Daniel 2:18
at de skulle søke barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og hans venner ikke skulle omkomme sammen med de andre vise mennene i Babylon.
at de skulle søke barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og hans venner ikke skulle omkomme sammen med de andre vise mennene i Babylon.
for at de skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle gå til grunne sammen med de øvrige vise i Babylon.
De skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle bli drept sammen med de øvrige vise i Babel.
Han ba dem søke barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle utryddes sammen med resten av de vise i Babel.
Han ba dem søke Gud om barmhjertighet i himmelen for å åpenbare denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle omkomme sammen med de andre vise mennene i Babylon.
At de ville be om barmhjertighet fra Gud i himmelen for denne hemmeligheten; slik at Daniel og hans kamerater ikke skulle gå til grunne med resten av de vise mennene i Babylon.
slik at de kunne be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så de ikke skulle bli henrettet sammen med de andre vise i Babylon.
For at de skulle be den himmelske Gud om nåde angående denne hemmeligheten, så ikke Daniel og hans venner skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.
Han ba dem be barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle gå tapt med de andre vismennene i Babylon.
Han ba dem be den himmelske Guds barmhjertighet om å avsløre dette mysteriet, slik at Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med de andre vise menn i Babylon.
Han ba dem be barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle gå tapt med de andre vismennene i Babylon.
og han ba dem om å be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med Babylons andre vise menn.
He asked them to seek mercy from the God of heaven concerning this mystery, so that Daniel and his companions might not be destroyed with the rest of the wise men of Babylon.
Han bad dem om å søke barmhjertighet fra himmelens Gud vedrørende denne hemmeligheten, så ikke Daniel og hans venner skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.
for at de skulde begjære Barmhjertighed af Gud i Himmelen over dette Hemmelige, saa man ikke skulde omkomme Daniel og hans Medbrødre med de øvrige Vise i Babel.
That they would desire mercies of the God of heaven concerning this secret; that niel and his fellows should not perish with the rest of the wise men of Babylon.
At de skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle omkomme med de andre vise menn i Babylon.
That they would seek mercies from the God of heaven concerning this secret, so that Daniel and his companions might not perish with the rest of the wise men of Babylon.
slik at de kunne be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med de andre vise menn i Babylon.
for å be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at ikke Daniel og hans venner skulle bli ødelagt sammen med de andre vise mennene i Babylon.
At de skulle be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.
Så de kunne be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at Daniel og vennene hans ikke skulle bli drept sammen med de andre vismennene i Babylon.
that they would desire{H1156} mercies{H7359} of{H4481} the God{H426} of heaven{H8065} concerning{H5922} this{H1836} secret;{H7328} that Daniel{H1841} and his companions{H2269} should not{H3809} perish{H7} with{H5974} the rest{H7606} of the wise{H2445} men of Babylon.{H895}
That they would desire{H1156}{(H8749)} mercies{H7359} of{H4481}{H6925} the God{H426} of heaven{H8065} concerning{H5922} this{H1836} secret{H7328}; that Daniel{H1841} and his fellows{H2269} should not{H3809} perish{H7}{(H8681)} with{H5974} the rest{H7606} of the wise{H2445} men of Babylon{H895}.
yt they shulde beseke the God of heauen for grace in this secrete, that Daniel and his felowes with other soch as were wyse in Babilon, perished not.
That they should beseech the God of heauen for grace in this secrete, that Daniel and his fellowes should not perish with the rest of ye wise men of Babel.
That they shoulde beseche the God of heauen for grace in this secrete, that Daniel and his felowes, with other such as were wyse in Babylon, perished not.
That they would desire mercies of the God of heaven concerning this secret; that Daniel and his fellows should not perish with the rest of the wise [men] of Babylon.
that they would desire mercies of the God of heaven concerning this secret; that Daniel and his companions should nor perish with the rest of the wise men of Babylon.
and to seek mercies from before the God of the heavens concerning this secret, that they destroy not Daniel and his companions with the rest of the wise men of Babylon.
that they would desire mercies of the God of heaven concerning this secret; that Daniel and his companions should nor perish with the rest of the wise men of Babylon.
that they would desire mercies of the God of heaven concerning this secret; that Daniel and his companions should nor perish with the rest of the wise men of Babylon.
So that they might make a request for the mercy of the God of heaven in the question of this secret; so that Daniel and his friends might not come to destruction with the rest of the wise men of Babylon.
that they would desire mercies of the God of heaven concerning this secret; that Daniel and his companions should not perish with the rest of the wise men of Babylon.
He asked them to pray for mercy from the God of heaven concerning this mystery so that he and his friends would not be destroyed along with the rest of the wise men of Babylon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Da ble hemmeligheten avslørt for Daniel i en nattsyn. Da priste Daniel himmelens Gud.
20 Daniel svarte og sa: Velsignet være Guds navn fra evighet til evighet, for visdommen og styrken tilhører ham.
11 Og saken som kongen krever er sjelden, og det er ingen annen som kan vise den for kongen, unntatt gudene, hvis bolig ikke er blant mennesker.
12 For denne grunn ble kongen sint og meget rasende, og han befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle utslettes.
13 Og dekretet gikk ut om at de vise mennene skulle drepes; og de søkte Daniel og hans venner for å drepe dem.
14 Da svarte Daniel med klokskap og visdom til Arjok, kapteinen for kongens livvakt, som hadde gått ut for å drepe de vise mennene i Babylon.
15 Han svarte og sa til Arjok, kongens kaptein: Hvorfor er dekretet så forhastet fra kongen? Da gjorde Arjok saken kjent for Daniel.
16 Så gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tolkningen.
17 Da gikk Daniel til sitt hus og gjorde saken kjent for Hananja, Mishael og Asarja, hans følgesvenner,
23 Jeg takker deg og priser deg, du mine fedres Gud, som har gitt meg visdom og styrke, og har nå gjort kjent for meg hva vi ba av deg; for du har nå gjort kjent for oss kongens sak.
24 Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise mennene i Babylon: han gikk inn og sa slik til ham; ødelegg ikke de vise mennene i Babylon: før meg inn for kongen, og jeg skal vise kongen tolkningen.
25 Da førte Arjok Daniel raskt inn foran kongen, og sa slik til ham: Jeg har funnet en mann blant de jødiske fangene, som vil gjøre kongen kjent med tolkningen.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som var kalt Belteshasar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen som jeg hadde sett, og dens tolkning?
27 Daniel svarte foran kongen og sa: Hemmeligheten som kongen krever, kan ikke de vise menn, stjernetyderne, magikerne eller spåmennene vise kongen;
28 Men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter og gjør kong Nebukadnesar kjent hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og synene av ditt hode på ditt leie er disse:
29 Når det gjelder deg, o konge, så kom dine tanker om hva som ville skje etter dette opp i ditt sinn på ditt leie: og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje.
30 Men for meg er denne hemmeligheten ikke åpenbart på grunn av noen visdom som jeg har mer enn noen levende, men for deres skyld som skal gjøre tolkningen kjent for kongen, og for at du kan kjenne ditt hjertes tanker.
17 Og disse fire unge mennene ga Gud kunnskap og innsikt i all skrift og visdom, og Daniel forstod alle syner og drømmer.
18 Ved slutten av de dagene som kongen hadde sagt at de skulle bringes inn, førte hoffsjefen dem inn for Nebukadnesar.
19 Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor sto de foran kongen.
20 I alle spørsmål om visdom og innsikt som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de spåmenn og magikere som var i hans hele rike.
11 Da stevnet disse mennene sammen, og fant Daniel be for og be om nåde fra sin Gud.
12 Så nærmet de seg og talte til kongen om kongens forordning: Har du ikke undertegnet en forordning om at enhver som i løpet av tretti dager ber en bønn til noen gud eller person bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Saken er sann, ifølge medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
13 Da svarte de og sa foran kongen: Daniel, som er en av Judas bortførte, bryr seg ikke om deg, konge, eller forordningen du har undertegnet, men gjør sine bønner tre ganger om dagen.
14 Da kongen hørte disse ord, ble han meget bekymret for sin del, og satte sitt hjerte på Daniel for å redde ham; og han anstrengte seg inntil solen gikk ned for å redde ham.
18 Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, har sett. Nå, du Beltsasar, forklar dens tydning, for alle vismennene i mitt kongerike er ikke i stand til å gi meg tydningen, men du kan, for i deg er de hellige guders ånd.
19 Da ble Daniel, som også kalles Beltsasar, forferdet en stund, og hans tanker forstyrret ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller dens tydning forurolige deg. Beltsasar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og dens tydning dine fiender.
15 Nå er vismennene, astrologene, ført inn for meg for at de skulle lese denne skriften og gjøre kjent for meg tydningen. Men de kunne ikke forklare saken.
6 Derfor ga jeg en befaling om at alle Babels vismenn skulle føres inn for meg, for at de kunne gi meg drømmens tydning.
7 Da kom magikerne, stjernetyderne, kaldeerne og spåmennene inn, og jeg fortalte dem drømmen. Men de kunne ikke gi meg dens tydning.
8 Men til sist kom Daniel inn for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud, og i ham er de hellige guders ånd, og jeg fortalte drømmen for ham og sa:
9 Å Beltsasar, mester over magikerne, fordi jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg, fortell meg de synene jeg hadde i drømmen og dens tydning.
11 Det er en mann i ditt rike som har en hellig guds ånd i seg. I din fars dager ble lys og forstand og visdom, som gudene har, funnet hos ham. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham over magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene.
12 Fordi en utmerket ånd, kunnskap og forstand til å tyde drømmer, forklare gåter og løse opp i tvetydigheter ble funnet i denne Daniel, som kongen kalte Beltsasar. Nå la Daniel bli hentet, og han vil kunngjøre tydningen.»
8 Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for å ikke gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk, og han ba hoffsjefen om at han ikke måtte gjøre seg uren.
9 Gud hadde gitt Daniel velvilje og medfølelse hos hoffsjefen.
10 Hoffsjefen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se dere med dårligere utseende enn de andre unge mennene på deres alder? Dere ville sette mitt liv i fare for kongen.
11 Da sa Daniel til tilsynsmannen, som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja,
49 Da ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak, og Abed-Nego til å styre provinsens saker i Babylon; men Daniel ble værende ved kongens hoff.
7 Alle forstanderne i riket, stattholderne og fyrsterne, rådgiverne og kapteinene har blitt enige om å etablere et kongelig påbud og utstede en fast forordning, at den som i løpet av tretti dager ber til noen gud eller person bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
28 Da talte Nebukadnesar og sa: Velsignet være guden til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som sendte sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham. De forandret kongens befaling og overgav sine kropper, så de ikke skulle tjene eller tilbe noen gud, unntatt deres egen Gud.
8 Alle kongens vismenn kom inn, men de kunne ikke lese skriften eller gjøre kjent for kongen tydningen.
5 Da sa disse menn: Vi skal ikke finne noen grunn til anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner det i forhold til hans Guds lov.
10 Slik at de kan frembære ofre av velbehagelig duft til himmelens Gud og be for kongens liv og hans sønner.
28 Så denne Daniel blomstret under Darius' styre, og i perseren Kyros' regjeringstid.
3 Se, du er klokere enn Daniel; ingen hemmelighet kan skjules for deg.
2 og over dem tre forstandere, hvorav Daniel var den første, for at fyrsterne skulle avlegge regnskap til dem, og kongen ikke lide skade.
1 I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, som ble kalt Belteshasar. Det var en sann åpenbaring, men den gjaldt en tid langt framme. Han forstod åpenbaringen og fikk innsikt i synet.
47 Kongen svarte Daniel og sa: I sannhet, din Gud er guders Gud, kongenes Herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, fordi du kunne åpenbare denne hemmeligheten.
6 Blant dem var noen av Judas barn: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.