Esekiel 16:6
Og da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt eget blod, sa jeg til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Og da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt eget blod, sa jeg til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge tilsølt i ditt eget blod, sa jeg til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
Jeg gikk forbi deg og så deg vasse i ditt blod. Jeg sa til deg, i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg, i ditt blod: Lev!
Jeg gikk forbi deg og så deg vri deg i blodet. Da sa jeg til deg mens du lå i blodet: Du skal leve! Ja, jeg sa til deg mens du lå i blodet: Du skal leve!
Og jeg gikk forbi deg og så deg ligge der og sprelle i ditt blod. Jeg sa til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Og da jeg gikk forbi deg og så deg forurenset i ditt eget blod, sa jeg til deg, da du var i ditt blod: Lever! Ja, jeg sa til deg, da du var i ditt blod: Lever!
Jeg gikk forbi deg og så deg ligge der i ditt blod; og jeg sa til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge der i blodet, sa jeg til deg: Lev! Ja, jeg sa til deg: Lev i ditt blod!
Og da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt eget blod, sa jeg til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
Da jeg gikk forbi deg og så at du var forurenset av ditt eget blod, sa jeg til deg: Lev! Ja, jeg ropte til deg, mens du var midt i ditt blod: Lev!
Og da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt eget blod, sa jeg til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge der i ditt blod, sa jeg til deg: 'Lev i ditt blod!' Ja, jeg sa til deg: 'Lev i ditt blod!'
Then I passed by and saw you kicking about in your blood, and as you lay in your blood, I said to you, ‘Live!’ Yes, I said to you, ‘Live!’
Så gikk jeg forbi deg, og jeg så deg sprellende i dine egne blodsøl. Og jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
Og jeg gik forbi hos dig og saae dig nedtraadt i dit Blod; og jeg sagde til dig i dit Blod: Lev! ja, jeg sagde til dig i dit Blod: Lev!
And when I passed by thee, and saw thee polluted in thine own blood, I said unto thee when thou wast in thy blood, Live; yea, I said unto thee when thou wast in thy blood, Live.
Og da jeg gikk forbi deg og så deg liggende i ditt eget blod, sa jeg til deg da du lå der i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg da du lå i ditt blod: Lev!
And when I passed by you, and saw you polluted in your own blood, I said to you when you were in your blood, Live; yes, I said to you when you were in your blood, Live.
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt blod, sa jeg til deg: Selv om du er i ditt blod, skal du leve! Ja, jeg sa til deg: Selv om du er i ditt blod, skal du leve!
Jeg kom forbi deg og så deg ligge i ditt blod, og jeg sa til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt blod, sa jeg til deg: Lev – selv om du er i ditt blod. Ja, jeg sa til deg: Lev – selv om du er i ditt blod.
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge nedsenket i ditt blod, sa jeg til deg: Selv om du ligger i ditt blod, skal du leve!
And when I passed{H5674} by thee, and saw{H7200} thee weltering{H947} in thy blood,{H1818} I said{H559} unto thee, [Though thou art] in thy blood,{H1818} live;{H2421} yea, I said{H559} unto thee, [Though thou art] in thy blood,{H1818} live.{H2421}
And when I passed{H5674}{(H8799)} by thee, and saw{H7200}{(H8799)} thee polluted{H947}{(H8711)} in thine own blood{H1818}, I said{H559}{(H8799)} unto thee when thou wast in thy blood{H1818}, Live{H2421}{(H8798)}; yea, I said{H559}{(H8799)} unto thee when thou wast in thy blood{H1818}, Live{H2421}{(H8798)}.
Then came I by the, and sawe the troden downe in thine owne bloude, & sayde vnto the: thou shalt be pourged from thine owne bloude, fro thine owne bloude (I saye) shalt thou be clensed.
And when I passed by thee, I saw thee polluted in thine owne blood, and I said vnto thee, whe thou wast in thy blood, Thou shalt liue: euen when thou wast in thy blood, I saide vnto thee, Thou shalt liue.
Then came I by thee, and sawe thee defiled in thyne owne blood, and I said vnto thee when thou wast in thy blood, liue: euen when thou wast in thy blood, I sayde vnto thee, liue.
¶ And when I passed by thee, and saw thee polluted in thine own blood, I said unto thee [when thou wast] in thy blood, Live; yea, I said unto thee [when thou wast] in thy blood, Live.
When I passed by you, and saw you weltering in your blood, I said to you, [Though you are] in your blood, live; yes, I said to you, [Though you are] in your blood, live.
And I do pass over by thee, And I see thee trodden down in thy blood, And I say to thee in thy blood, Live, And I say to thee in thy blood, Live.
And when I passed by thee, and saw thee weltering in thy blood, I said unto thee, `Though thou art' in thy blood, live; yea, I said unto thee, `Though thou art' in thy blood, live.
And when I passed by thee, and saw thee weltering in thy blood, I said unto thee, [Though thou art] in thy blood, live; yea, I said unto thee, [Though thou art] in thy blood, live.
And when I went past you and saw you stretched out in your blood, I said to you, Though you are stretched out in your blood, have life;
When I passed by you, and saw you wallowing in your blood, I said to you, [Though you are] in your blood, live; yes, I said to you, [Though you are] in your blood, live.
“‘I passed by you and saw you kicking around helplessly in your blood. I said to you as you lay there in your blood,“Live!” I said to you as you lay there in your blood,“Live!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Jeg lot deg vokse opp som en blomst på marken, og du vokste og ble stor og nådde full skjønnhet. Brystene utviklet seg og håret vokste, men du var naken og bar.
8 Da jeg igjen gikk forbi deg og så deg, se, da var tiden inne for kjærlighet; og jeg bredte min kappe over deg og dekket din nakenhet. Ja, jeg sverget til deg, inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.
9 Da vasket jeg deg med vann; ja, jeg skyllet bort ditt blod fra deg og salvet deg med olje.
10 Jeg kledde deg også i brodert arbeid, og skodde deg med selhud, bandt deg inn i fint lin og dekket deg med silke.
11 Jeg smykket deg også med ornamenter og satte armbånd på dine hender og et kjede om din hals.
3 og si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Fra landet Kanaan er din opprinnelse og fødsel; din far var en amoritt og din mor en hetitt.
4 Når det gjelder din fødsel, den dagen du ble født ble ikke navlestrengen kuttet, du ble heller ikke vasket i vann for å bli ren. Du ble ikke saltet, ei heller svøpt.
5 Ingen øyne hadde medlidenhet med deg og gjorde noen av disse tingene for deg, av medfølelse for deg. Men du ble kastet ut på marken, foraktet på den dagen du ble født.
21 Da du slaktet mine barn, og overga dem til dem for å la dem gå gjennom ilden?
22 I alle dine avskyeligheter og din utroskap har du ikke husket dagene i din ungdom, da du var naken og bar og lå i ditt blod.
23 Etter all din ondskap - ve, ve over deg! sier Herren Gud -
35 Derfor, du hore, hør Herrens ord:
36 Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble utøst og din nakenhet ble avdekket gjennom din utroskap med dine elskere og med alle avgudene av dine avskyeligheter, og med dine barns blod, som du ga dem;
37 se, derfor vil jeg samle alle dine elskere, som du har hatt glede av, og alle dem du har elsket, med alle dem du har hatet; ja, jeg vil samle dem imot deg fra alle kanter, og avdekke din nakenhet for dem, så de kan se all din nakenhet.
38 Og jeg vil dømme deg som kvinner som bryter ekteskapsløftet og som utøser blod blir dømt; og jeg vil gi deg blod i vrede og sjalusi.
6 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg gjøre deg til blod, og blod skal forfølge deg. Siden du ikke har hatet blod, skal blod forfølge deg.
4 Fordi du er så dyrebar i mine øyne, aktet og elsket, vil jeg gi mennesker i ditt sted og folk i bytte for ditt liv.
5 Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg vil føre ånd inn i dere, så dere blir levende.
6 Jeg vil legge sener på dere, føre kjøtt over dere, dekke dere med hud og gi dere ånd; og dere skal bli levende, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
13 Slik ble du pyntet med gull og sølv, og ditt antrekk var av fint lin og silke, og brodert arbeid. Du åt fint mel, honning, og olje; og du ble meget vakker, og du ble en dronning.
14 Og ditt rykte gikk blant folkeslagene for din skjønnhet; for den var perfekt på grunn av den prakt jeg hadde gitt deg, sier Herren Gud.
15 Men du stolte på din egen skjønnhet, og du spilte horen på grunn av ditt ry, og spredte din utroskap til enhver som gikk forbi; det ble hans.
5 Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; og før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg og satte deg til profet for folkene.
16 Videre kom Herrens ord til meg, og sa:
17 Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent ved sine veier og ved sine gjerninger, deres veier var for meg lik urenheten til en kvinne i sin månedlige renselse.
1 Herrens hånd var over meg, og i Herrens ånd førte han meg ut og satte meg midt i dalen som var full av knokler.
2 Han førte meg omkring dem, og se, det var veldig mange på dalens bunn, og se, de var svært tørre.
4 Du er skyldig på grunn av blodet du har utøst, og har gjort deg uren med dine avguder som du har laget. Du har brakt dine dager nær og har kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til en hån blant nasjonene og til en spott blant alle landene.
6 Jeg vil også vanne landet der du svømmer, med ditt blod, like til fjellene; og elvene skal fylles av deg.
3 Ellers vil jeg kle henne naken og sette henne som på den dag hun ble født, og gjøre henne som en ørken, og la henne være som et tørrlanskap, og drepe henne av tørst.
25 Så vil jeg stenke rent vann over dere, og dere skal bli rene: fra all urenhet og fra alle dine avguder vil jeg rense dere.
12 For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.
58 Du har båret din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren.
15 Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.
30 Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse tingene, som en herskesyk, utro kvinne!
16 Dine øyne så mitt uformede legeme, og i din bok ble alle skrevet opp, de dager som ble formet, før en av dem var kommet.
13 I din urenhet er det styggedom: fordi jeg har renset deg, men du ble ikke renset. Du skal ikke bli renset fra din urenhet mer, før jeg har latt min harme legge seg over deg.
1 Herrens ord kom til meg og sa:
1 Herrens ord kom til meg og sa,
2 Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms godhet, din kjærlighet som en brud, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
36 Og Herren sa til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Forkynn dem deres vederstyggeligheter,
30 Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pynter deg med gullsmykker, selv om du maler øynene dine med sminke, til ingen nytte vil du gjøre deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
43 Fordi du ikke har husket dagene i din ungdom, men har vekket meg til vrede med alle disse tingene, se, derfor vil jeg også gi din vei tilbake på ditt eget hode, sier Herren Gud. Og du skal ikke begå denne usedeligheten over alle dine avskyeligheter.
16 Vask dere, gjør dere rene; fjern ondskapen i deres gjerninger fra mine øyne; slutt å gjøre ondt.
26 Og jeg lot dem skjende seg selv ved sine egne gaver når de lot alt som åpner morslivet, gå gjennom ilden, slik at jeg kunne gjøre dem øde, for at de skulle kjenne at jeg er Herren.
1 Igjen kom Herrens ord til meg, og sa:
14 Og jeg vil gi min ånd i dere, og dere skal bli levende, og jeg vil gi dere hvile i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt det og gjort det, sier Herren.
13 Se, derfor har jeg slått mine hender sammen over din uærlige vinning som du har gjort, og over ditt blod som har vært midt i deg.
8 Og jeg så, se, på dem kom sener og kjøtt vokste frem, og hud dekket dem ovenfra; men det var ingen ånd i dem.
6 Dere har mangfoldiggjort de drepte i denne byen og fylt dens gater med de drepte.