Esters bok 3:2
Og alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg og æret Haman, for kongen hadde gitt så befaling angående ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ære.
Og alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg og æret Haman, for kongen hadde gitt så befaling angående ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ære.
Alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og viste Haman ærbødighet, for kongen hadde gitt befaling om ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ærbødighet.
Alle kongens tjenere som var i kongens port, falt på kne og kastet seg ned for Haman, for slik hadde kongen befalt om ham. Men Mordekai verken knelte eller kastet seg ned.
Alle kongens tjenere som var ved kongens port, knelte og kastet seg ned for Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai knelte ikke og kastet seg ikke ned.
Alle kongens tjenere som var samlet ved kongens port, bøyde kne og falt ned for Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde ikke kne og falt ikke ned.
Og alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og viste Haman ære, for kongen hadde beordret dette. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ære.
Og alle kongens tjenere ved kongens port bøyde kne og bukket for Haman, for slik hadde kongen pålagt dem; men Mordekai bøyde ikke kne og bukket ikke.
Og alle kongens tjenere som var ved kongens port bøyde seg ned og ga ære til Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke og tilbad ham ikke.
Og alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og viste ære for Haman, for det hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ære.
Alle kongens tjenere som oppholdt seg ved porten, bøyde seg og viste Haman ærbødighet, for slik hadde kongen befalt om ham. Men Mordekai bøyde seg ikke, og han viste ham ingen respekt.
Og alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og viste ære for Haman, for det hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ære.
Alle kongens tjenere som var ved kongens port, knelte og bøyde seg for Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai knelte ikke og bøyde seg heller ikke for ham.
All the king's servants who were at the king's gate would bow down and pay homage to Haman, for so the king had commanded concerning him. But Mordecai would not bow or pay homage.
Alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og tilba Haman, for slik hadde kongen befalt det for ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og tilba ham ikke.
Og alle Kongens Tjenere, som vare i Kongens Port, knælede og bøiede sig ned for Haman, thi Kongen havde saa budet om ham; men Mardochæus knælede ikke, ei heller nedbøiede sig (for ham).
And all the king's servants, that were in the king's gate, bowed, and reverenced Haman: for the king had so commanded concerning him. But Mordecai bowed not, nor did him reverence.
Alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg for og viste respekt for Haman, for det hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke, og viste ham ikke ære.
And all the king's servants who were in the king's gate bowed and reverenced Haman, for the king had so commanded concerning him. But Mordecai did not bow, nor did he show reverence.
Alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg ned og viser ære for Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ære.
Alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg og kastet seg ned foran Haman, slik kongen hadde befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke og kastet seg ikke ned.
Alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg og æret Haman, for slik hadde kongen befalt om ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ingen ære.
Og alle kongens tjenere som var i kongens hus bøyde seg til jorden for Haman og æret ham, for slik hadde kongen gitt ordre. Men Mordekai bøyde seg ikke for ham eller æret ham.
And all the kynges seruauntes that were in the gate, bowed their knees, and dyd reuerence vnto Aman: for the kinge had so comaunded. But Mardocheus bowed not the knee, and worshipped him not.
And all the Kings seruants that were at the Kings gate, bowed their knees, & reuerenced Haman: for the King had so commaunded concerning him: but Mordecai bowed not the knee, neither did reuerence.
And al the kinges seruauntes that were in the kinges gate, bowed their knees, and reuerenced Haman, for the king had so commaunded concerning hym: But Mardocheus bowed not the knee, neither dyd hym reuerence.
And all the king's servants, that [were] in the king's gate, bowed, and reverenced Haman: for the king had so commanded concerning him. But Mordecai bowed not, nor did [him] reverence.
All the king's servants, who were in the king's gate, bowed down, and did reverence to Haman; for the king had so commanded concerning him. But Mordecai didn't bow down, nor did him reverence.
and all servants of the king, who `are' in the gate of the king, are bowing and doing obeisance to Haman, for so hath the king commanded for him; and Mordecai doth not bow nor do obeisance.
And all the king's servants, that were in the king's gate, bowed down, and did reverence to Haman; for the king had so commanded concerning him. But Mordecai bowed not down, nor did him reverence.
And all the king's servants, that were in the king's gate, bowed down, and did reverence to Haman; for the king had so commanded concerning him. But Mordecai bowed not down, nor did him reverence.
And all the king's servants who were in the king's house went down to the earth before Haman and gave him honour: for so the king had given orders. But Mordecai did not go down before him or give him honour.
All the king's servants who were in the king's gate bowed down, and paid homage to Haman; for the king had so commanded concerning him. But Mordecai didn't bow down or pay him homage.
As a result, all the king’s servants who were at the king’s gate were bowing and paying homage to Haman, for the king had so commanded. However, Mordecai did not bow, nor did he pay him homage.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da sa kongens tjenere, som var i kongens port, til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Og da de talte til ham dag etter dag, og han ikke ville lytte til dem, fortalte de Haman om det, for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt av raseri.
6Men han syntes det var for ringe å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele riket til Ahasverus, Mordekais folk.
1Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og han hevet ham opp og satte hans sete over alle fyrstene som var med ham.
9Haman gikk ut den dagen, glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, at han ikke reiste seg eller flyttet seg for ham, ble han fylt av harme mot Mordekai.
10Men Haman holdt seg tilbake, og da han kom hjem, sendte han bud etter sine venner og Zeresh, sin kone.
11Haman fortalte dem om sin rikdoms herlighet, og den store mengden av hans barn, og alt kongen hadde opphøyd ham, og hvordan han var gjort større enn prinsene og kongens tjenere.
12Haman sa dessuten: «Også dronning Ester lot ingen andre enn meg komme med kongen til banketten som hun hadde forberedt; og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.»
13Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.»
14Da sa Zeresh, hans kone, og alle hans venner til ham: «La det lages en galge som er femti alen høy, og i morgen tal med kongen om at Mordekai kan bli hengt på den. Gå deretter med kongen til banketten i glede.» Dette behaget Haman, og han fikk laget galgen.
2Der fant man skrevet at Mordekai hadde fortalt om Bigtana og Teresh, to av kongens hoffmenn, dørvokterne, som hadde planlagt å legge hånd på kong Ahasverus.
3Kongen spurte: «Hvilken ære og verdighet er blitt vist Mordekai for dette?» Tjenerne som stod hos kongen svarte: «Det er ikke gjort noe for ham.»
4Kongen sa: «Hvem er i gården?» Nå hadde Haman kommet inn i den ytre gård til kongens hus for å tale med kongen om å henge Mordekai på galgen han hadde reist for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i gården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
6Haman kom inn, og kongen sa til ham: «Hva skal gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære?» Haman tenkte i sitt hjerte: «Hvem skulle kongen ønske å ære mer enn meg?»
7Haman svarte kongen: «For mannen som kongen ønsker å ære,
9La dette antrekket og denne hesten overlates til en av kongens mest fornemme fyrster, for å kle den mannen som kongen ønsker å ære, og føre ham til hest gjennom byens gate, mens de roper foran ham: ‘Slik skal det gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære.’»
10Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med jøden Mordekai som sitter ved kongens port. Forsøm ingenting av alt det du har foreslått.»
11Så tok Haman kledningen og hesten, kledde Mordekai, og førte ham til hest gjennom byens gate, mens han ropte foran ham: «Slik skal det gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære.»
12Og Mordekai vendte tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med tildekket hode.
3Alle provinsenes herskere, satrapene, guvernørene og kongens embetsmenn hjalp jødene fordi frykten for Mordekai falt over dem.
1Samme dag gav kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg ringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte enda en gang til kongen, falt ned for hans føtter og ba gråtende om at han skulle oppheve den onde planen til Haman agagitten, som han hadde lagt mot jødene.
17Så gikk Mordekai bort og gjorde alt som Ester hadde pålagt ham.
6Og Ester sa: «Fienden og motstanderen er denne onde Haman.» Da ble Haman grepet av frykt i nærvær av kongen og dronningen.
7Og kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palasshagen. Men Haman reiste seg for å be for sitt liv til dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt seg for hans undergang.
8Da kongen kom tilbake fra palasshagen til stedet for vinfesten, hadde Haman kastet seg på divanen hvor Ester var. Da sa kongen: «Vil han også forulempe dronningen foran meg i huset?» Så snart ordene gikk ut fra kongens munn, skjulte de Hamans ansikt.
9Og Harbona, en av hoffmennene, sa foran kongen: «Se, også galgen femti alen høy, som Haman laget for Mordekai, som snakket godt for kongen, står i Hamans hus.» Da sa kongen: «Heng ham der.»
10Så hengte de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Dermed roet kongens vrede seg.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og Mordekai, jøden: «Se, jeg har gitt huset til Haman til Ester, og han er blitt hengt på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
19Da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai ved kongens port.
20Ester hadde ennå ikke avslørt sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde befalt henne, for Ester fulgte Mordekais befaling slik hun hadde gjort da hun ble oppdratt av ham.
21De dagene mens Mordekai satt ved kongens port, ble to av kongens evnukker, Bigtan og Teresj, av dem som voktet døren, sinte og forsøkte å legge hånd på kong Ahasverus.
22Dette ble kjent for Mordekai, som fortalte det til dronning Ester, og Ester sa det til kongen i Mordekais navn.
10Kongen tok av seg sin ring og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, og folket også, for å gjøre med dem som det synes godt for deg.
12Da ble kongens skrivere kalt på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet etter alt det Haman hadde befalt til kongens stattholdere, og til guvernørene over hver provins, og til herskerne over hvert folk i hver provins etter deres skrivemåte, og til hvert folk etter deres språk; det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
5Da kalte Ester på Hatach, en av kongens hoffmenn som han hadde satt til hennes tjeneste, og befalte ham å gå til Mordekai for å få vite hva dette betød og hvorfor det var slik.
6Hatach gikk da ut til Mordekai på gaten i byen, som var foran kongens port.
7Og Mordekai fortalte ham alt som hadde skjedd med ham, og om beløpet som Haman hadde lovet å betale til kongens skattkamre for jødene, for å ødelegge dem.
12Det er noen jødiske menn som du har satt til å styre provinsen Babylon, nemlig Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse menn, konge, bryr seg ikke om deg. De tjener ikke dine guder, og de tilber ikke det gylne bildet som du har satt opp.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
15Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
12Så fortalte de Mordekai Esters ord.
8Og Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike, og deres lover er forskjellige fra alle andres lover, og de holder ikke kongens lover; derfor er det ikke til kongens fordel å la dem bli værende.
2Alle hans mektige gjerninger og erklæringen om Mordehais storhet, som kongen hadde opphøyet ham til, er de ikke skrevet i krønikeboken til kongene i Medien og Persia?
3For Mordekai, jøden, var nest etter kong Ahasverus og stor blant jødene, akseptert av sine mange brødre, søkte det gode for sitt folk, og talte fred til hele sin slekt.
10Ester svarte Hatach og sendte ham tilbake til Mordekai med en beskjed.