Jer 21:1-9 : 1 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pashur, sønn av Malkia, og Sefanja, sønn av Ma'aseja, presten, til ham og sa: 2 «Jeg ber deg å spørre Herren for oss, for Nebukadnessar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Kanskje vil Herren handle med oss i samsvar med alle sine underfulle gjerninger, slik at han trekker seg tilbake fra oss.» 3 Jeremia sa da til dem: «Så skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil vende tilbake våpnene dere har i hendene, som dere kjemper med mot kongen av Babylon og mot kaldeerne, som beleirer dere utenfor murene. Jeg vil samle dem i denne byens midte. 5 Jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, i vrede, i harme og i stor vrede. 6 Jeg vil slå ned innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr. De skal dø av en stor pest. 7 Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som blir til overs i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i hendene på Nebukadnessar, kongen av Babylon, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som ønsker å ta deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han vil ikke skåne dem, ikke ha medfølelse og ikke vise barmhjertighet. 8 Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere livets vei og dødens vei. 9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av hungersnøden og av pest; men den som går ut og gir seg over til kaldeerne, som beleirer dere, skal leve, og hans liv skal være som et bytte for ham. 10 For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen for ondt og ikke for godt, sier Herren. Den skal overgis i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild.
  • Jer 27:12-28:17 : 12 Og til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg etter alle disse ordene og sa: Legg deres nakker under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, så skal dere leve. 13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved sulten og ved pesten, som Herren har talt om angående folket som ikke vil tjene kongen av Babylon? 14 Hør derfor ikke på profetenes ord som taler til dere og sier: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon. For de profeterer falskhet for dere. 15 For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer falskelige i mitt navn; og slik vil jeg drive dere ut, og dere skal gå til grunne, dere og profetene som profeterer for dere. 16 Også til prestene og hele dette folket talte jeg og sa: Så sier Herren: Hør ikke på ordene fra deres profeter som profeterer for dere og sier: Se, snart skal Herrens hus' kar bli tilbakeført fra Babylon. For de profeterer falskhet for dere. 17 Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon så skal dere leve; hvorfor skal denne byen bli lagt øde? 18 Men dersom de er profeter, og dersom Herrens ord er med dem, la dem nå be til hærskarenes Herre, at karene som er igjen i Herrens hus, i kongen av Judas hus, og i Jerusalem, ikke skal bli ført til Babylon. 19 For slik sier hærskarenes Herre angående søylene, sjøen, basene og resten av karene som er igjen i denne byen, 20 som Nebukadnesar, kongen av Babylon, ikke tok da han bortførte Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, fra Jerusalem til Babylon, og alle de edle i Juda og Jerusalem. 21 Sannelig, slik sier hærskarenes Herre, Israels Gud, angående karene som er igjen i Herrens hus og i kongen av Judas hus og i Jerusalem: 22 De skal føres til Babylon, og der skal de bli inntil den dagen jeg gransker dem, sier Herren; da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet. 1 Og det skjedde det samme året, i begynnelsen av Sidkias regjeringstid, kongen av Juda, i hans fjerde år, og i den femte måneden, at Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus foran prestene og hele folket og sa, 2 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Jeg har brutt åket til Babylons konge. 3 Om to år vil jeg igjen føre alle karene fra Herrens hus tilbake til dette stedet, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, tok fra dette stedet og bar til Babylon. 4 Jeg vil også bringe Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, med alle de bortførte fra Juda, som ble brakt til Babylon, tilbake til dette stedet, sier Herren, for jeg vil bryte åket til Babylons konge. 5 Profeten Jeremia svarte da profeten Hananja foran prestene og folket som sto i Herrens hus, 6 og profeten Jeremia sa: Amen! Måtte Herren gjøre slik; måtte Herren oppfylle dine ord som du har profetert, om å bringe tilbake karene fra Herrens hus og alle de bortførte, fra Babylon til dette stedet. 7 Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene til hele folket: 8 De profetene som var før meg og før deg fra gammel tid, profeterte mot mange land og store riker, både om krig, ondskap og pest. 9 Men når en profet profeterer om fred, da skal det bli kjent at profeten er sendt av Herren dersom hans ord blir oppfylt. 10 Og Hananja, profeten, tok åket av nakken til profeten Jeremia og brøt det i stykker. 11 Og Hananja talte foran hele folket og sa: Så sier Herren: Slik vil jeg bryte åket til Nebukadnesar, kongen av Babylon, av nakken til alle folkeslag om to år. Og profeten Jeremia gikk sin vei. 12 Etter at Hananja, profeten, hadde brutt åket av nakken til profeten Jeremia, kom Herrens ord til Jeremia og sa: 13 Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt treåket, men jeg vil lage ett av jern for dem. 14 For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Jeg har lagt et jernt åk på nakken til disse folkene, for at de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon; og de skal tjene ham, og jeg har også gitt ham markens dyr. 15 Profeten Jeremia sa da til profeten Hananja: Hør nå, Hananja; Herren har ikke sendt deg, men du får dette folket til å stole på løgn. 16 Derfor, så sier Herren: Se, jeg vil kaste deg bort fra jordens overflate; dette året skal du dø, fordi du har talt opprør mot Herren. 17 Så døde Hananja, profeten, i det samme året, i den sjuende måneden.
  • Jer 34:2-9 : 2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild. 3 Og du skal ikke slippe unna hans hånd, men bli tatt til fange, og overgitt i hans hånd; og dine øyne skal se kongen av Babylon, og han skal tale med deg ansikt til ansikt, og du skal dra til Babylon. 4 Men hør Herrens ord, du Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet. 5 Men du skal dø i fred; og som det ble brent røkelse for dine fedre, de første kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg, og de skal klage over deg, og si: Åh, herre! For jeg har uttalt ordet, sier Herren. 6 Så talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem, 7 mens Babylons konges hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de tilbakeværende byene i Juda, mot Lakisj og mot Aseka. For disse var de befestede byene som var igjen av Judas byer. 8 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem, for å utrope frihet for dem: 9 At enhver mann skulle la sin hebraiske tjener og tjenestepike gå fri, så ingen skulle gjøre seg til herre over dem, enhver over sin jødiske bror. 10 Da alle fyrster og hele folket, som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle la sin tjener og tjenestepike gå fri, og ikke tvinge dem til å tjene mer, adlød de, og lot dem gå. 11 Men senere ombestemte de seg og tvang tjenerne og tjenestepikene, som de hadde satt fri, til å vende tilbake, og underla dem igjen til å være tjenere og tjenestepiker. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia fra Herren og sa: 13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg inngikk en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av slaveriet, og sa: 14 Ved slutten av syv år skal dere la hver mann sin bror, en hebraer som er solgt til deg, og har tjent deg seks år, gå fri fra deg. Men deres fedre hørte ikke på meg og vendte ikke sitt øre til meg. 15 Men nå har dere snudd, og gjort det som er rett i mine øyne ved å utrope frihet, hver for sin neste. Dere har inngått en pakt foran meg i huset som bærer mitt navn. 16 Men dere har snudd og vanæret mitt navn, og tvunget hver mann sin tjener og tjenestepike, som dere hadde satt fri etter deres egen vilje, til å vende tilbake, og underla dem til å være tjenere og tjenestepiker for dere. 17 Derfor sier Herren: Fordi dere ikke har hørt meg for å utrope frihet, hver mann for sin bror og sin neste, så utroper jeg frihet for dere, sier Herren, til sverdet, til pest, og til hungersnød; og jeg vil gjøre dere til en redselsvisshet blant alle rikene på jorden. 18 Og jeg vil gi de menneskene som har overtrådt min pakt og ikke holdt pakten som de hadde inngått foran meg, da de skar kalven i to deler og gikk mellom delene, 19 Judas fyrster og Jerusalems fyrster, hoffmennene og prestene og hele folket i landet, som gikk mellom delene av kalven, 20 Jeg vil gi dem i hendene på deres fiender og i hendene på dem som søker deres liv. Deres døde kropper skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr. 21 Og Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på kongen av Babylons hær, som har dratt bort fra dere. 22 Se, jeg vil befale, sier Herren, og føre dem tilbake til denne byen; og de skal kjempe mot den, erobre den og brenne den med ild; og jeg vil gjøre Judas byer til en ødemark uten innbygger.
  • 2 Mos 10:3 : 3 Og Moses og Aron kom inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud, hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
  • 2 Krøn 32:26 : 26 Men Hiskia ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og Jerusalems innbyggere, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
  • 2 Krøn 33:12 : 12 Da han var i nød, ba han til Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
  • 2 Krøn 33:19 : 19 Hans bønn og hvordan Gud lot seg overtale av ham, og alle hans synder og overgrep, stedene hvor han bygde haugene og reiste lunder og utskårne bilder før han ydmyket seg - se, de er skrevet i seernes annaler.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jer 52:1-3
    3 vers
    83%

    1Sedekia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna.

    2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i likhet med alt Jehoiakim hadde gjort.

    3På grunn av Herrens vrede hendte det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn, at Sedekia gjorde opprør mot kongen av Babylon.

  • 2 Kong 24:19-20
    2 vers
    82%

    19Han gjorde det onde i Herrens øyne, akkurat som Jehoiakim hadde gjort.

    20For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt nærvær, at Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babel.

  • 2 Krøn 36:13-14
    2 vers
    81%

    13Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Men han stivnet i nakken og forherdet sitt hjerte fra å vende seg til Herren, Israels Gud.

    14Likeledes brøt alle prestens ledere og folket grensene etter alle folkenes avskyeligheter og vanhelliget Herrens hus, som han hadde helliget i Jerusalem.

  • 2 Krøn 36:8-11
    4 vers
    81%

    8Resten av Jojakims gjerninger, de avskyeligheter han gjorde, og det som ble funnet hos ham, se, det er skrevet i boken om kongene i Israel og Juda. Jojakin, hans sønn, regjerte i hans sted.

    9Jojakin var åtte år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte tre måneder og ti dager i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.

    10Da året var omme, sendte kong Nebukadnesar bud og førte ham til Babylon, sammen med de kostelige redskapene fra Herrens hus, og han gjorde Sidkia, hans bror, til konge over Juda og Jerusalem.

    11Sidkia var en og tyve år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte elleve år i Jerusalem.

  • Jer 37:1-3
    3 vers
    80%

    1Og kong Sidkia, Josias' sønn, regjerte i stedet for Konja, sønn av Jojakim, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, gjorde til konge i Juda.

    2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia.

    3Og kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia, og sa: Be til Herren vår Gud for oss.

  • 2 Krøn 36:5-6
    2 vers
    77%

    5Jojakim var tjuefem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne.

    6Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp mot ham og bandt ham med lenker for å føre ham til Babylon.

  • 2 Kong 23:36-37
    2 vers
    77%

    36Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Zebida, datter av Pedaja fra Ruma.

    37Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som hans fedre hadde gjort.

  • Jer 34:6
    77%

    6Så talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,

  • 2 Kong 23:32
    75%

    32Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som hans fedre hadde gjort.

  • 2 Kong 15:9
    74%

    9Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, som hans fedre hadde gjort; han vek ikke fra Jeroboams, Nebats sønns synder, som fikk Israel til å synde.

  • 2 Kong 24:9
    74%

    9Han gjorde det onde i Herrens øyne, akkurat som hans far hadde gjort.

  • Jer 32:1
    72%

    1Ordet som kom til Jeremia fra Herren i det tiende året av Sidkia, kongen av Juda, som var det attende året av Nebukadnesar.

  • Jer 38:5
    72%

    5Kongen Sidkia svarte: Se, han er i deres hånd, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.

  • Jer 21:1
    72%

    1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pashur, sønn av Malkia, og Sefanja, sønn av Ma'aseja, presten, til ham og sa:

  • Jer 36:31
    72%

    31Og jeg vil straffe ham og hans slekt og hans tjenere for deres synd. Jeg vil la komme over dem, over innbyggerne i Jerusalem og over mennene i Juda all den ulykken jeg har uttalt mot dem, men de ville ikke høre.

  • 2 Kong 13:2
    72%

    2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde; han gikk ikke bort fra dem.

  • 2 Krøn 12:14
    72%

    14Og han gjorde det onde, fordi han ikke forberedte sitt hjerte til å søke Herren.

  • Jer 32:3
    71%

    3For Sidkia, kongen av Juda, hadde stengt ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hånden til kongen av Babylon, og han skal ta den.

  • 2 Krøn 32:25-26
    2 vers
    71%

    25Men Hiskia gjengjeldte ikke til fordel det som var gjort for ham; for hans hjerte ble stolt. Derfor kom det vrede over ham, Juda og Jerusalem.

    26Men Hiskia ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og Jerusalems innbyggere, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.

  • Jer 36:1
    71%

    1Det skjedde i det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda, at dette ordet kom til Jeremia fra Herren, som sa:

  • Jer 34:1-2
    2 vers
    71%

    1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hæren hans, samt alle rikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og alle byene deromkring, og sa:

    2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild.

  • 2 Kong 24:1
    71%

    1I hans dager kom Nebukadnesar, Babels konge, og gjorde Jehoiakim til sin tjener i tre år. Deretter vendte han seg og gjorde opprør mot ham.

  • 2 Kong 14:24
    71%

    24Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne: han vendte seg ikke bort fra alle syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde.

  • Jer 19:15
    71%

    15Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg vil føre over denne byen og over alle dens byer all den ulykke som jeg har sagt om den, fordi de har gjort sine nakkene harde for ikke å høre mine ord.

  • 1 Kong 22:52
    71%

    52Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte sin far og mors og Jeroboam, Nebats sønns vei, han som fikk Israel til å synde.

  • Jer 21:3
    71%

    3Jeremia sa da til dem: «Så skal dere si til Sidkia:

  • Jer 40:2
    70%

    2Høvdingen over livvakten tok Jeremia til side og sa til ham: Herren din Gud har uttalt denne ulykke over dette stedet.

  • 2 Krøn 12:12
    70%

    12Og når han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg bort fra ham, så han ikke skulle ødelegge ham fullstendig; og også i Juda gikk det godt.

  • 2 Krøn 34:26
    70%

    26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’

  • Jer 32:5
    70%

    5Og han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til jeg besøker ham, sier Herren. Om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke ha fremgang.

  • Jer 26:12
    70%

    12Da talte Jeremia til alle høvdingene og til hele folket og sa: Herren sendte meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.

  • Jer 37:17
    70%

    17Så sendte kong Sidkia og tok ham ut, og spurte kongen ham hemmelig i sitt hus, og sa: Er det noe ord fra Herren? Og Jeremia sa: Det er; for han sa: Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon.

  • Jer 38:14
    70%

    14Deretter sendte kong Sidkia bud og hentet profeten Jeremia til seg ved den tredje inngang i Herrens hus. Og kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe, skjul ikke noe for meg.

  • 2 Krøn 33:2
    70%

    2Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, lik de motbydelige handlingene til hedningene som Herren hadde drevet ut foran Israels barn.

  • Jer 36:8
    70%

    8Og Baruk, sønn av Neria, gjorde alt det som profeten Jeremia hadde befalt ham, og leste fra boken Herrens ord i Herrens hus.

  • Dan 9:12
    70%

    12Og han har bekreftet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre over oss en stor ulykke. For under hele himmelen har det ikke blitt gjort som er gjort mot Jerusalem.