1 Mosebok 1:2
Og jorden var uten form og tom, og mørke lå over dypets overflate. Og Guds Ånd svevde over vannet.
Og jorden var uten form og tom, og mørke lå over dypets overflate. Og Guds Ånd svevde over vannet.
Jorden var øde og tom. Mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevet over vannene.
Jorden var øde og tom; mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.
Jorden var tom og uten liv, og mørket lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
Og jorden var uten form og tom; og mørket dekket dypet. Og Guds Ånd svevde over vannene.
Jorden var øde og tom, og det var mørke over dypet. Guds ånd svevde over vannet.
Jorden var øde og tom, og mørket lå over dypet. Guds Ånd svevde over vannene.
Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds Ånd svevde over vannene.
Og jorden var øde og tom, og mørke lå over dypets overflate. Guds Ånd svevde over vannene.
Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds Ånd svevde over vannene.
Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds ånd svevde over vannene.
And the earth was formless and void, and darkness was upon the face of the deep, and the Spirit of God was hovering over the face of the waters.
Now the earth was formless and empty, and darkness covered the surface of the deep, and the Spirit of God was hovering over the surface of the waters.
Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds ånd svevde over vannene.
Og Jorden var øde og tom, og der var mørkt ovenover Afgrunden, og Guds Aand svævede ovenover Vandene.
And the earth was without form, and void; and darkness was upon the face of the deep. And the Spirit of God moved upon the face of the waters.
Og jorden var uten form og tom, og mørket lå over dypet. Og Guds Ånd svevde over vannene.
And the earth was formless and empty, and darkness was upon the face of the deep. And the Spirit of God moved over the surface of the waters.
Jorden var formløs og tom. Mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
var jorden øde og tom, mørke var over dypet, og Guds Ånd svevet over vannene.
Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
Jorden var øde og uten form, og mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
And the earth{H776} was{H1961} waste{H8414} and void;{H922} and darkness{H2822} was upon the face{H6440} of the deep:{H8415} and the Spirit{H7307} of God{H430} moved{H7363} upon{H5921} the face{H6440} of the waters.{H4325}
And the earth{H776} was{H1961}{(H8804)} without form{H8414}, and void{H922}; and darkness{H2822} was upon the face{H6440} of the deep{H8415}. And the Spirit{H7307} of God{H430} moved{H7363}{(H8764)} upon{H5921} the face{H6440} of the waters{H4325}.
The erth was voyde and emptie ad darcknesse was vpon the depe and the spirite of god moved vpon the water
and ye earth was voyde and emptie, and darcknes was vpon the depe, & ye sprete of God moued vpo the water.
And the earth was without forme and voide, and darkenesse was vpon the deepe, and the Spirit of God moued vpon ye waters.
And the earth was without fourme, and was voyde: & darknes was vpon the face of the deepe, and the spirite of God moued vpon the face of the waters.
And the earth was without form, and void; and darkness [was] upon the face of the deep. And the Spirit of God moved upon the face of the waters.
Now the earth was formless and empty. Darkness was on the surface of the deep. God's Spirit was hovering over the surface of the waters.
the earth hath existed waste and void, and darkness `is' on the face of the deep, and the Spirit of God fluttering on the face of the waters,
And the earth was waste and void; and darkness was upon the face of the deep: and the Spirit of God moved upon the face of the waters.
And the earth was waste and void; and darkness was upon the face of the deep: and the Spirit of God moved upon the face of the waters.
And the earth was waste and without form; and it was dark on the face of the deep: and the Spirit of God was moving on the face of the waters.
Now the earth was formless and empty. Darkness was on the surface of the deep. God's Spirit was hovering over the surface of the waters.
Now the earth was without shape and empty, and darkness was over the surface of the watery deep, but the Spirit of God was moving over the surface of the water.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
3 Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys.
4 Og Gud så lyset, at det var godt. Og Gud skilte lyset fra mørket.
5 Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
6 Og Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet som skiller vann fra vann.
7 Og Gud skapte hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og det ble slik.
8 Gud kalte hvelvingen Himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, den andre dag.
9 Og Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, så det tørre land kommer til syne. Og det ble slik.
10 Gud kalte det tørre land for Jord, og vannsamlingen kalte han Hav. Og Gud så at det var godt.
23 Jeg så på jorden, og se, den var uten form og tom, og på himmelen, og det var ikke noe lys.
24 Jeg så på fjellene, og se, de skalv, og alle høydene beveget seg lett.
13 Og det ble kveld og det ble morgen, den tredje dag.
14 Og Gud sa: La det bli lys på hvelvingen av himmelen for å skille dagen fra natten, og de skal være til tegn, til årstider, dager og år.
15 Og de skal være til lys på himmelens hvelving for å gi lys over jorden. Og det ble slik.
16 Gud skapte de to store lysene: det store lyset til å råde over dagen og det mindre lyset til å råde over natten; han skapte også stjernene.
17 Gud satte dem på himmelens hvelving for å gi lys over jorden,
18 og for å råde over dagen og natten og for å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19 Og det ble kveld og det ble morgen, den fjerde dag.
20 Og Gud sa: La vannet vrimle av levende skapninger, og fugler fly over jorden under himmelens hvelving.
21 Gud skapte de store sjødyrene og hver levende skapning som beveger seg, som vannet vrimlet av etter sine slag, og hver vinget fugl etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
22 Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange, og fyll vannet i havene, og la fuglene bli mange på jorden.
23 Og det ble kveld og det ble morgen, den femte dag.
24 Og Gud sa: La jorden frambringe levende skapninger etter sine slag; husdyr, kryp og ville dyr etter sine slag. Og det ble slik.
4 Dette er slektshistorien til himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud skapte jord og himmel.
5 Og hver plante på marken ble ikke funnet på jorden ennå, og hvert urt på marken hadde ennå ikke vokst, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke jorden.
6 Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
7 Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og blåste livets pust i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
1 Så var himmelen og jorden fullført, og hele deres hærskarer.
26 Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over fiskene i havet, fuglene i luften, husdyrene og over hele jorden og alt kryp som kryper på jorden.
27 Så skapte Gud mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; mann og kvinne skapte han dem.
28 Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Råd over fiskene i havet, fuglene i luften og alle dyr som rører seg på jorden.
26 Mens han ennå ikke hadde gjort jorden eller slettene, eller jordens første støv.
11 Jorden ble også fordervet for Guds ansikt, og jorden ble fylt med vold.
1 Og hele jorden hadde ett språk og én tale.
22 et land av dyp mørke, som et mørke selv, og dødsskyggens skygge, uten noen rekkefølge, hvor lyset er som mørke.
18 Vannet ble stadig sterkere og steg veldig mye på jorden, og arken fløt på vannet.
19 Og Herren Gud formet av jorden hvert dyr på marken, og hver fugl under himmelen; og han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og hva enn Adam kalte hver levende skapning, det var dets navn.
12 Han gjorde mørket til sine telt rundt seg, mørke vann og tykke skyer i himlene.
20 Hvor ånden skulle gå, gikk de; der skulle ånden gå, og hjulene ble løftet opp ved siden av dem, for ånden til de levende skapningene var i hjulene.
10 Og etter sju dager skjedde det at vannflommen kom over jorden.