2 Kongebok 2:23
Så gikk han derfra opp mot Betel. Mens han gikk oppover veien, kom små barn ut av byen og gjorde narr av ham og sa: "Gå opp, du skalletopp; gå opp, du skalletopp."
Så gikk han derfra opp mot Betel. Mens han gikk oppover veien, kom små barn ut av byen og gjorde narr av ham og sa: "Gå opp, du skalletopp; gå opp, du skalletopp."
Derfra dro han opp til Betel. Mens han gikk opp langs veien, kom noen unge gutter ut av byen og hånte ham og sa til ham: Gå opp, ditt skallehode! Gå opp, ditt skallehode!
Derfra dro han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom det noen små gutter ut av byen og hånte ham og sa til ham: "Opp, skallhode! Opp, skallhode!"
Derfra dro han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom det smågutter ut av byen; de spottet ham og sa til ham: Dra opp, din skalle! Dra opp, din skalle!
Deretter dro han opp til Betel. Mens han gikk på veien, kom noen små gutter ut fra byen og gjorde narr av ham; de sa: 'Gå opp, skallet! Gå opp, skallet!'
Og han dro derfra til Betel; og da han gikk opp på veien, kom det unge gutter ut av byen og hånte ham og sa til ham: «Gå opp, du skallede; gå opp, du skallede.»
Han dro derfra opp til Betel, og mens han gikk på veien, kom noen smågutter ut fra byen og hånte ham. De sa: Kom deg opp, du skallete! Kom deg opp, du skallete!
Fra der dro han opp til Betel. Mens han gikk oppover veien, kom noen smågutter ut fra byen og ertet ham og ropte: "Kom deg opp, flattopp! Kom deg opp, flattopp!"
Fra der gikk han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom noen små barn ut av byen og hånte ham, og ropte: «Kom opp, din skalletopp! Kom opp, din skalletopp!»
Han dro derfra til Betel, og mens han gikk opp, kom små barn ut fra byen, hånet ham og sa: «Gå opp, du skalle; gå opp, du skalle!»
Fra der gikk han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom noen små barn ut av byen og hånte ham, og ropte: «Kom opp, din skalletopp! Kom opp, din skalletopp!»
Derfra gikk han opp til Betel. Mens han gikk opp langs veien, kom noen små gutter ut fra byen og hånet ham. De sa: «Kom opp her, din skallede!»
From there Elisha went up to Bethel. As he was walking along the road, some boys came out of the town and mocked him. 'Get out of here, baldy!' they said. 'Get out of here, baldy!'
Fra Jeriko gikk han opp til Betel. Mens han gikk på veien, kom noen små gutter ut av byen og spottet ham. De sa til ham: "Kom deg opp, din skalletopp! Kom deg opp, din skalletopp!"
Og han gik derfra op til Bethel; men der han gik op paa Veien, da kom der Smaadrenge ud af Staden og bespottede ham og sagde til ham: Kom op, du Skaldede! kom op, du Skaldede!
And he went up from thence unto Beth-el: and as he was going up by the way, there came forth little children out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou bald head; go up, thou bald head.
Han gikk derfra opp til Betel. Mens han var på vei, kom det noen barn ut av byen og spottet ham, ropte til ham: Gå opp, du flintskalle! Gå opp, du flintskalle!
And he went up from there to Bethel: and as he was going up by the way, there came forth little children out of the city, and mocked him, and said to him, Go up, you baldhead; go up, you baldhead.
Han dro derfra opp til Betel; og mens han var på vei opp, kom noen unge gutter ut av byen, og hånte ham og sa til ham: Gå opp, du snauhodede, gå opp, du snauhodede!
Derfra dro han opp til Betel. Mens han gikk på veien, kom noen små gutter ut av byen og hånte ham og sa: 'Gå opp, du flintskalle! Gå opp, du flintskalle!'
Han dro derfra til Betel; og mens han gikk opp, kom det unge gutter ut av byen og hånte ham og sa: Gå opp, din skalleting! Gå opp, din skalleting!
Derfra gikk han opp til Betel, og på veien kom noen smågutter fra byen og hånte ham og ropte: Gå opp, din barnsboy! Gå opp, din barnsboy!
And he went up{H5927} from thence unto Beth-el;{H1008} and as he was going up{H5927} by the way,{H1870} there came forth{H3318} young{H6996} lads{H5288} out of the city,{H5892} and mocked{H7046} him, and said{H559} unto him, Go up,{H5927} thou baldhead;{H7142} go up,{H5927} thou baldhead.{H7142}
And he went up{H5927}{(H8799)} from thence unto Bethel{H1008}: and as he was going up{H5927}{(H8802)} by the way{H1870}, there came forth{H3318}{(H8804)} little{H6996} children{H5288} out of the city{H5892}, and mocked{H7046}{(H8691)} him, and said{H559}{(H8799)} unto him, Go up{H5927}{(H8798)}, thou bald head{H7142}; go up{H5927}{(H8798)}, thou bald head{H7142}.
And he wete vp towarde Bethel. And as he was goynge vp by the waye, there came litle boyes out of the cite, and mocked him, & sayde: Come vp here thou balde heade, come vp here thou balde heade.
And he went vp from thence vnto Beth-el; as he was going vp the way, litle children came out of the citie, and mocked him, and saide vnto him, Come vp, thou balde head, come vp, thou balde head.
And he went vp from thence vnto Bethel: And as he was going vp the way, there came litle children out of the citie, and mocked him, & saide vnto him: Go vp thou balde head, go vp thou balde head.
And he went up from thence unto Bethel: and as he was going up by the way, there came forth little children out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou bald head; go up, thou bald head.
He went up from there to Bethel; and as he was going up by the way, there came forth young lads out of the city, and mocked him, and said to him, Go up, you baldy; go up, you baldhead.
And he goeth up thence to Beth-El, and he is going up in the way, and little youths have come out from the city, and scoff at him, and say to him, `Go up, bald-head! go up, bald-head!'
And he went up from thence unto Beth-el; and as he was going up by the way, there came forth young lads out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou baldhead; go up, thou baldhead.
And he went up from thence unto Beth-el; and as he was going up by the way, there came forth young lads out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou baldhead; go up, thou baldhead.
Then from there he went up to Beth-el; and on his way, some little boys came out from the town and made sport of him, crying, Go up, old no-hair! go up, old no-hair!
He went up from there to Bethel. As he was going up by the way, some youths came out of the city and mocked him, and said to him, "Go up, you baldy! Go up, you baldhead!"
He went up from there to Bethel. As he was traveling up the road, some young boys came out of the city and made fun of him, saying,“Go on up, baldy! Go on up, baldy!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Han snudde seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Da kom det ut to binner fra skogen og rev i hjel førtito av barna.
25 Derfra dro han til Karmelfjellet, og derfra vendte han tilbake til Samaria.
22 Og vannet ble helbredet til denne dag, etter det ordet Elisja hadde talt.
2 Han har gått opp til Bajith og til Dibon, de høyere stedene, for å gråte. Moab skal klage over Nebo og over Medeba; på alle deres hoder skal det være skallethet, og alle skjegg skal være klippet av.
31 Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.
32 Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann foran seg, men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, lukk døren og hold ham tilbake ved døren. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham?
3 Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Reis deg, gå opp og møt kongens budbringere fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baalzebub, guden i Ekron?
4 Derfor sier Herren: Du skal ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø. Og Elia dro av sted.
5 Da budbringene vendte tilbake til ham, spurte han dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?
6 De svarte ham: En mann kom opp og møtte oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baalzebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø.
7 Han spurte dem: Hvordan så denne mannen ut som kom opp og møtte dere og sa disse ordene til dere?
8 De svarte ham: Han var en mann med mye hår og med et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
9 Så sendte kongen en høvedsmann over femti med hans femti menn til ham. Han gikk opp til Elia, som satt på toppen av en ås, og sa til ham: Du gudsmann, kongen har sagt: Kom ned!
27 Midt på dagen hånte Elia dem og sa: Rop høyere! For han er en gud; enten er han opptatt, eller er han på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
1 Da tiden kom for at Herren skulle ta opp Elias til himmelen i en stormvind, gikk Elias med Elisja fra Gilgal.
2 Elias sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.
3 Profetsønnene som var i Betel, kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det, vær stille!"
16 Gjør deg naken, klipp deg skallet for de barn du har kjær. Gjør deg skallet som en ørn, for de er gått bort i fangenskap fra deg.
13 Han tok opp Elias' kappe som hadde falt av ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
14 Han tok Elias' kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias' Gud?" Da han også hadde slått på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15 Da profetsønnene i Jeriko så ham på avstand, sa de: "Elias' ånd hviler på Elisja." Og de kom for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham.
16 De sa til ham: "Se nå, her er det femti sterke menn blant dine tjenere; la dem gå og lete etter din herre. Kanskje har Herrens Ånd løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal." Men han svarte: "Dere skal ikke sende noen."
17 Men da de presset ham til han skammet seg, sa han: "Send dem." Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
18 Da de kom tilbake til ham, mens han fortsatt var i Jeriko, sa han til dem: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?"
18 Da barnet var blitt stort, gikk han en dag ut til sin far hos høstarbeiderne.
19 Han sa til sin far: "Hodet mitt, hodet mitt." Faren sa til en tjener: "Bær ham til hans mor."
10 Så han gikk en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han kom til Betel.
11 I Betel bodde det en gammel profet, og hans sønner kom og fortalte ham om alt Guds mann hadde gjort den dagen i Betel, og ordene han hadde talt til kongen, fortalte de også til sin far.
12 Deres far spurte dem: Hvilken vei gikk han? For sønnene hadde sett hvilken vei Guds mann som kom fra Juda hadde dratt.
15 Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, vær ikke redd ham. Elia reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
29 Da sa han til Gehasi: "Bind opp kjortelen din, ta min stav i hånden og gå. Om du møter noen, så hils ikke på dem, og om noen hilser på deg, så svar dem ikke. Legg staven min på guttens ansikt."
18 Da de kom ned til ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Og etter Elias' ord slo han dem med blindhet.
12 Så reiste han seg og dro og kom til Samaria. På veien, ved gjeternes skjæringssted,
7 Og han tok til å si sitt budskap og sa: Fra Aram førte Balak meg hit, Moabs konge fra de østlige fjellene, og sa: Kom, forbann meg Jakob, og kom, tal ondt om Israel.
10 Så gikk sendebudene fra by til by gjennom landet til Efraim og Manasse, helt til Sebulon, men de lo dem til skamme og hånet dem.
11 Da de gikk opp bakken til byen, møtte de noen unge jenter som gikk ut for å hente vann. De spurte dem: «Er seeren her?»
38 Profeten dro, og ventet på kongen ved veien, og forkledte seg med aske over ansiktet.
31 Gehasi dro foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller lyd. Derfor dro han tilbake for å møte ham og fortalte ham: "Gutten har ikke våknet."
11 Igjen sendte kongen en annen høvedsmann over femti med hans femti menn. Han svarte og sa til ham: Du gudsmann, slik har kongen sagt: Kom ned raskt!
14 Da dro han fra Elisa og kom til sin Herre, som spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg at du skal bli frisk.
23 Han dro da til Naiot i Rama, og Guds Ånd kom over ham også. Han gikk og profeterte helt til han kom til Naiot i Rama.
20 Han forlot oksene, løp etter Elia og sa: «La meg få kysse min far og min mor, så skal jeg følge deg.» Elia svarte: «Gå tilbake igjen, for hva har jeg gjort deg?»
23 Han sa: "Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."
17 Han sa: "Hva er det for et minnesmerke jeg ser?" Mennene fra byen svarte: "Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du har gjort mot Betels alter."
12 Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret.
11 Mens de fortsatt gikk og snakket, kom plutselig en ildvogn og ildhester, og skilte dem fra hverandre. Elias steg opp til himmelen i en stormvind.
19 Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet hvor han bodde, og la ham på sin seng.
20 Så ropte han til Herren og sa: Herre min Gud, hvorfor har du også brakt ondt over denne enken jeg bor hos, slik at hennes sønn er død?
13 Og Balak sa til ham: Kom, jeg ber deg, med meg til et annet sted hvorfra du kan se dem: du skal bare se den ytterste delen av dem, og ikke se dem alle: forbann dem derfra for meg.
13 Mens David og hans menn gikk veien, gikk Sjimi på skråningen av åsen mot ham, og han forbannet mens han gikk, kastet steiner mot ham og kastet støv.