1 Mosebok 39:18
Men da jeg løftet min stemme og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.
Men da jeg løftet min stemme og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.
'Men da jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.'
Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.
Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut.»
Men da jeg hevet stemmen min og ropte, etterlot han kappen sin hos meg og løp ut.
Og det skjedde, da jeg løftet stemmen min og ropte, at han forlot kappen sin hos meg og flyktet.
Men da jeg skrek høyt, lot han bare igjen kappen sin hos meg og løp ut.»
Men da jeg hevet stemmen og skrek, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."
Men da jeg løftet stemmen min og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»
‘Da jeg ropte med høy stemme, overlatt han sitt plagg hos meg og flyktet ut.’
Men da jeg løftet stemmen min og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»
Da jeg løftet min stemme og ropte, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."
But when I raised my voice and screamed, he left his garment beside me and fled outside."
Men da jeg løftet min røst og ropte, lot han klærne bli igjen hos meg og løp ut.
Og det skede, der jeg opløftede min Røst og kaldte, da forlod han sit Klædebon hos mig og flyede udenfor.
And it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled out.
Men da jeg hevet stemmen og ropte, forlot han kappen hos meg og flyktet ut.»
And it came to pass, as I lifted up my voice and cried out, that he left his garment with me, and fled outside.
og da jeg løftet stemmen og ropte, forlot han kappen sin hos meg og løp ut.»
Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli igjen hos meg og flyktet ut.'
Men da jeg løftet min røst og ropte, lot han kappen ligge igjen og flyktet ut.»
Og da jeg ropte høyt, løp han ut uten kappen sin.
and it came to pass, as I lifted up{H7311} my voice{H6963} and cried,{H7121} that he left{H5800} his garment{H899} by me,{H681} and fled{H5127} out.{H2351}
And it came to pass, as I lifted up{H7311}{(H8687)} my voice{H6963} and cried{H7121}{(H8799)}, that he left{H5800}{(H8799)} his garment{H899} with me{H681}, and fled{H5127}{(H8799)} out{H2351}.
But as soone as I lyft vp my voyce and cryed he left his garment with me and fled out.
But whan I made a noyse and cried, he left his garment here by me, and fled out.
But assoone as I lift vp my voyce & cried, he left his garment with me, and fled out.
But assoone as I lyft vp my voyce and cryed, he left his garment with me, and fledde out.
And it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled out.
and it happened, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and ran outside."
and it cometh to pass, when I lift my voice and call, that he leaveth his garment near me, and fleeth without.'
and it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and fled out.
and it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and fled out.
And when I gave a loud cry he went running out without his coat.
and it happened, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and ran outside."
but when I raised my voice and screamed, he left his outer garment and ran outside.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Han overlot alt han eide i Josefs hånd; han visste ikke selv hva han hadde, bortsett fra brødet han spiste. Josef var en vakker og tiltalende person.
7 Det skjedde etter en tid at hans herres kone la sine øyne på Josef og sa: Ligg med meg.
8 Men han nektet og sa til sin herres hustru: Se, min herre vet ikke hva som er i huset med meg, og han har overgitt alt han eier i min hånd.
9 Ingen er større enn meg i dette huset, og han har ikke holdt noe tilbake fra meg, unntatt deg, fordi du er hans hustru. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?
10 Selv om hun snakket til Josef dag etter dag, ville han ikke lytte til henne, og ønsket ikke å ligge med henne eller være sammen med henne.
11 Det skjedde en dag at Josef gikk inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av mennene i huset var der inne.
12 Hun grep ham i kappen hans og sa: Ligg med meg. Men han forlot kappen i hennes hånd og flyktet ut.
13 Da hun så at han hadde etterlatt kappen i hennes hånd og flyktet ut,
14 ropte hun på mennene i huset sitt og sa til dem: Se, han har ført inn en hebreer til oss for å gjøre narr av oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, og jeg ropte med høy stemme.
15 Da han hørte at jeg løftet min stemme og ropte, lot han kappen ligge hos meg og løp ut.
16 Hun la kappen ved siden av seg til hans herre kom hjem.
17 Da talte hun til ham med disse ordene og sa: Den hebraiske tjeneren du har brakt hit til oss, kom inn til meg for å gjøre narr av meg.
19 Da hans herre hørte hva hans kone sa, hvordan hennes tjener hadde oppført seg mot henne, ble hans vrede tent.
20 Josefs herre grep ham og kastet ham i fengselet, stedet hvor kongens fanger var lenket. Og der var han i fengselet.
18 Han svarte: "Hva slags pant skal jeg gi deg?" Hun sa: "Din signetring, dine snorer og staven i din hånd." Han ga henne det, lå med henne, og hun ble med barn ved ham.
19 Så reiste hun seg, gikk bort, tok av sløret og tok på sine enkes klær igjen.
17 Da kalte han på sin tjener som tjente ham, og sa: Sett nå denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne.
18 Hun hadde en kjortel med mange farger på seg, for slike klær bar kongens døtre som var jomfruer. Da brakte hans tjener henne ut, og låste døren etter henne.
23 Da Josef kom til sine brødre, rev de av ham kappen, kappen av mange farger som han hadde på seg.
28 Og den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Sannelig, han er revet i stykker; og jeg har ikke sett ham siden.
21 Så flyktet han med alt han eide; han sto opp og dro over elven, og satte sitt mål mot Gileads fjell.
39 Så sa jeg til min herre: 'Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.'
5 Før porten skulle lukkes da det ble mørkt, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere og følg etter dem, for dere kan ta dem igjen.
15 For jeg ble i sannhet stjålet bort fra landet til hebreerne, og her har jeg heller ikke gjort noe som de burde sette meg i fangehullet for.
1 Da kunne ikke Josef lenger beherske seg foran alle som sto omkring ham, og han ropte: Få alle ut herfra! Så var det ingen andre med ham da Josef gav seg til kjenne for sine brødre.
27 Hvorfor flyktet du i hemmelighet, og stjal deg bort fra meg; og sa det ikke til meg, slik at jeg kunne ha sendt deg bort med gledessang, med sang og tamburin og harpe?
8 Og han sa: Hagar, Sarais trellkvinne, hvor har du kommet fra, og hvor skal du gå? Og hun sa: Jeg flykter fra min frue Sarais ansikt.
17 Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette: men mannen som begeret er funnet hos, han skal være min slave; men dere, dra i fred til deres far.
27 For han fant henne i marken, og den lovede jomfruen ropte, men det var ingen som kunne redde henne.
36 Midianittene solgte ham i Egypt til Potifar, en hoffmann hos farao, lederen for livvakten.
30 Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær. Mens han gikk på muren, så folket, og se, han hadde sekkestrie på kroppen innvendig.
40 Slik var det med meg; om dagen fortærte tørken meg, og om natten frost; og min søvn forsvant fra mine øyne.
29 Ruben vendte tilbake til brønnen, og se, Josef var ikke i brønnen; og han rev sine klær.