1 Mosebok 1:9

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, så det tørre land kommer til syne. Og det ble slik.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 95:5 : 5 Havet er hans, for han skapte det, og hans hender formet det tørre land.
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren: skjelver dere ikke i mitt nærvær, som har satt sanden til grense for havet, en evig lov, så den ikke kan gå over den? Selv om bølgene raser, kan de ikke vinne; selv om de brøler, kan de ikke gå over det.
  • Sal 33:7 : 7 Han samler havets vann som i en haug; han legger dybdene i forrådskamre.
  • Job 26:10 : 10 Han har satt en grense for vannene, inntil dag og natt møter sitt ende.
  • Job 38:8-9 : 8 Hvem stengte havet med dører da det brøt frem, som gått ut av morsliv? 9 Da jeg ga skyene som dets kledning og mørket som dets svøpe? 10 Da jeg satte min grense for det og satte bommer og dører, 11 og sa: 'Hit skal du komme og ikke lenger, her skal din stolte bølger stanses'?
  • Sal 24:1-2 : 1 Jorden er Herrens, og alt som fyller den, verden og de som bor der. 2 For han har grunnlagt den på havene, og stadfestet den på strømmene.
  • Sal 136:5-6 : 5 Han som med visdom skapte himlene, for hans miskunn varer evig. 6 Han som strakte ut jorden over vannene, for hans miskunn varer evig.
  • Ordsp 8:28-29 : 28 Da han befestet skyene ovenfor, da han styrket avgrunnens kilder. 29 Da han tildelte havet sitt bud, så vannet ikke skulle gå utover hans befaling; da han fastsatte jordens grunnvoller.
  • Fork 1:7 : 7 Alle elvene renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; til stedet hvor elvene kommer, der vender de tilbake igjen.
  • Jona 1:9 : 9 Han svarte: Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.
  • Sal 104:5-9 : 5 Han la jordens grunnvoller, så den aldri skal rokkes. 6 Han dekket den med dypet som med et klede; vannene sto over fjellene. 7 For din irettesettelse flyktet de; ved lyden av din torden hastet de bort. 8 De steg opp over fjellene, sank ned i dalene, til det sted du grunnla for dem. 9 Du satte en grense som de ikke kan overskride, så de ikke vender tilbake for å dekke jorden.
  • Sal 104:3 : 3 Han legger bjelkene til sine kamre på vannene; han gjør skyene til sin vogn; han vandrer på vindens vinger.
  • Job 26:7 : 7 Han brer ut nordhimmelen over tomrommet og henger jorden på ingenting.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    10 Gud kalte det tørre land for Jord, og vannsamlingen kalte han Hav. Og Gud så at det var godt.

    11 Og Gud sa: La jorden frambringe grønne vekster; gress som bærer frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag med frø i, på jorden. Og det ble slik.

    12 Jorden frambrakte vegetasjon, gress som bærer frø etter sitt slag, trær som bærer frukt med frø i seg etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

    13 Og det ble kveld og det ble morgen, den tredje dag.

    14 Og Gud sa: La det bli lys på hvelvingen av himmelen for å skille dagen fra natten, og de skal være til tegn, til årstider, dager og år.

    15 Og de skal være til lys på himmelens hvelving for å gi lys over jorden. Og det ble slik.

    16 Gud skapte de to store lysene: det store lyset til å råde over dagen og det mindre lyset til å råde over natten; han skapte også stjernene.

    17 Gud satte dem på himmelens hvelving for å gi lys over jorden,

    18 og for å råde over dagen og natten og for å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.

    19 Og det ble kveld og det ble morgen, den fjerde dag.

    20 Og Gud sa: La vannet vrimle av levende skapninger, og fugler fly over jorden under himmelens hvelving.

    21 Gud skapte de store sjødyrene og hver levende skapning som beveger seg, som vannet vrimlet av etter sine slag, og hver vinget fugl etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

    22 Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange, og fyll vannet i havene, og la fuglene bli mange på jorden.

    23 Og det ble kveld og det ble morgen, den femte dag.

    24 Og Gud sa: La jorden frambringe levende skapninger etter sine slag; husdyr, kryp og ville dyr etter sine slag. Og det ble slik.

    25 Gud skapte dyrene på jorden etter sine slag, husdyrene etter sine slag og alt som kryper på jorden etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

    26 Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over fiskene i havet, fuglene i luften, husdyrene og over hele jorden og alt kryp som kryper på jorden.

    27 Så skapte Gud mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; mann og kvinne skapte han dem.

    28 Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Råd over fiskene i havet, fuglene i luften og alle dyr som rører seg på jorden.

  • 86%

    1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

    2 Og jorden var uten form og tom, og mørke lå over dypets overflate. Og Guds Ånd svevde over vannet.

    3 Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys.

    4 Og Gud så lyset, at det var godt. Og Gud skilte lyset fra mørket.

    5 Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.

    6 Og Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet som skiller vann fra vann.

    7 Og Gud skapte hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og det ble slik.

    8 Gud kalte hvelvingen Himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, den andre dag.

  • 4 Dette er slektshistorien til himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud skapte jord og himmel.

  • 73%

    13 I det seks hundre og første året, i den første måneden, på den første dagen av måneden, var vannet tørket opp fra jorden. Noah fjernet dekselet på arken og så at jordens overflate var tørr.

    14 I den andre måneden, den syv og tyvende dagen i måneden, var jorden helt tørr.

    15 Og Gud talte til Noah og sa:

  • 6 Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

  • 5 Havet er hans, for han skapte det, og hans hender formet det tørre land.

  • 1 Og hele jorden hadde ett språk og én tale.

  • 21 Moses rakte ut hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake ved en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land. Vannet delte seg.

  • 9 Han svarte: Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.

  • 7 Han samler havets vann som i en haug; han legger dybdene i forrådskamre.

  • 31 Og Gud så alt han hadde gjort, og se, det var svært godt. Og det ble kveld og det ble morgen, den sjette dag.

  • 23 Jeg så på jorden, og se, den var uten form og tom, og på himmelen, og det var ikke noe lys.

  • 1 Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare, bli mange, og fyll jorden.

  • 19 Og Herren Gud formet av jorden hvert dyr på marken, og hver fugl under himmelen; og han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og hva enn Adam kalte hver levende skapning, det var dets navn.

  • 10 Og etter sju dager skjedde det at vannflommen kom over jorden.

  • 1 Så var himmelen og jorden fullført, og hele deres hærskarer.

  • 2 Kildene under jorden ble stengt, og himmelens luker ble lukket. Regnet fra himmelen stanset.

  • 19 Og vannet steg stadig mer over jorden, slik at alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket.

  • 29 Da han tildelte havet sitt bud, så vannet ikke skulle gå utover hans befaling; da han fastsatte jordens grunnvoller.