Daniel 6:13
Da svarte de og sa foran kongen: Daniel, som er en av Judas bortførte, bryr seg ikke om deg, konge, eller forordningen du har undertegnet, men gjør sine bønner tre ganger om dagen.
Da svarte de og sa foran kongen: Daniel, som er en av Judas bortførte, bryr seg ikke om deg, konge, eller forordningen du har undertegnet, men gjør sine bønner tre ganger om dagen.
Da sa de til kongen: Daniel, han som er blant de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om påbudet du har underskrevet; han ber tre ganger om dagen.
Så gikk de fram og sa til kongen om forbudet: Har ikke du undertegnet et påbud om at hver den som innen tretti dager ber til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Saken står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
Så gikk de fram og sa til kongen angående forbudet: «Har ikke du underskrevet et forbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Saken står fast, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
Så kom de fram for kongen og sa: 'Har du ikke utstedt et forbud om at enhver som ber til noen gud eller menneske utenom deg, konge, innen tretti dager, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Dette forbudet står fast, ifølge loven til mederne og perserne, som ikke kan oppheves.'
Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er fra Juda, har ingen respekt for deg, konge, eller for dekretet du har signert; han ber sin bønn tre ganger om dagen.
Da gikk de til kongen og sa om kongens forbud: Har du ikke skrevet et forbud, at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Ja, det står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan brytes.
Så gikk de til kongen og sa: "Har du ikke skrevet et dekret om at enhver som ber en bønn til noen annen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen?" Kongen svarte: "Dette er sikkert etter loven fra Medien og Perserne, som ikke kan forandres."
Da svarte de konge og sa: Denne Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om dekretet du har skrevet under, men ber tre ganger om dagen.
Så svarte de og sa: 'Daniel, som er blant de bortførte fra Juda, tar ikke hensyn til deg, o konge, eller til den forskriften du har fastsatt; han fremsender sin bønn tre ganger om dagen.'
Da svarte de konge og sa: Denne Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om dekretet du har skrevet under, men ber tre ganger om dagen.
De svarte og sa til kongen: "Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen ære for deg, konge, eller for forbudet du har skrevet under. Tre ganger daglig ber han sin bønn."
So they approached the king and said, 'Did you not sign a decree that for thirty days, anyone who petitions any god or man except you, O king, will be thrown into the lions’ den?' The king answered, 'The decree stands, in accordance with the law of the Medes and Persians, which cannot be repealed.'
Så gikk de frem og talte til kongen om kongens forordning: 'Har du ikke undertegnet et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Saken er riktig, ifølge loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.'
Da kom de frem og sagde for Kongen om Kongens Forbud: Haver du ikke ladet forfatte et Forbud, at hvert Menneske, som begjærer (Noget) af nogen Gud eller noget Menneske i tredive Dage, uden af dig, o Konge! skulde kastes i Løvekulen? Kongen svarede og sagde: Det Ord er fast, efter de Meders og Persers Lov, som ikke maa overtrædes.
Then answered they and said before the king, That niel, which is of the children of the captivity of Juh, regardeth not thee, O king, nor the decree that thou hast signed, but maketh his petition three times a y.
Da svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, respekterer hverken deg, konge, eller den bestemmelse du har underskrevet, men gjør sin bønn tre ganger om dagen.
Then they answered and said before the king, That Daniel, who is of the children of the captivity of Judah, does not regard you, O king, nor the decree that you have signed, but makes his petition three times a day.
Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller forbudet du har underskrevet, men han ber sine bønner tre ganger om dagen.
De svarte og sa til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, har ikke vist deg, konge, noen respekt, ei heller til dekretet du har skrevet under, og tre ganger om dagen ber han sin bønn.'
Deretter svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller dekretet du har underskrevet, men ber tre ganger om dagen.
Så gikk de fram for kongen og sa: O konge, har du ikke signert en befaling om at enhver som ber til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, konge, i tretti dager, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er fastsatt i henhold til medernes og persernes lov som ikke kan oppheves.
Then{H116} answered{H6032} they and said{H560} before{H6925} the king,{H4430} That Daniel,{H1841} who is of{H4481} the children{H1123} of the captivity{H1547} of Judah,{H3061} regardeth{H7761} not{H3809} thee,{H5922} O king,{H4430} nor the interdict{H633} that thou hast signed,{H7560} but maketh{H1156} his petition{H1159} three{H8532} times{H2166} a day.{H3118}
Then{H116} answered{H6032}{(H8754)} they and said{H560}{(H8750)} before{H6925} the king{H4430}, That Daniel{H1841}, which is of{H4481} the children{H1123} of the captivity{H1547} of Judah{H3061}, regardeth{H7761}{(H8754)}{H2942} not{H3809} thee{H5922}, O king{H4430}, nor the decree{H633} that thou hast signed{H7560}{(H8754)}, but maketh{H1156}{(H8750)} his petition{H1159} three{H8532} times{H2166} a day{H3118}.
Then answered they, and sayde vnto the kynge: Daniel one of the presoners of Iuda (O kynge) regardeth nether the ner thy statute, that thou hast made, but maketh his peticion thre tymes a daye.
Then answered they, and sayd vnto the King, This Daniel which is of the children of the captiuitie of Iudah, regardeth not thee, O King, nor the decree, that thou hast sealed, but maketh his petition three times a day.
Then aunswered they, and saide vnto the king: This Daniel which is of the children of the captiuitie of Iuda, O king, regardeth neither thee, nor thy decree that thou hast sealed: but maketh his petition three times a day.
Then answered they and said before the king, That Daniel, which [is] of the children of the captivity of Judah, regardeth not thee, O king, nor the decree that thou hast signed, but maketh his petition three times a day.
Then answered they and said before the king, That Daniel, who is of the children of the captivity of Judah, doesn't regard you, O king, nor the interdict that you have signed, but makes his petition three times a day.
Then they have answered, yea, they are saying before the king, that, `Daniel, who `is' of the sons of the Removed of Judah, hath not placed on thee, O king, `any' regard, nor on the interdict that thou hast signed, and three times in a day he is seeking his petition.'
Then answered they and said before the king, That Daniel, who is of the children of the captivity of Judah, regardeth not thee, O king, nor the interdict that thou hast signed, but maketh his petition three times a day.
Then answered they and said before the king, That Daniel, who is of the children of the captivity of Judah, regardeth not thee, O king, nor the interdict that thou hast signed, but maketh his petition three times a day.
Then they came near before the king and said, O King, have you not put your name to an order that any man who makes a request to any god or man but you, O King, for thirty days, is to be put into the lions' hole? The king made answer and said, The thing is fixed by the law of the Medes and Persians which may not come to an end.
Then answered they and said before the king, That Daniel, who is of the children of the captivity of Judah, doesn't respect you, O king, nor the decree that you have signed, but makes his petition three times a day.
Then they said to the king,“Daniel, who is one of the captives from Judah, pays no attention to you, O king, or to the edict that you issued. Three times daily he offers his prayer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Da søkte forstanderne og fyrsterne å finne en anledning mot Daniel i saker angående riket, men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil, fordi han var trofast, og det ikke ble funnet noen skyld eller feil i ham.
5 Da sa disse menn: Vi skal ikke finne noen grunn til anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner det i forhold til hans Guds lov.
6 Så samlet forstanderne og fyrsterne seg til kongen, og sa til ham: Kong Darius, må du leve evig!
7 Alle forstanderne i riket, stattholderne og fyrsterne, rådgiverne og kapteinene har blitt enige om å etablere et kongelig påbud og utstede en fast forordning, at den som i løpet av tretti dager ber til noen gud eller person bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
8 Nå, konge, stadfest forordningen og skriv under skriftet, så det ikke forandres, i samsvar med medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
9 Så skrev kong Darius under skriftet og forordningen.
10 Da Daniel visste at skriftet var blitt undertegnet, gikk han inn i sitt hus; og med vinduene åpne i sitt kammer mot Jerusalem, bøyde han seg ned på sine knær tre ganger om dagen, og ba og takket sin Gud, som han alltid hadde gjort.
11 Da stevnet disse mennene sammen, og fant Daniel be for og be om nåde fra sin Gud.
12 Så nærmet de seg og talte til kongen om kongens forordning: Har du ikke undertegnet en forordning om at enhver som i løpet av tretti dager ber en bønn til noen gud eller person bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Saken er sann, ifølge medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
14 Da kongen hørte disse ord, ble han meget bekymret for sin del, og satte sitt hjerte på Daniel for å redde ham; og han anstrengte seg inntil solen gikk ned for å redde ham.
15 Deretter samlet disse mennene seg til kongen og sa til kongen: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen forordning eller vedtak som kongen bestemmer, kan forandres.
16 Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
17 En stein ble brakt, og lagt på munnens åpning til hulen; og kongen satte sin signetring, og sine herrers segl, for at hensikten ikke skulle forandres med Daniel.
13 Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: «Er du den Daniel fra Judas bortførte barn, som kongen min far førte fra Juda?
15 Han svarte og sa til Arjok, kongens kaptein: Hvorfor er dekretet så forhastet fra kongen? Da gjorde Arjok saken kjent for Daniel.
16 Så gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tolkningen.
17 Da gikk Daniel til sitt hus og gjorde saken kjent for Hananja, Mishael og Asarja, hans følgesvenner,
18 at de skulle søke barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og hans venner ikke skulle omkomme sammen med de andre vise mennene i Babylon.
12 Det er noen jødiske menn som du har satt til å styre provinsen Babylon, nemlig Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse menn, konge, bryr seg ikke om deg. De tjener ikke dine guder, og de tilber ikke det gylne bildet som du har satt opp.
13 Da ble Nebukadnesar sint og befalte at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres fram for ham. Så kom disse mennene fram for kongen.
14 Nebukadnesar talte til dem: Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke tjener mine guder og ikke tilber det gylne bildet som jeg har satt opp?
19 Tidlig neste morgen, stod kongen opp i morgenlyset og skyndte seg til løvehulen.
20 Og da han kom nær hulen, ropte han med en klagende røst til Daniel. Kongen talte og sa til Daniel: O Daniel, tjeneren til den levende Gud, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?
21 Da sa Daniel til kongen: O konge, må du leve evig!
17 Da svarte Daniel og sa foran kongen: «La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen. Dog vil jeg lese skriften for kongen og kunngjøre ham tydningen.
26 Jeg utsteder en forordning, at i hvert herredømme av mitt rike skal folk skjelve og frykte foran Daniels Gud; for han er den levende Gud, og konstant for alltid, og hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme vil vare til slutten.
27 Han redder og befrir, og han gjør tegn og under på himmelen og på jorden, han som har reddet Daniel fra løvenes kraft.
28 Så denne Daniel blomstret under Darius' styre, og i perseren Kyros' regjeringstid.
8 Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for å ikke gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk, og han ba hoffsjefen om at han ikke måtte gjøre seg uren.
10 Hoffsjefen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se dere med dårligere utseende enn de andre unge mennene på deres alder? Dere ville sette mitt liv i fare for kongen.
11 Da sa Daniel til tilsynsmannen, som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja,
1 Det behaget Darius å sette over riket ett hundre og tjue fyrster, som skulle være over hele riket;
2 og over dem tre forstandere, hvorav Daniel var den første, for at fyrsterne skulle avlegge regnskap til dem, og kongen ikke lide skade.
19 Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor sto de foran kongen.
28 Da talte Nebukadnesar og sa: Velsignet være guden til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som sendte sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham. De forandret kongens befaling og overgav sine kropper, så de ikke skulle tjene eller tilbe noen gud, unntatt deres egen Gud.
29 Derfor gir jeg en befaling om at enhver som tilhører alle folk, nasjoner og tungemål, som sier noe mot guden til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, skal hogges i stykker, og deres hus skal gjøres til en ruinhaug. For det finnes ingen annen gud som kan redde slik.
24 Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise mennene i Babylon: han gikk inn og sa slik til ham; ødelegg ikke de vise mennene i Babylon: før meg inn for kongen, og jeg skal vise kongen tolkningen.
25 Da førte Arjok Daniel raskt inn foran kongen, og sa slik til ham: Jeg har funnet en mann blant de jødiske fangene, som vil gjøre kongen kjent med tolkningen.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som var kalt Belteshasar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen som jeg hadde sett, og dens tolkning?
27 Daniel svarte foran kongen og sa: Hemmeligheten som kongen krever, kan ikke de vise menn, stjernetyderne, magikerne eller spåmennene vise kongen;
23 Da ble kongen meget glad for ham, og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Så Daniel ble løftet opp av hulen, og ingen skade ble funnet på ham, fordi han trodde på sin Gud.
24 Så befalte kongen, og de brakte de mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner; og løvene overmannet dem, og brøt alle deres ben i stykker før de nådde bunnen av hulen.
49 Da ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak, og Abed-Nego til å styre provinsens saker i Babylon; men Daniel ble værende ved kongens hoff.
16 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte og sa til kongen: Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg på dette.
13 Og dekretet gikk ut om at de vise mennene skulle drepes; og de søkte Daniel og hans venner for å drepe dem.
10 Slik at de kan frembære ofre av velbehagelig duft til himmelens Gud og be for kongens liv og hans sønner.
46 Så falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt, tilbad Daniel, og befalte at man skulle gi ham en offergave og behagelig røkelse.
47 Kongen svarte Daniel og sa: I sannhet, din Gud er guders Gud, kongenes Herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, fordi du kunne åpenbare denne hemmeligheten.
6 Blant dem var noen av Judas barn: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
18 Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe det gylne bildet som du har satt opp.