Esekiel 28:19
Alle som kjenner deg blant folkene skal bli forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og aldri skal du være mer.
Alle som kjenner deg blant folkene skal bli forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og aldri skal du være mer.
Alle som kjenner deg blant folkene, skal bli slått av skrekk over deg; du blir til et skremsel, og aldri mer skal du finnes.
Alle som kjenner deg blant folkene, er forferdet over deg. Du er blitt til skrekk; du er ikke mer, til evig tid.
Alle som kjente deg blant folkene, ble forferdet over deg. Du ble til et skrekkens syn; du er borte for alltid.
Alle som kjente deg blant folkene, er forferdet over deg. Du er blitt en redsel og skal aldri mer være til.
Alle folkeslag som kjente deg, er forferdet over deg. Du er blitt en skrekk, og vil aldri mer finnes.»
Alle de som kjenner deg blant folkene skal bli forbauset over deg: du skal bli en fryktelig skrekk, og du skal aldri mer eksistere.
Alle folkeslag som kjente deg, vil grøsse over deg; du er blitt til skrekk og vil aldri mer være til.
Alle blant folk som kjente deg, ble forskrekket over deg; du er blitt til redsel, og du er borte for alltid.
Alle de som kjente deg blant folkene, blir forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og du skal aldri eksistere mer.
Alle som kjenner deg blant folkeslagene skal bli forbløffet over deg; du skal være et redskap for skrekk, og du skal aldri mer være.
Alle de som kjente deg blant folkene, blir forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og du skal aldri eksistere mer.
Alle blant folkene som kjente deg, ble forferdet over deg; du har blitt til redsel, og du skal aldri mer finnes.
All the nations who knew you are appalled at you; you have come to a terrible end and will exist no more forever.
Alle de som kjenner deg blant folkene er forferdet over deg; du er blitt til skrekk og forsvunnet for alltid.
Alle, som dig kjende iblandt Folkene, skulle forskrækkes over dig; du er bleven til Forskrækkelser og (skal) ikke (være mere til) evindelig.
All they that know thee among the people shall be astonished at thee: thou shalt be a terror, and never shalt thou be any more.
Alle blant folkene som kjenner deg skal bli forferdet over deg: Du skal bli til en skrekk, og aldri mer eksistere.
All who know you among the people shall be astonished at you: you shall be a terror, and never shall you be any more.
Alle blant folkene som kjente deg, ble forferdet over deg: du er blitt til en skrekk, og du skal aldri mer være til.
Alle blant folkene som kjente deg, ble forferdet over deg; du er blitt til en skremsel, og skal aldri mer finnes.
Alle de som kjente deg blant folkene, skal bli forundret over deg; du er blitt til skrekk, og du skal aldri mer være til.
Alle som har kjennskap til deg blant folkene vil bli overveldet av undring; du har blitt en skremmelse, og du vil aldri bli sett igjen.
All they that know you among the peoples shall be astonished at you: you are become a terror, and you shall nevermore have any being.
All they that know thee among the people shall be astonished at thee: thou shalt be a terror, and never shalt thou be any more.
All they that haue bene acquaunted with the amonge the Heithe, shalbe abasshed at the: seinge thou art so clene brought to naught, and comest no more vp.
All they that knowe thee among the people, shalbe astonished at thee: thou shalt be a terrour, and neuer shalt thou be any more.
Al they that haue ben acquainted with thee among the heathen shalbe abashed at thee: thou hast ben a terrour, and neuer shalt thou be any more.
All they that know thee among the people shall be astonished at thee: thou shalt be a terror, and never [shalt] thou [be] any more.
All those who know you among the peoples shall be astonished at you: you are become a terror, and you shall nevermore have any being.
All knowing thee among the peoples Have been astonished at thee, Wastes thou hast been, and thou art not -- to the age.'
All they that know thee among the peoples shall be astonished at thee: thou art become a terror, and thou shalt nevermore have any being.
All they that know thee among the peoples shall be astonished at thee: thou art become a terror, and thou shalt nevermore have any being.
All who have knowledge of you among the peoples will be overcome with wonder at you: you have become a thing of fear, and you will never be seen again.
All those who know you among the peoples shall be astonished at you: you have become a terror, and you shall nevermore have any being.
All who know you among the peoples are shocked at you; you have become terrified and will be no more.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Alle innbyggerne på øyene skal bli forferdet over deg, og deres konger skal bli meget redde; de skal være skjelvende i ansiktet.
36Kjøpmennene blant folket skal suse mot deg; du skal være en skrekk, og aldri skal du være mer.
20Når jeg fører deg ned sammen med de som går ned i avgrunnen, til folkeslagene fra gammel tid, og plasserer deg i jordens lave deler, i gamle øde steder, med dem som går ned i avgrunnen, for at du ikke skal bli bebodd; og jeg vil sette herlighet i de levendes land,
21Jeg vil gjøre deg til et skrekkbilde, og du skal ikke mer finnes: selv om du blir søkt etter, skal du aldri mer bli funnet, sier Herren Gud.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du ødela din visdom på grunn av din glans: Jeg vil kaste deg til jorden, jeg vil stille deg foran konger, så de kan se på deg.
18Du vanæret dine helligdommer ved mengden av dine synder, ved urettmessigheten i din handel; derfor vil jeg føre en ild ut av ditt indre, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle de som ser deg.
31Og jeg vil utøse min indignasjon over deg, jeg vil blåse mot deg i min vredes ild, og overgi deg i hendene til hensynsløse menn, dyktige til å ødelegge.
32Du skal være som brennstoff for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke mer huskes: for jeg, Herren, har talt det.
19Men du er kastet ut av din grav som en forhatt gren, kledd med de dødes klær, gjennomboret av sverd, som går ned til avgrunnens stener, som en uskikkelig kropp.
20Du skal ikke forenes med dem i gravferden, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Forbryteres ætt skal aldri nevnes igjen.
9Jeg vil gjøre deg til evige ødeområder, og dine byer skal ikke gjenreises. Da skal dere forstå at jeg er Herren.
17De skal løfte en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du ikke blitt ødelagt, du som ble befolket av sjøfarende, den berømte byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt på alle de som bodde der!
18Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som ligger i havet skal bli forferdet ved din avreise.
20Igjen kom Herrens ord til meg, og sa,
37Og du skal bli til et skrekkeksempel, et ordspråk og en ironi blant alle folkene hvor Herren fører deg.
26Og de skal ikke ta fra deg en stein til en hjørnegrunn, og heller ikke en stein til fundamenter; men du skal bli ødeleggelse for alltid, sier Herren.
9Jeg vil også forurolige mange folks hjerter, når jeg bringer din ødeleggelse blant nasjonene, til land som du ikke kjenner.
10Jeg vil gjøre mange folk forundret over deg, og deres konger skal skjelve av frykt for deg når jeg svinger mitt sverd foran dem; og de skal skjelve hvert øyeblikk, hver mann for sitt liv, den dagen du faller.
14Jeg vil gjøre deg til en ødemark og til en skam blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
7derfor, se, jeg vil føre fremmede mot deg, de fryktelige blant nasjonene, som skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og vanære din glans.
8De skal føre deg ned i graven, og du skal dø drapsmens død midt i havene.
5De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal drive spott med deg, som er beryktet og full av uro.
14Derfor skal du ikke lenger fortære mennesker eller berøve nasjonene dine, sier Herren Gud.
15Heller ikke vil jeg la folkene høre skammen fra hedningene i deg lenger, heller ikke bære folkets vanære lenger, heller ikke vil du forårsake at nasjonene dine faller lenger, sier Herren Gud.
7Og det skal skje at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde. Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere til deg?
8Jeg vil gjøre denne byen til ruiner, så alle som går forbi den, vil bli forferdet og plystre på grunn av alle dens plager.
7se, derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og gi deg som bytte for folkeslagene. Jeg vil utslette deg fra folkene og utrydde deg fra landene. Jeg vil ødelegge deg, og du skal vite at jeg er Herren.
14Jeg vil gjøre deg lik toppen av en klippe: du skal bli et sted for å spre garn på; du skal ikke bygges opp igjen: for jeg Herren har talt det, sier Herren Gud.
40Og jeg vil føre en evig skam over dere, og en evig vanære, som ikke skal bli glemt.
38Dere skal gå til grunne blant folkene, og deres fienders land skal fortære dere.
11Derfor skal ondskap komme over deg, og du vil ikke vite hvorfra den stiger opp. Ulykke skal falle over deg, du skal ikke kunne avverge den. Ødeleggelse skal plutselig komme over deg, noe som du ikke vil vite.
14Herren har gitt befaling om deg, at ingen av ditt navn lenger skal sås. Fra ditt guds hus vil jeg utrydde utskårne bilder og støpte bilder. Jeg vil gjøre din grav, for du er foraktet.
16De som ser deg skal se nøye på deg, betrakte deg: ‘Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongedømmer?
62da skal du si: Herre, du har talt mot dette stedet for å utslette det, så ingen skal bo der, hverken menneske eller dyr, men det skal forbli en ødemark for alltid.
39Og jeg vil gi deg i deres hånd, og de skal rive ned ditt høyreiste sted og bryte ned dine høye plasser: de skal også kle deg naken og ta dine vakre smykker og la deg være naken og bar.
4Du skal bli ydmyket, og tale fra bakken, og ditt talebudskap skal bli lavt fra støvet, og stemmen din skal være som et gjenferd fra jorden, og talen din skal hviske høyt fra støvet.
5De fremmedes mengde skal være som fint støv, og tyrannenes mengde skal være som agner som driver bort; ja, det skal skje med et øyeblikk, plutselig.
4Og du vil bli frarøvet din arv som jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land du ikke kjenner: for dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for alltid.
32Jeg vil gjøre landet øde, så deres fiender som bor i det vil undres.
5Se, jeg skal bringe frykt over deg, sier Herren Gud, hærskarenes Herre, fra alle de rundt deg, og dere skal bli drevet vekk, hver mann i sin egen retning, og ingen skal samle de bortdrevne.
2For du har gjort en by til en ruinhaug; en befestet by til en ruin: en herskapsbolig for utlendinger, slik at den ikke lenger er en by; den skal aldri bygges opp igjen.
41Og de skal brenne dine hus med ild og utføre dommer over deg foran mange kvinner; og jeg vil få deg til å slutte å være en hore, og du skal heller ikke gi noen leie mer.
4For så sier Herren: Se, jeg vil gjøre deg til en frykt for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sine fienders sverd, og dine øyne skal se det. Hele Juda vil jeg gi i kongen av Babels hånd, og han skal føre dem bort til Babel og drepe dem med sverdet.
16Derfor skal alle som fortærer deg, bli fortært selv. Alle dine fiender skal, hver eneste en, gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal bli plyndret, og alle som røver fra deg, skal jeg gi til rov.
9Jeg vil gjøre med deg det jeg ikke har gjort, og det jeg aldri vil gjøre igjen, på grunn av dine avskyelige handlinger.
18Han vil rulle deg som en ball inn i et stort land; der skal du dø, og der skal dine vogners herlighet bli din herres hus's skam.
19Jeg vil støte deg fra din stilling, og fra din plass skal han dra deg ned.
15Selv om du ble forlatt og hatet, så ingen gikk igjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig pryd, en fryd for mange slekter.
15Der skal ilden fortære deg; sverdet skal skjære deg bort, det skal fortære deg som en gresshoppe: gjør deg selv mange som gresshopper, gjør deg selv mange som sirisser.
12Forferdes over dette, himler, bli helt forferdet og øde, sier Herren.