Alle forstanderne i riket, stattholderne og fyrsterne, rådgiverne og kapteinene har blitt enige om å etablere et kongelig påbud og utstede en fast forordning, at den som i løpet av tretti dager ber til noen gud eller person bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Alle rikets forvaltere, stattholdere, landshøvdinger, rådsherrer og hærførere har rådført seg og blitt enige om å fastsette en kongelig forordning og utstede et strengt påbud: at den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Så stormet forvalterne og satrapene inn til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
Da trengte forvalterne og satrapene seg sammen fram for kongen og sa til ham: «Kongen, lev evig!»
De kom så til kongen og sa: 'Kongen Darius, må du leve lenge!'
Alle lederne i riket, guvernørene, fyrsterne, rådgiverne og kapteinene, har blitt enige om å opprette en kongelig lov og lage et fast dekret, at den som ber til noen Gud eller menneske i tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Forstanderne og satrapene kom samlet til kongen og sa: Kong Darius, leve evig!
Så kom riksrådene og satrapene sammen for å møte kongen og sa: "Leve kong Darius for evig!
Alle riksrådene i kongeriket, guvernørene, stattholderne, rådgiverne og høvdingene har blitt enige om å fastsette en kongelig lov og gi en fast forordning om at den som i løpet av tretti dager fremsetter en bønn til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Alle de overordnede i riket, guvernørene, fyrstene, rådgiverne og kaptajnene hadde rådført seg for å fastsette en kongelig forskrift og avgi en ubøyelig befaling: at enhver som ber en bønn til hvilken som helst gud eller mann innen tretti dager – unntatt deg, o konge – skal kastes i løvehulen.
Alle riksrådene i kongeriket, guvernørene, stattholderne, rådgiverne og høvdingene har blitt enige om å fastsette en kongelig lov og gi en fast forordning om at den som i løpet av tretti dager fremsetter en bønn til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Deretter kom ministrene og satrapene samlet til kongen og sa: "Kongen Darius, må du leve evig!
So the administrators and satraps went as a group to the king and said to him, 'King Darius, may you live forever!
Så samlet presidentene og satrapperne seg hos kongen og sa: 'Kong Darius, lev for evig!'
Da kom samme Landshøvdinger og Statholdere i Hobetal til Kongen, og de sagde saa til ham: Kong Darius leve evindeligen!
All the presidents of the kingdom, the governors, and the princes, the counsellers, and the captains, have consulted together to establish a royal statute, and to make a firm decree, that whosoever shall ask a petition of any God or man for thirty ys, save of thee, O king, he shall be cast into the den of lions.
Alle forstanderne i riket, stattholderne, fyrster, rådgivere og høvdinger har møter og avtalt å utstede en kongelig bestemmelse og sette opp en sterk befaling, at den som ber en bønne til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
All the presidents of the kingdom, the governors, and the princes, the counselors, and the captains, have consulted together to establish a royal statute, and to make a firm decree, that whoever shall ask a petition of any god or man for thirty days, except of you, O king, shall be cast into the den of lions.
Alle rikets presidenter, stedfortredere og satraper, rådsherrer og guvernører har rådført seg for å fastsette en kongelig bestemmelse og lage et strengt forbud, at hvem som helst som ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Alle forstanderne i riket, prefektene og satrapene, rådgiverne og guvernørene har rådført seg for å opprette en kongelig forordning og styrke et dekret, at enhver som i tretti dager ber til noen gud eller menneske, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Alle presidentene i riket, stattholderne og satrapene, rådgiverne og guvernørene har sammen blitt enige om en kongelig forordning og bestemt en bestemmelse om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen.
De kom da til kongen og sa: O konge Darius, leve du evig.
All the presidents of the kingdom, the deputies and the satraps, the counsellors and the governors, have consulted together to establish a royal statute, and to make a strong interdict, that whosoever shall ask a petition of any god or man for thirty days, save of thee, O king, he shall be cast into the den of lions.
All the presidents of the kingdom, the governors, and the princes, the counsellors, and the captains, have consulted together to establish a royal statute, and to make a firm decree, that whosoever shall ask a petition of any God or man for thirty days, save of thee, O king, he shall be cast into the den of lions.
All the great estates off the realme: as ye prynces, dukes, senatours and iudges, are determed to put out a commaundement off ye kynge, and to make a sure statute: namely, that who so desyreth eny peticion, ether of eny god or man (with in this xxx. dayes) excepte it be only off the, O kynge: the same person maye be cast in to the Lyons denne.
All the rulers of thy kingdome, the officers and gouernours, the counsellers, and dukes haue consulted together to make a decree for the King and to establish a statute, that whosoeuer shall aske a petition of any god or man for thirtie dayes saue of thee, O King, he shalbe cast into the denne of lyons.
All the rulers of thy kingdome, the officers and gouernours, the counsellers and dukes, haue consulted together to make a decree for the king, & to establish a statute, That who so desireth any petition either of any god or man within these thirtie dayes, except of thee O king, he shalbe cast into the lions denne.
All the presidents of the kingdom, the governors, and the princes, the counsellors, and the captains, have consulted together to establish a royal statute, and to make a firm decree, that whosoever shall ask a petition of any God or man for thirty days, save of thee, O king, he shall be cast into the den of lions.
All the presidents of the kingdom, the deputies and the satraps, the counselors and the governors, have consulted together to establish a royal statute, and to make a strong interdict, that whoever shall ask a petition of any god or man for thirty days, save of you, O king, he shall be cast into the den of lions.
Taken counsel have all the presidents of the kingdom, the prefects, and the satraps, the counsellors, and the governors, to establish a royal statute, and to strengthen an interdict, that any who seeketh a petition from any god and man until thirty days, save of thee, O king, is cast into a den of lions.
All the presidents of the kingdom, the deputies and the satraps, the counsellors and the governors, have consulted together to establish a royal statute, and to make a strong interdict, that whosoever shall ask a petition of any god or man for thirty days, save of thee, O king, he shall be cast into the den of lions.
All the presidents of the kingdom, the deputies and the satraps, the counsellors and the governors, have consulted together to establish a royal statute, and to make a strong interdict, that whosoever shall ask a petition of any god or man for thirty days, save of thee, O king, he shall be cast into the den of lions.
Then these chief rulers and the captains came to the king and said to him, O King Darius, have life for ever.
All the presidents of the kingdom, the deputies and the satraps, the counselors and the governors, have consulted together to establish a royal statute, and to make a strong decree, that whoever shall ask a petition of any god or man for thirty days, except of you, O king, he shall be cast into the den of lions.
To all the supervisors of the kingdom, the prefects, satraps, counselors, and governors it seemed like a good idea for a royal edict to be issued and an interdict to be enforced. For the next thirty days anyone who prays to any god or human other than you, O king, should be thrown into a den of lions.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da stevnet disse mennene sammen, og fant Daniel be for og be om nåde fra sin Gud.
12Så nærmet de seg og talte til kongen om kongens forordning: Har du ikke undertegnet en forordning om at enhver som i løpet av tretti dager ber en bønn til noen gud eller person bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Saken er sann, ifølge medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
13Da svarte de og sa foran kongen: Daniel, som er en av Judas bortførte, bryr seg ikke om deg, konge, eller forordningen du har undertegnet, men gjør sine bønner tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte disse ord, ble han meget bekymret for sin del, og satte sitt hjerte på Daniel for å redde ham; og han anstrengte seg inntil solen gikk ned for å redde ham.
15Deretter samlet disse mennene seg til kongen og sa til kongen: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen forordning eller vedtak som kongen bestemmer, kan forandres.
16Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
17En stein ble brakt, og lagt på munnens åpning til hulen; og kongen satte sin signetring, og sine herrers segl, for at hensikten ikke skulle forandres med Daniel.
18Deretter dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; ingen musikk ble brakt for ham, og hans søvn forlot ham.
19Tidlig neste morgen, stod kongen opp i morgenlyset og skyndte seg til løvehulen.
20Og da han kom nær hulen, ropte han med en klagende røst til Daniel. Kongen talte og sa til Daniel: O Daniel, tjeneren til den levende Gud, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?
21Da sa Daniel til kongen: O konge, må du leve evig!
22Min Gud har sendt sin engel og har lukket løvenes munn, så de ikke har skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; og også før deg, konge, har jeg ikke gjort noen skade.
23Da ble kongen meget glad for ham, og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Så Daniel ble løftet opp av hulen, og ingen skade ble funnet på ham, fordi han trodde på sin Gud.
24Så befalte kongen, og de brakte de mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner; og løvene overmannet dem, og brøt alle deres ben i stykker før de nådde bunnen av hulen.
25Deretter skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk, som bor på hele jorden: Fred være med dere i overflod!
26Jeg utsteder en forordning, at i hvert herredømme av mitt rike skal folk skjelve og frykte foran Daniels Gud; for han er den levende Gud, og konstant for alltid, og hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme vil vare til slutten.
27Han redder og befrir, og han gjør tegn og under på himmelen og på jorden, han som har reddet Daniel fra løvenes kraft.
28Så denne Daniel blomstret under Darius' styre, og i perseren Kyros' regjeringstid.
4Da søkte forstanderne og fyrsterne å finne en anledning mot Daniel i saker angående riket, men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil, fordi han var trofast, og det ikke ble funnet noen skyld eller feil i ham.
5Da sa disse menn: Vi skal ikke finne noen grunn til anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner det i forhold til hans Guds lov.
6Så samlet forstanderne og fyrsterne seg til kongen, og sa til ham: Kong Darius, må du leve evig!
8Nå, konge, stadfest forordningen og skriv under skriftet, så det ikke forandres, i samsvar med medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
9Så skrev kong Darius under skriftet og forordningen.
1Det behaget Darius å sette over riket ett hundre og tjue fyrster, som skulle være over hele riket;
2og over dem tre forstandere, hvorav Daniel var den første, for at fyrsterne skulle avlegge regnskap til dem, og kongen ikke lide skade.
28Da talte Nebukadnesar og sa: Velsignet være guden til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som sendte sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham. De forandret kongens befaling og overgav sine kropper, så de ikke skulle tjene eller tilbe noen gud, unntatt deres egen Gud.
29Derfor gir jeg en befaling om at enhver som tilhører alle folk, nasjoner og tungemål, som sier noe mot guden til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, skal hogges i stykker, og deres hus skal gjøres til en ruinhaug. For det finnes ingen annen gud som kan redde slik.
1Da utstedte kong Darius en ordre, og det ble gjort søk i rullehuset der skattene ble oppbevart i Babylon.
2Kong Nebukadnesar sendte ut bud for å samle satrapene, landshøvdingene, guvernørene, rådgiverne, skattkammermestrene, dommerne, domsfullbyrderne og alle herskerne i provinsene til innvielsen av bildet som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
3Da samlet satrapene, landshøvdingene, guvernørene, rådgiverne, skattkammermestrene, dommerne, domsfullbyrderne og alle herskerne i provinsene seg til innvielsen av bildet som Nebukadnesar hadde satt opp. De stilte seg foran bildet som Nebukadnesar hadde satt opp.
15Han svarte og sa til Arjok, kongens kaptein: Hvorfor er dekretet så forhastet fra kongen? Da gjorde Arjok saken kjent for Daniel.
16Så gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tolkningen.
10Slik at de kan frembære ofre av velbehagelig duft til himmelens Gud og be for kongens liv og hans sønner.
11Jeg har også gitt en befaling at om noen endrer dette ord, la det tas en bjelke fra hans hus og la han bli hengt på den, og la hans hus bli gjort til en mødding for dette.
12Og den Gud som har latt sitt navn bo der, må tilintetgjøre enhver konge og folk som strekker ut sin hånd for å endre eller ødelegge dette Guds hus i Jerusalem. Jeg, Darius, har utstedt en befaling; la den bli utført i hast.
11Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i en brennende ildovn.
12Det er noen jødiske menn som du har satt til å styre provinsen Babylon, nemlig Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse menn, konge, bryr seg ikke om deg. De tjener ikke dine guder, og de tilber ikke det gylne bildet som du har satt opp.
12For denne grunn ble kongen sint og meget rasende, og han befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle utslettes.
13Og dekretet gikk ut om at de vise mennene skulle drepes; og de søkte Daniel og hans venner for å drepe dem.
18at de skulle søke barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og hans venner ikke skulle omkomme sammen med de andre vise mennene i Babylon.
24dette er tydningen, konge, og det er Den Høyestes befaling som er kommet over min herre kongen.
25De skal drive deg bort fra menneskene, og din bolig skal være med markens dyr, og de skal gi deg gress å ete som oksen, og himmelens dugg skal væte deg, og syv tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
10Hoffsjefen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se dere med dårligere utseende enn de andre unge mennene på deres alder? Dere ville sette mitt liv i fare for kongen.
32De skal drive deg bort fra menneskene, og din bolig skal være med markens dyr. De vil gi deg gress å ete som oksen, og syv tider skal gå over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor sto de foran kongen.
9Men hvis dere ikke gjør drømmen kjent for meg, er det kun én dom for dere. For dere har forberedt falske og korrupte ord for å tale foran meg, til tidene forandrer seg. Derfor, fortell meg drømmen, så jeg kan vite at dere også kan vise meg dens tolkning.
26Kongen svarte og sa til Daniel, som var kalt Belteshasar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen som jeg hadde sett, og dens tolkning?
8Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for å ikke gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk, og han ba hoffsjefen om at han ikke måtte gjøre seg uren.
17Denne saken er etter vekternes beslutning, og ordet etter de helliges befaling, for at de levende kan vite at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil, og setter den laveste blant menneskene over det.
7Kongen ropte med høy røst at de skulle hente inn astrologene, kaldeerne og spåmennene. Så sa kongen til Babylons vismenn: «Den som kan lese denne skriften og gjøre kjent for meg tydningen, skal bli kledd i purpur, få et kjede av gull om halsen og være den tredje herskeren i riket.»