Daniel 2:49
Da ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak, og Abed-Nego til å styre provinsens saker i Babylon; men Daniel ble værende ved kongens hoff.
Da ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak, og Abed-Nego til å styre provinsens saker i Babylon; men Daniel ble værende ved kongens hoff.
På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over styret i provinsen Babylon, men Daniel selv satt ved kongens port.
På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel; men Daniel ble selv ved kongens hoff.
På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel. Men Daniel ble ved kongens hoff.
Daniel ba kongen om å utnevne Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til oppsynsmenn over provinsen Babylon, mens Daniel selv forble ved kongens hoff.
Da ba Daniel kongen, og han satte Shadrach, Meshach, og Abednego over sakene i provinsen Babylon; men Daniel satt ved kongens port.
Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å administrere Babels rike, mens Daniel ble ved kongens hoff.
Daniel ba kongen om å utnevne Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å ta seg av administrasjonen i provinsen Babylon, men Daniel forble ved kongens hoff.
Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å styre over provinsen Babel; men Daniel satt ved kongens port.
Etter dette ba Daniel kongen, og han utnevnte Sadrak, Mesak og Abednego til å ha tilsyn med hele Babylons område, mens Daniel selv tok plass ved kongens port.
Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å styre over provinsen Babel; men Daniel satt ved kongens port.
Og Daniel ba kongen, og han overlot administrasjonen av provinsen Babel til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, mens Daniel ble værende ved kongens hoff.
At Daniel's request, the king appointed Shadrach, Meshach, and Abednego to manage the affairs of the province of Babylon, while Daniel remained in the king's court.
Daniel ba kongen, og han innsatte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å administere provinsen Babylon, mens Daniel selv ble ved kongens hoff.
Og Daniel begjærede af Kongen, og han beskikkede over Bestillingen i Babels Landskab Sadrach, Mesach og Abed-Nego; men Daniel (blev) i Kongens Port.
Then niel requested of the king, and he set Shadrach, Meshach, and Abed-nego, over the affairs of the province of Babylon: but niel sat in the gate of the king.
Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over forvaltningen av provinsen Babylon; men Daniel satt ved kongens port.
Then Daniel requested of the king, and he set Shadrach, Meshach, and Abednego over the affairs of the province of Babylon: but Daniel sat in the gate of the king.
Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over provinsens affærer i Babylon: men Daniel var ved kongens port.
Og Daniel ba kongen, som satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over forvaltningen av provinsen Babylon, mens Daniel ble ved kongens hoff.
Og Daniel ba kongen om, og han utnevnte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å ha styring over Babylons provins, mens Daniel var i kongens port.
På Daniels forespørsel ga kongen Shadrak, Meshak, og Abed-Nego ansvar over forvaltningen av Babels land; men Daniel ble hos kongen.
And Daniel{H1841} requested{H1156} of{H4481} the king,{H4430} and he appointed{H4483} Shadrach,{H7715} Meshach,{H4336} and Abed-nego,{H5665} over{H5922} the affairs{H5673} of the province{H4083} of Babylon:{H895} but Daniel{H1841} was in the gate{H8651} of the king.{H4430}
Then Daniel{H1841} requested{H1156}{(H8754)} of{H4481} the king{H4430}, and he set{H4483}{(H8745)} Shadrach{H7715}, Meshach{H4336}, and Abednego{H5665}, over{H5922} the affairs{H5673} of the province{H4083} of Babylon{H895}: but Daniel{H1841} sat in the gate{H8651} of the king{H4430}.
Now Daniel intreated the kynge for Sydrac, Misac and Abdenago, so that he made them rulers ouer all the offyces in the londe off Babilon: but Daniel himself remayned still in the courte by the kynge.
Then Daniel made request to the King, and hee set Shadrach, Meshach, and Abednego ouer the charge of the prouince of Babel: but Daniel sate in the gate of the King.
Then Daniel made request to the king, and he set Sidrach, Misach, and Abednego ouer the charge of the prouince of Babylon: but Daniel sate in the kinges gate.
Then Daniel requested of the king, and he set Shadrach, Meshach, and Abednego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel [sat] in the gate of the king.
Daniel requested of the king, and he appointed Shadrach, Meshach, and Abednego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel was in the gate of the king.
And Daniel hath sought from the king, and he hath appointed over the work of the province of Babylon, Shadrach, Meshach, and Abed-Nego, and Daniel `is' in the gate of the king.
And Daniel requested of the king, and he appointed Shadrach, Meshach, and Abed-nego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel was in the gate of the king.
And Daniel requested of the king, and he appointed Shadrach, Meshach, and Abed-nego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel was in the gate of the king.
And at Daniel's request, the king gave Shadrach, Meshach, and Abed-nego authority over the business of the land of Babylon: but Daniel was kept near the king's person.
Daniel requested of the king, and he appointed Shadrach, Meshach, and Abednego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel was in the gate of the king.
And at Daniel’s request, the king appointed Shadrach, Meshach, and Abednego over the administration of the province of Babylon. Daniel himself served in the king’s court.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46 Så falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt, tilbad Daniel, og befalte at man skulle gi ham en offergave og behagelig røkelse.
47 Kongen svarte Daniel og sa: I sannhet, din Gud er guders Gud, kongenes Herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, fordi du kunne åpenbare denne hemmeligheten.
48 Da gjorde kongen Daniel stor, og ga ham mange store gaver, og gjorde ham til hersker over hele provinsen Babylon, og overhode for alle de vise mennene i Babylon.
26 Deretter nærmet Nebukadnesar seg åpningen til den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjenere av den høyeste Gud, kom ut, kom hit! Så kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av ilden.
27 Satrapene, landshøvdingene og rådgiverne til kongen, samlet seg og så at ilden ikke hadde makt over kroppen til disse mennene; ikke et hår på deres hoder var svidd, deres klær var uberørte, og det luktet ikke engang røyk av dem.
28 Da talte Nebukadnesar og sa: Velsignet være guden til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som sendte sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham. De forandret kongens befaling og overgav sine kropper, så de ikke skulle tjene eller tilbe noen gud, unntatt deres egen Gud.
29 Derfor gir jeg en befaling om at enhver som tilhører alle folk, nasjoner og tungemål, som sier noe mot guden til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, skal hogges i stykker, og deres hus skal gjøres til en ruinhaug. For det finnes ingen annen gud som kan redde slik.
30 Så fremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babylon.
12 Det er noen jødiske menn som du har satt til å styre provinsen Babylon, nemlig Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse menn, konge, bryr seg ikke om deg. De tjener ikke dine guder, og de tilber ikke det gylne bildet som du har satt opp.
13 Da ble Nebukadnesar sint og befalte at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres fram for ham. Så kom disse mennene fram for kongen.
14 Nebukadnesar talte til dem: Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke tjener mine guder og ikke tilber det gylne bildet som jeg har satt opp?
17 Og disse fire unge mennene ga Gud kunnskap og innsikt i all skrift og visdom, og Daniel forstod alle syner og drømmer.
18 Ved slutten av de dagene som kongen hadde sagt at de skulle bringes inn, førte hoffsjefen dem inn for Nebukadnesar.
19 Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor sto de foran kongen.
20 I alle spørsmål om visdom og innsikt som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de spåmenn og magikere som var i hans hele rike.
1 Det behaget Darius å sette over riket ett hundre og tjue fyrster, som skulle være over hele riket;
2 og over dem tre forstandere, hvorav Daniel var den første, for at fyrsterne skulle avlegge regnskap til dem, og kongen ikke lide skade.
3 Denne Daniel utmerket seg blant forstanderne og fyrsterne, fordi en utmerket ånd var i ham; og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
11 Da sa Daniel til tilsynsmannen, som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja,
20 Han befalte noen av de sterkeste mennene i hæren sin å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
1 Kong Nebukadnesar laget en billedstøtte av gull, som var seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp på Durasletten i provinsen Babylon.
2 Kong Nebukadnesar sendte ut bud for å samle satrapene, landshøvdingene, guvernørene, rådgiverne, skattkammermestrene, dommerne, domsfullbyrderne og alle herskerne i provinsene til innvielsen av bildet som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
3 Da samlet satrapene, landshøvdingene, guvernørene, rådgiverne, skattkammermestrene, dommerne, domsfullbyrderne og alle herskerne i provinsene seg til innvielsen av bildet som Nebukadnesar hadde satt opp. De stilte seg foran bildet som Nebukadnesar hadde satt opp.
16 Så gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tolkningen.
17 Da gikk Daniel til sitt hus og gjorde saken kjent for Hananja, Mishael og Asarja, hans følgesvenner,
18 at de skulle søke barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og hans venner ikke skulle omkomme sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19 Da ble hemmeligheten avslørt for Daniel i en nattsyn. Da priste Daniel himmelens Gud.
5 Kongen fastsatte dem en daglig del av sin kongelige mat og av vinen han drakk, for å oppfostre dem i tre år, slik at de til slutt kunne stå foran kongen.
6 Blant dem var noen av Judas barn: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7 Hoffsjefen ga dem nye navn: til Daniel ga han navnet Beltesassar, til Hananja, Sjadrak, til Misjael, Mesjak, og til Asarja, Abed-Nego.
8 Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for å ikke gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk, og han ba hoffsjefen om at han ikke måtte gjøre seg uren.
9 Gud hadde gitt Daniel velvilje og medfølelse hos hoffsjefen.
29 Da befalte Belsasar, og de kledde Daniel i purpur og satte et kjede av gull om halsen hans, og de utropte en kunngjøring om at han skulle være den tredje herskeren i riket.
13 Da svarte de og sa foran kongen: Daniel, som er en av Judas bortførte, bryr seg ikke om deg, konge, eller forordningen du har undertegnet, men gjør sine bønner tre ganger om dagen.
24 Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise mennene i Babylon: han gikk inn og sa slik til ham; ødelegg ikke de vise mennene i Babylon: før meg inn for kongen, og jeg skal vise kongen tolkningen.
25 Da førte Arjok Daniel raskt inn foran kongen, og sa slik til ham: Jeg har funnet en mann blant de jødiske fangene, som vil gjøre kongen kjent med tolkningen.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som var kalt Belteshasar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen som jeg hadde sett, og dens tolkning?
16 Men jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger og løse opp i problemer. Nå, hvis du kan lese denne skriften og gjøre kjent for meg dens tydning, skal du bli kledd i purpur, få et kjede av gull om halsen og være den tredje herskeren i riket.»
17 Da svarte Daniel og sa foran kongen: «La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen. Dog vil jeg lese skriften for kongen og kunngjøre ham tydningen.
22 Det var på grunn av kongens strenge befaling, og fordi ovnen ble opphetet så voldsomt, at flammene drepte de mennene som løftet Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego.
23 Men disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, ble kastet bundet midt i den brennende ildovnen.
24 Da ble kong Nebukadnesar forbløffet og reiste seg raskt opp. Han talte og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i den brennende ilden? De svarte og sa til kongen: Ja, det gjorde vi, konge.
11 Det er en mann i ditt rike som har en hellig guds ånd i seg. I din fars dager ble lys og forstand og visdom, som gudene har, funnet hos ham. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham over magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene.
12 Fordi en utmerket ånd, kunnskap og forstand til å tyde drømmer, forklare gåter og løse opp i tvetydigheter ble funnet i denne Daniel, som kongen kalte Beltsasar. Nå la Daniel bli hentet, og han vil kunngjøre tydningen.»
13 Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: «Er du den Daniel fra Judas bortførte barn, som kongen min far førte fra Juda?
13 Og dekretet gikk ut om at de vise mennene skulle drepes; og de søkte Daniel og hans venner for å drepe dem.
14 Da svarte Daniel med klokskap og visdom til Arjok, kapteinen for kongens livvakt, som hadde gått ut for å drepe de vise mennene i Babylon.
11 Da stevnet disse mennene sammen, og fant Daniel be for og be om nåde fra sin Gud.
7 Alle forstanderne i riket, stattholderne og fyrsterne, rådgiverne og kapteinene har blitt enige om å etablere et kongelig påbud og utstede en fast forordning, at den som i løpet av tretti dager ber til noen gud eller person bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
16 Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.