Esters bok 5:13
Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.»
Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.»
Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte i kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Likevel betyr ikke alt dette noe så lenge jeg ser Mordekai jøden sittende ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting så lenge jeg ser Mordekai, den jøden, sitte ved kongens port.
Men likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens porter."
Men alt dette er verdiløst for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser den jødiske Mordekai sitte ved kongens port.
Men alt dette er verdiløst for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.»
But all this gives me no satisfaction as long as I see Mordecai the Jew sitting at the king’s gate.
Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette er mig ikke nyttigt, al den Tid jeg seer Mardochæus, den Jøde, siddende i Kongens Port.
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Yet all this profits me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Men alt dette gagner meg ingenting så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte i kongens port.
Men alt dette gir meg ingen glede, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port."
Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
But in all this am I not satisfied as longe as I se Mardocheus the Iewe syttinge in ye kynges gate.
But al this doth nothing auaile me, as long as I see Mordecai ye Iewe sitting at ye Kings gate.
But in all this am I not satisfied, as long as I see Mardocheus the Iewe sitting at the kinges gate.
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Yet all this avails me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
and all this is not profitable to me, during all the time that I am seeing Mordecai the Jew sitting in the gate of the king.'
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
Yet all this availeth me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate.
But all this is nothing to me while I see Mordecai the Jew seated by the king's doorway.
Yet all this avails me nothing, so long as I see Mordecai the Jew sitting at the king's gate."
Yet all of this fails to satisfy me so long as I have to see Mordecai the Jew sitting at the king’s gate.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å gi min bønn og oppfylle min anmodning, la kongen og Haman komme til banketten som jeg skal forberede for dem, og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.»
9Haman gikk ut den dagen, glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, at han ikke reiste seg eller flyttet seg for ham, ble han fylt av harme mot Mordekai.
10Men Haman holdt seg tilbake, og da han kom hjem, sendte han bud etter sine venner og Zeresh, sin kone.
11Haman fortalte dem om sin rikdoms herlighet, og den store mengden av hans barn, og alt kongen hadde opphøyd ham, og hvordan han var gjort større enn prinsene og kongens tjenere.
12Haman sa dessuten: «Også dronning Ester lot ingen andre enn meg komme med kongen til banketten som hun hadde forberedt; og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.»
14Da sa Zeresh, hans kone, og alle hans venner til ham: «La det lages en galge som er femti alen høy, og i morgen tal med kongen om at Mordekai kan bli hengt på den. Gå deretter med kongen til banketten i glede.» Dette behaget Haman, og han fikk laget galgen.
10Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med jøden Mordekai som sitter ved kongens port. Forsøm ingenting av alt det du har foreslått.»
11Så tok Haman kledningen og hesten, kledde Mordekai, og førte ham til hest gjennom byens gate, mens han ropte foran ham: «Slik skal det gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære.»
12Og Mordekai vendte tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med tildekket hode.
13Haman fortalte alt som hadde hendt ham til Sin kone Seresj og alle sine venner. Da sa hans vise menn og hans kone Seresj til ham: «Hvis Mordekai, foran hvem du har begynt å falle, er av den jødiske ætt, skal du ikke seire over ham, men du vil sikkert falle for ham.»
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
3Kongen spurte: «Hvilken ære og verdighet er blitt vist Mordekai for dette?» Tjenerne som stod hos kongen svarte: «Det er ikke gjort noe for ham.»
4Kongen sa: «Hvem er i gården?» Nå hadde Haman kommet inn i den ytre gård til kongens hus for å tale med kongen om å henge Mordekai på galgen han hadde reist for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i gården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
6Haman kom inn, og kongen sa til ham: «Hva skal gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære?» Haman tenkte i sitt hjerte: «Hvem skulle kongen ønske å ære mer enn meg?»
7Haman svarte kongen: «For mannen som kongen ønsker å ære,
1Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og han hevet ham opp og satte hans sete over alle fyrstene som var med ham.
2Og alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg og æret Haman, for kongen hadde gitt så befaling angående ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ære.
3Da sa kongens tjenere, som var i kongens port, til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Og da de talte til ham dag etter dag, og han ikke ville lytte til dem, fortalte de Haman om det, for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt av raseri.
6Men han syntes det var for ringe å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele riket til Ahasverus, Mordekais folk.
6Og Ester sa: «Fienden og motstanderen er denne onde Haman.» Da ble Haman grepet av frykt i nærvær av kongen og dronningen.
7Og kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palasshagen. Men Haman reiste seg for å be for sitt liv til dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt seg for hans undergang.
8Da kongen kom tilbake fra palasshagen til stedet for vinfesten, hadde Haman kastet seg på divanen hvor Ester var. Da sa kongen: «Vil han også forulempe dronningen foran meg i huset?» Så snart ordene gikk ut fra kongens munn, skjulte de Hamans ansikt.
9Og Harbona, en av hoffmennene, sa foran kongen: «Se, også galgen femti alen høy, som Haman laget for Mordekai, som snakket godt for kongen, står i Hamans hus.» Da sa kongen: «Heng ham der.»
10Så hengte de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Dermed roet kongens vrede seg.
5og sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og dersom saken virker rett for kongen og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene som er i alle kongens provinser.
6For hvordan kan jeg holde ut å se det onde som skal ramme mitt folk, eller hvordan kan jeg se ødeleggelsen av mitt folk?»
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og Mordekai, jøden: «Se, jeg har gitt huset til Haman til Ester, og han er blitt hengt på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
4Ester svarte: «Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til banketten som jeg har forberedt for ham.»
5Kongen sa: «Skynd dere å få Haman hit, slik at han kan gjøre som Ester har sagt.» Så kom kongen og Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
1Samme dag gav kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg ringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte enda en gang til kongen, falt ned for hans føtter og ba gråtende om at han skulle oppheve den onde planen til Haman agagitten, som han hadde lagt mot jødene.
24fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer mot jødene for å ødelegge dem, og kastet Pur, det vil si lodd, for å fortære dem og tilintetgjøre dem.
25Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at hans onde plan, som han hadde tenkt ut mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
12Og kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og utslettet fem hundre menn i Susa-borgen, og Hamans ti sønner; hva har de gjort i de øvrige provinsene? Hva er din bønn? Den skal bli innvilget deg; og hva er din ytterligere anmodning? Den skal bli gjort.
13Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt til jødene i Susa å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
6Hatach gikk da ut til Mordekai på gaten i byen, som var foran kongens port.
7Og Mordekai fortalte ham alt som hadde skjedd med ham, og om beløpet som Haman hadde lovet å betale til kongens skattkamre for jødene, for å ødelegge dem.
21De dagene mens Mordekai satt ved kongens port, ble to av kongens evnukker, Bigtan og Teresj, av dem som voktet døren, sinte og forsøkte å legge hånd på kong Ahasverus.
10Kongen tok av seg sin ring og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
3For Mordekai, jøden, var nest etter kong Ahasverus og stor blant jødene, akseptert av sine mange brødre, søkte det gode for sitt folk, og talte fred til hele sin slekt.
11Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, er etter én lov dødsens, med mindre kongen rekker ut sin goldsepter mot vedkommende så han eller hun får leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
12Så fortalte de Mordekai Esters ord.
13Da ba Mordekai dem si til Ester: "Tro ikke at du i kongens hus skal unnslippe mer enn alle de andre jødene.
8Og Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike, og deres lover er forskjellige fra alle andres lover, og de holder ikke kongens lover; derfor er det ikke til kongens fordel å la dem bli værende.
1På den tredje dagen kledde Ester seg i sin kongelige drakt og stilte seg i den indre gårdsplassen i kongens palass, rett overfor kongens hus. Kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige huset, mot inngangen til huset.
19Da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai ved kongens port.