Daniel 5:13
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: «Er du den Daniel fra Judas bortførte barn, som kongen min far førte fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: «Er du den Daniel fra Judas bortførte barn, som kongen min far førte fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, førte hit?
Så ble Daniel ført fram for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda som kongen, min far, førte hit fra Juda?
Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel, ‘Er du Daniel, en av de jødiske fangene som kongen min far førte hit fra Juda?’
Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: "Er du den Daniel fra fangenskapet i Juda, som min far kongen hentet ut fra Juda?"
Da ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til Daniel: Er du den Daniel som er blant de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongens nærvær. Kongen talte og sa til Daniel: 'Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, førte fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av fangene fra Juda som min far kongen førte hit fra Juda?
Da ble Daniel ført frem for kongen, som spurte: «Er du den Daniel, som du er – en av Judaens fanger, som kong min far førte ut av jødenes land?»
Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av fangene fra Juda som min far kongen førte hit fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel: 'Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far kongen førte hit fra Juda?
So Daniel was brought before the king, and the king said to him, 'Are you Daniel, one of the exiles from Judah, whom my father the king brought from Judah?'
Da ble Daniel ført inn for kongen, og kongen talte og sa til ham: «Er du den Daniel, en av de bortførte judaittene som min far førte hit fra Juda?»
Da blev Daniel ført op for Kongen; (og) Kongen svarede og sagde til Daniel: Er du den Daniel, som er af de bortførte Børn af Juda, hvilke Kongen, min Fader, lod føre fra Juda?
Then was niel brought in before the king. And the king spake and said unto niel, Art thou that niel, which art of the children of the captivity of Juh, whom the king my father brought out of Jewry?
Da ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er en av de bortførte fra Juda, som kongen min far førte ut fra Juda?
Then was Daniel brought in before the king. And the king spoke and said to Daniel, "Are you that Daniel, who is one of the captives of Judah, whom the king my father brought out of Judah?
Så ble Daniel ført frem for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er av de bortførte jødene, som kongen min far førte hit fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen sa til Daniel: 'Du er den Daniel som er blant de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda.
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, tok med fra Juda?
Så førte de Daniel inn for kongen, og kongen sa til Daniel: «Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far førte hit fra Juda?»
Then{H116} was Daniel{H1841} brought in{H5954} before{H6925} the king.{H4430} The king{H4430} spake{H6032} and said{H560} unto Daniel,{H1841} Art thou{H607} that Daniel,{H1841} who art of{H4481} the children{H1123} of the captivity{H1547} of Judah,{H3061} whom the king{H4430} my father{H2} brought{H858} out of{H4481} Judah?{H3061}
Then{H116} was Daniel{H1841} brought in{H5954}{(H8717)} before{H6925} the king{H4430}. And the king{H4430} spake{H6032}{(H8750)} and said{H560}{(H8750)} unto Daniel{H1841}, Art thou{H607} that Daniel{H1841}, which art of{H4481} the children{H1123} of the captivity{H1547} of Judah{H3061}, whom the king{H4430} my father{H2} brought{H858}{(H8684)} out of{H4481} Jewry{H3061}?
Then was Daniel brought before the kinge. So the kynge spake vnto Daniel, and sayde: Art thou that Daniel, one off the presoners of Iuda, whom my father the kynge brought out of Iewry?
Then was Daniel brought before the King, and the King spake and sayd vnto Daniel, Art thou that Daniel, which art of the children of the captiuitie of Iudah, whom my father the King brought out of Iewrie?
Then was Daniel brought before the king: so the king spake vnto Daniel, and sayde, Art thou that Daniel, whiche art of the children of the captiuitie of Iuda, whom my father the king brought out of Iurie?
Then was Daniel brought in before the king. [And] the king spake and said unto Daniel, [Art] thou that Daniel, which [art] of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Jewry?
Then was Daniel brought in before the king. The king spoke and said to Daniel, Are you that Daniel, who are of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Judah?
Then Daniel hath been caused to come up before the king; answered hath the king, and said to Daniel, `Thou art that Daniel who `art' of the sons of the Removed of Judah, whom the king my father brought in out of Judah?
Then was Daniel brought in before the king. The king spake and said unto Daniel, Art thou that Daniel, who art of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Judah?
Then was Daniel brought in before the king. The king spake and said unto Daniel, Art thou that Daniel, who art of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Judah?
Then they took Daniel in before the king; the king made answer and said to Daniel, So you are that Daniel, of the prisoners of Judah, whom my father took out of Judah.
Then was Daniel brought in before the king. The king spoke and said to Daniel, Are you that Daniel, who are of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Judah?
So Daniel was brought in before the king. The king said to Daniel,“Are you that Daniel who is one of the captives of Judah, whom my father the king brought from Judah?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Jeg takker deg og priser deg, du mine fedres Gud, som har gitt meg visdom og styrke, og har nå gjort kjent for meg hva vi ba av deg; for du har nå gjort kjent for oss kongens sak.
24 Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise mennene i Babylon: han gikk inn og sa slik til ham; ødelegg ikke de vise mennene i Babylon: før meg inn for kongen, og jeg skal vise kongen tolkningen.
25 Da førte Arjok Daniel raskt inn foran kongen, og sa slik til ham: Jeg har funnet en mann blant de jødiske fangene, som vil gjøre kongen kjent med tolkningen.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som var kalt Belteshasar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen som jeg hadde sett, og dens tolkning?
27 Daniel svarte foran kongen og sa: Hemmeligheten som kongen krever, kan ikke de vise menn, stjernetyderne, magikerne eller spåmennene vise kongen;
11 Det er en mann i ditt rike som har en hellig guds ånd i seg. I din fars dager ble lys og forstand og visdom, som gudene har, funnet hos ham. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham over magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene.
12 Fordi en utmerket ånd, kunnskap og forstand til å tyde drømmer, forklare gåter og løse opp i tvetydigheter ble funnet i denne Daniel, som kongen kalte Beltsasar. Nå la Daniel bli hentet, og han vil kunngjøre tydningen.»
17 Og disse fire unge mennene ga Gud kunnskap og innsikt i all skrift og visdom, og Daniel forstod alle syner og drømmer.
18 Ved slutten av de dagene som kongen hadde sagt at de skulle bringes inn, førte hoffsjefen dem inn for Nebukadnesar.
19 Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor sto de foran kongen.
20 I alle spørsmål om visdom og innsikt som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de spåmenn og magikere som var i hans hele rike.
21 Og Daniel ble værende til det første året av kong Kyros.
16 Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
13 Da svarte de og sa foran kongen: Daniel, som er en av Judas bortførte, bryr seg ikke om deg, konge, eller forordningen du har undertegnet, men gjør sine bønner tre ganger om dagen.
14 Da kongen hørte disse ord, ble han meget bekymret for sin del, og satte sitt hjerte på Daniel for å redde ham; og han anstrengte seg inntil solen gikk ned for å redde ham.
1 I det tredje året av Jójakims regjeringstid, kongen av Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret byen.
2 Og Herren gav Jójakim, kongen av Juda, i hans hånd sammen med en del av karene fra Guds hus, som han førte til Sinear-landet, til sin guds hus, og han satte karene inn i sin guds skattkammer.
3 Kongen talte til Aspenas, høvdingen over sine hoffmenn, om å føre noen av Israels barn, av kongens slekt og av fyrstene,
9 Gud hadde gitt Daniel velvilje og medfølelse hos hoffsjefen.
10 Hoffsjefen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se dere med dårligere utseende enn de andre unge mennene på deres alder? Dere ville sette mitt liv i fare for kongen.
11 Da sa Daniel til tilsynsmannen, som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja,
14 Jeg har hørt om deg at guders ånd er i deg, og at lys og forstand og en utmerket visdom er funnet hos deg.
15 Nå er vismennene, astrologene, ført inn for meg for at de skulle lese denne skriften og gjøre kjent for meg tydningen. Men de kunne ikke forklare saken.
16 Men jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger og løse opp i problemer. Nå, hvis du kan lese denne skriften og gjøre kjent for meg dens tydning, skal du bli kledd i purpur, få et kjede av gull om halsen og være den tredje herskeren i riket.»
17 Da svarte Daniel og sa foran kongen: «La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen. Dog vil jeg lese skriften for kongen og kunngjøre ham tydningen.
18 O konge, den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, et rike og storhet og herlighet og ære.
5 Kongen fastsatte dem en daglig del av sin kongelige mat og av vinen han drakk, for å oppfostre dem i tre år, slik at de til slutt kunne stå foran kongen.
6 Blant dem var noen av Judas barn: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7 Hoffsjefen ga dem nye navn: til Daniel ga han navnet Beltesassar, til Hananja, Sjadrak, til Misjael, Mesjak, og til Asarja, Abed-Nego.
8 Men til sist kom Daniel inn for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud, og i ham er de hellige guders ånd, og jeg fortalte drømmen for ham og sa:
9 Å Beltsasar, mester over magikerne, fordi jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg, fortell meg de synene jeg hadde i drømmen og dens tydning.
6 Han hadde blitt ført bort fra Jerusalem med de bortførte som ble ført bort med Jekonja, kongen av Juda, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort.
19 Tidlig neste morgen, stod kongen opp i morgenlyset og skyndte seg til løvehulen.
20 Og da han kom nær hulen, ropte han med en klagende røst til Daniel. Kongen talte og sa til Daniel: O Daniel, tjeneren til den levende Gud, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?
23 Da ble kongen meget glad for ham, og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Så Daniel ble løftet opp av hulen, og ingen skade ble funnet på ham, fordi han trodde på sin Gud.
47 Kongen svarte Daniel og sa: I sannhet, din Gud er guders Gud, kongenes Herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, fordi du kunne åpenbare denne hemmeligheten.
48 Da gjorde kongen Daniel stor, og ga ham mange store gaver, og gjorde ham til hersker over hele provinsen Babylon, og overhode for alle de vise mennene i Babylon.
49 Da ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak, og Abed-Nego til å styre provinsens saker i Babylon; men Daniel ble værende ved kongens hoff.
1 I det første året av Dareios, sønn av Ahasverus, av medernes ætt, som ble gjort til konge over babylonernes rike,
2 i det første året av hans regjering, forstod jeg, Daniel, ved bøker antallet av årene som Herrens ord til profeten Jeremia nevnte, at Jerusalem skulle ligge øde i sytti år.
13 Da ble Nebukadnesar sint og befalte at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres fram for ham. Så kom disse mennene fram for kongen.
14 Da svarte Daniel med klokskap og visdom til Arjok, kapteinen for kongens livvakt, som hadde gått ut for å drepe de vise mennene i Babylon.
15 Han svarte og sa til Arjok, kongens kaptein: Hvorfor er dekretet så forhastet fra kongen? Da gjorde Arjok saken kjent for Daniel.
16 Så gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tolkningen.
18 Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, har sett. Nå, du Beltsasar, forklar dens tydning, for alle vismennene i mitt kongerike er ikke i stand til å gi meg tydningen, men du kan, for i deg er de hellige guders ånd.
28 Så denne Daniel blomstret under Darius' styre, og i perseren Kyros' regjeringstid.
19 Da ble hemmeligheten avslørt for Daniel i en nattsyn. Da priste Daniel himmelens Gud.
11 Da stevnet disse mennene sammen, og fant Daniel be for og be om nåde fra sin Gud.
3 Denne Daniel utmerket seg blant forstanderne og fyrsterne, fordi en utmerket ånd var i ham; og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
6 Derfor ga jeg en befaling om at alle Babels vismenn skulle føres inn for meg, for at de kunne gi meg drømmens tydning.