1 Mosebok 6:12
Da så Gud på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin vei på jorden.
Da så Gud på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt levende hadde fordervet sin ferd på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alle levende vesener hadde ødelagt sin ferd på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt levende hadde fordervet sin ferd på jorden.
Gud så på jorden, og den var ødelagt, for alt kjøtt hadde fordervet sine veier på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alle mennesker på jorden hadde fordervet sin vei.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var korrupt, for alt kjød hadde ødelagt sin ferd på jorden.
Og Gud så på jorden, og se, den var full av ondskap, for alt levende hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var korrupt, for alt kjød hadde ødelagt sin ferd på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
God saw how corrupt the earth had become, for all flesh had ruined their way on the earth.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
Da saae Gud paa Jorden, og see, den var fordærvet; thi alt Kjød havde fordærvet sin Vei paa Jorden.
And God looked upon the earth, and, behold, it was corrupt; for all flesh had corrupted his way upon the earth.
Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin vei på jorden.
And God looked upon the earth, and indeed it was corrupt; for all flesh had corrupted their way on the earth.
Gud så på jorden, og den var fordervet, for alt kjøtt hadde ødelagt sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var ødelagt, for alt kjøtt hadde ødelagt sin vei på jorden.
Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alle på jorden hadde fordervet sin vei.
And God loked vpon the erth ad loo it was corrupte: for all flesh had corrupte his way vppon the erth.
Then God loked vpon ye earth: and lo, it was corrupte (for all flesh had corrupte his waye vpon the earth.)
Then God looked vpon the earth, and beholde, it was corrupt: for all flesh had corrupt his way vpon the earth.
And God loked vpon the earth, and beholde it was corrupt: for all fleshe had corrupt his way vpon earth.
And God looked upon the earth, and, behold, it was corrupt; for all flesh had corrupted his way upon the earth.
God saw the earth, and saw that it was corrupt, for all flesh had corrupted their way on the earth.
And God seeth the earth, and lo, it hath been corrupted, for all flesh hath corrupted its way on the earth.
And God saw the earth, and, behold, it was corrupt; for all flesh had corrupted their way upon the earth.
And God saw the earth, and, behold, it was corrupt; for all flesh had corrupted their way upon the earth.
And God, looking on the earth, saw that it was evil: for the way of all flesh had become evil on the earth.
God saw the earth, and saw that it was corrupt, for all flesh had corrupted their way on the earth.
God saw the earth, and indeed it was ruined, for all living creatures on the earth were sinful.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Jorden ble også fordervet for Guds ansikt, og jorden ble fylt med vold.
13Og Gud sa til Noah: Jeg har bestemt å gjøre ende på alt kjød, for jorden er fylt med vold på grunn av dem; og se, jeg vil ødelegge dem sammen med jorden.
1Det skjedde da menneskene begynte å formere seg på jordens overflate, og døtre ble født til dem,
2at Guds sønner så at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg koner av alle de valgte seg ut.
3Da sa Herren: Min ånd skal ikke dømme mennesket for alltid, for det er jo også kjøtt. Likevel skal hans dager være hundre og tjue år.
4I de dager var det kjemper på jorden, og også senere, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte barn til dem. De samme ble de mektige menn som var i gamle dager, menn med navn.
5Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at hver tanke i hans hjertes hensikter bare var onde hele tiden.
6Herren angret at han hadde skapt mennesket på jorden, og det bedrøvet ham i sitt hjerte.
7Herren sa: Jeg vil utslette mennesket som jeg har skapt fra jordens overflate, både mennesket og dyrene og krypdyrene og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har laget dem.
8Men Noah fant nåde i Herrens øyne.
17Og se, jeg vil bringe en flom av vann over jorden, for å ødelegge alt kjød hvor det er livets ånd under himmelen; alt som er på jorden skal dø.
19Og vannet steg stadig mer over jorden, slik at alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket.
20Femten alen (omtrent 7 meter) oppover steg vannet, og fjellene ble dekket.
21Alt kjød som beveget seg på jorden, døde: fugler, husdyr, ville dyr, og alt kryp som kryper på jorden, og alle mennesker.
22Alt som hadde livets pust i neseborene, alt som var på tørt land, døde.
23Han utslettet alt levende som var på jordens overflate; både mennesker, husdyr, kryp og himmelens fugler ble utryddet fra jorden. Bare Noah og de som var med ham i arken ble tilbake.
21Herren kjente duften av det behagelige offeret, og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mer forbande jorden for menneskenes skyld, for menneskets hjerte er ondt fra ungdommen av; og aldri mer vil jeg slå alt levende, slik jeg har gjort.
31Og Gud så alt han hadde gjort, og se, det var svært godt. Og det ble kveld og det ble morgen, den sjette dag.
5Jorden er besmittet under sine innbyggere, fordi de har overtrådt lovene, endret forskriftene, brutt den evige pakten.
6Derfor har forbannelsen fortært jorden, og de som bor der blir skyldige; derfor brenner jordens innbyggere, og få mennesker blir tilbake.
6Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.
12Og regnet falt på jorden i førti dager og førti netter.
8Av de rene dyrene og av dyrene som ikke er rene, og av fuglene og alt som kryper på jorden,
4For om sju dager vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter, og jeg vil tilintetgjøre alt levende som jeg har skapt fra jordens overflate.
23Jeg så på jorden, og se, den var uten form og tom, og på himmelen, og det var ikke noe lys.
3Alle har veket av, alle sammen er fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
1Og Herren sa til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus, for deg har jeg sett som rettferdig for meg i denne generasjon.
15da skal alt kjøtt omkomme sammen, og mennesket skal vende tilbake til støvet.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne, sammen med markens dyr, himmelens fugler, og til og med havets fisker skal bli tatt bort.
1Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare, bli mange, og fyll jorden.
20Og Herren sa: Fordi klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,