Jesaja 10:22
For om ditt folk Israel er som sanden ved havet, skal bare en rest av dem vende tilbake. En endelig ødeleggelse er fastsatt, som skal flyte over med rettferdighet.
For om ditt folk Israel er som sanden ved havet, skal bare en rest av dem vende tilbake. En endelig ødeleggelse er fastsatt, som skal flyte over med rettferdighet.
For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal likevel bare en rest av dem vende tilbake. Utslettelsen er fast besluttet, den flommer over med rettferd.
For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal en rest vende om blant dem. Utslettelse er besluttet; den flommer over med rettferd.
For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en rest vende om; en utslettelse er fast besluttet, og den flommer over med rettferd.
For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal en rest vende tilbake. Ødeleggelse er fast bestemt, rettferdigheten er overøst.
For selv om ditt folk Israel er som havets sand, skal likevel en rest av dem vende tilbake: den bestemte ødeleggelsen skal oversvømme med rettferdighet.
Om ditt folk, Israel, skal være som havets sand, bare en rest skal vende tilbake; ødeleggelsen er bestemt, og rettferdigheten flommer over.
For selv om ditt folk, Israel, er som havets sand, vil bare en rest vende tilbake. En tilintetgjørelse, bestemt og oversvømmende, bringer rettferdighet.
For selv om ditt folk, Israel, er som sanden ved havet, skal kun en rest av dem vende tilbake; undergangen som er bestemt, vil strømme over med rettferdighet.
For selv om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal likevel en rest vende tilbake; den fastsatte dommen skal overstrømme med rettferdighet.
For selv om ditt folk, Israel, er som sanden ved havet, skal kun en rest av dem vende tilbake; undergangen som er bestemt, vil strømme over med rettferdighet.
For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal en rest vende om. En ødeleggelse er besluttet, flyter over med rettferd.
Even though your people, O Israel, are like the sand of the sea, only a remnant will return. Destruction has been decreed, overwhelming and righteous.
For selv om ditt folk, Israel, er som sanden ved havet, skal bare en rest vende tilbake. En tilintetgjørelse er bestemt, og rettferd strømmer over.
Thi om dit Folk, o Israel! skal være som Havets Sand, skal kun det Overblevne omvendes deraf; (deres fulde) Fordærvelse er (fast) bestemt, som løber over med Retfærdighed.
For though thy people Israel be as the sand of the sea, yet a remnant of them shall return: the consumption decreed shall overflow with righteousness.
For selv om folket ditt, Israel, er som sanden ved havet, skal kun en rest av dem vende tilbake; den bestemte ødeleggende dommen skal strømme over med rettferdighet.
For though your people Israel be as the sand of the sea, yet a remnant of them shall return: a destruction is decreed, overflowing with righteousness.
For selv om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en rest vende tilbake; en ødeleggelse er bestemt, overstrømmende av rettferdighet.
For selv om Israel ville være som havets sand, skal bare en rest vende tilbake. Ødeleggelsen er bestemt; den vil strømme over med rettferdighet.
For selv om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal kun en rest av dem vende tilbake: en ødeleggelse er besluttet, fylt av rettferdighet.
For selv om ditt folk, Israel, er som sanden i havet, vil bare en liten del vende tilbake: for ødeleggelsen er fast, overflommende i rettferdighet.
For though thy people, Israel, be as the sand of the sea, [only] a remnant of them shall return: a destruction [is] determined, overflowing with righteousness.
For though thy people Israel be as the sand of the sea, yet a remnant of them shall return: the consumption decreed shall overflow with righteousness.
For though thy people (o Israel) be as the sonde of the see, yet shal but the remnaunt of them only conuerte vnto him. Perfecte is the iudgmet of him that floweth in rightuousnesse:
For though thy people, O Israel, be as the sand of the sea, yet shall the remnant of them returne. The consumption decreed shall ouerflow with righteousnesse.
For though thy people O Israel be as the sande of the sea, yet shal the remnaunt of them conuert vnto him: The decreed consumption ouerfloweth with righteousnesse.
For though thy people Israel be as the sand of the sea, [yet] a remnant of them shall return: the consumption decreed shall overflow with righteousness.
For though your people, Israel, be as the sand of the sea, [only] a remnant of them shall return: a destruction [is] determined, overflowing with righteousness.
For though thy people Israel be as the sand of the sea, A remnant doth return of it, A consumption determined, Overflowing `with' righteousness.
For though thy people, Israel, be as the sand of the sea, `only' a remnant of them shall return: a destruction `is' determined, overflowing with righteousness.
For though thy people, Israel, be as the sand of the sea, [only] a remnant of them shall return: a destruction [is] determined, overflowing with righteousness.
For though your people, O Israel, are as the sand of the sea, only a small number will come back: for the destruction is fixed, overflowing in righteousness.
For though your people, Israel, are like the sand of the sea, only a remnant of them will return. A destruction is determined, overflowing with righteousness.
For though your people, Israel, are as numerous as the sand on the seashore, only a remnant will come back. Destruction has been decreed; just punishment is about to engulf you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Og resten av trærne i hans skog skal være så få, at et barn kan skrive dem ned.
20På den dagen skal Israels rest, og de som unnslapp av Jakobs hus, aldri mer stole på ham som slo dem; men de skal stole på Herren, Israels Hellige, i sannhet.
21En rest skal vende tilbake, ja, Jakobs rest, til den mektige Gud.
23For Herren, hærskarenes Gud, skal utføre en bestemt endelig dom i midten av hele landet.
16Det skal være en vei for resten av hans folk som er igjen fra Assyria, slik det var for Israel den dagen de dro opp fra Egyptens land.
7Resten av Jakob skal være midt blant mange folk, som dugg fra Herren, som regnskurer på gresset, som ikke venter på noen mann og ikke avhenger av menneskenes sønner.
8Resten av Jakob skal være blant nasjonene, midt blant mange folk, som en løve blant skogens dyr, som en ung løve blant saueflokkene. Når den passerer gjennom, tramper den ned og river i stykker, og ingen kan redde.
7For så sier Herren: Syng med glede for Jakob, rop blant de fremste av folkene; forkynn, pris og si: Herre, frels ditt folk, Israels rest.
3For slik sier Herren Gud: Byen som gikk ut med tusen skal etterlate hundre, og den som dro ut med hundre skal etterlate ti til Israels hus.
11På den dagen skal Herren igjen rekke ut hånden for å kjøpe tilbake resten av sitt folk som er igjen, fra Assyria, Egypt, Patros, Kusj, Elam, Sinear, Hamat og fra kystlandene.
12Han skal reise et banner for nasjonene, samle de bortdrevne av Israel og bringe Juda som er spredt, fra jordens fire hjørner.
22Likevel, se, der skal bli igjen en rest som skal føres ut, både sønner og døtre; se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal trøstes over den ondskapen jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
31For ut fra Jerusalem skal gå ut en rest, og de som unnslipper fra Sions fjell: Herren, hærskarenes brennende iver, skal gjøre dette.
21Ditt folk skal være rettferdige alle sammen; de skal arve landet for evig, en grein av min beplantning, et verk av mine hender, for at jeg skal bli herliggjort.
22Den minste skal bli til tusen, og den minste en sterk nasjon; jeg, Herren, skal framskynde det i sin tid.
32For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og de som unnslipper fra Sions fjell. Herrens hærskare vil gjøre dette.
8Men jeg vil la en rest bli igjen, slik at dere har noen som skal slippe unna sverdet blant nasjonene, når dere blir spredt blant landene.
9For se, jeg vil befale og riste Israels hus blant alle nasjonene, som når korn blir siktet i et sikt, men ikke det minste korn skal falle til jorden.
10Alle synderne blant mitt folk skal dø for sverdet, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller forhindre oss.
19For dine ødelagte og forlatte steder, og det landet som er ødelagt, skal nå bli for trangt for innbyggerne, og de som fortærte deg, skal trekke seg langt bort.
2Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen, Israel, da jeg førte ham til hvile.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: Man skal grundig plukke de gjenværende av Israel som en vinhøst; vend tilbakem med din hånd som drueplukkeren over kurvene.
10Frykt derfor ikke, min tjener Jakob, sier Herren. La ikke Israel bli motløs, for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra deres fangenskap. Jakob skal vende tilbake, og være rolig og trygg, og ingen skal gjøre ham redd.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. For selv om jeg vil gjøre ende på alle de folkeslag som jeg har spredt deg blant, vil jeg ikke gjøre ende på deg. Men jeg vil tukte deg med rettferd, og jeg vil ikke la deg være helt ustraffet.
13Men det skal fortsatt være en tiendedel igjen der, og den skal vende tilbake og bli beitet; som når et terebint- eller eiketre feller sine blader, og deres stamme står igjen; slik skal den hellige ætt være dens stamme.»
12Samle, ja, jeg vil samle deg, Jakob, helt og fullt; Jeg vil samle Israel, restene av dem; Jeg vil sette dem sammen som en flokk i Bozra, som en saueflokk midt i beitet deres: Det skal være støy på grunn av folkets mengde.
1Herren vil igjen vise barmhjertighet mot Jakob og velge Israel. Han vil sette dem i deres eget land, og fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
16For som dere har drukket på mitt hellige fjell, slik skal alle folkeslag drikke stadig; ja, de skal drikke og svelge, og de skal bli som om de ikke hadde vært.
17Men på Sions berg skal det være redning, og der skal det være hellighet; og Jakobs hus skal ta tilbake deres arv.
16Jakobs del er ikke som dem, for han er skaperen av alt, og Israel er hans arv; Herren over hærskarene er hans navn.
17Samle dine eiendeler ut fra landet, du som bor i festningen.
13Israels rest skal ikke gjøre urett, og de skal ikke tale løgner, og ingen svikfull tunge skal finnes i deres munn. For de skal beite og legge seg ned, uten noen som får dem til å frykte.
3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil føre tilbake fangenskapet til mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til det landet som jeg ga til deres fedre, og de skal eie det.
17Og de gjenværende bueskyttere, de mektige mennene av Kedars sønner, skal bli få; for Herren, Israels Gud, har talt det.
13Likevel skal landet være øde på grunn av innbyggerne, for deres hendelsers frukt.
7Kystlandet skal tilhøre resten av Judas hus; der skal de finne beite. Om kvelden skal de hvile i Ashkelons hus, for Herren deres Gud skal besøke dem og vende deres fangenskap.
6Men noen druer skal bli etterlatt, som når man rister et oliventre, to eller tre bær på den øverste gren, fire eller fem i de ytre fruktbare grenene, sier Herren, Israels Gud.
12For at de kan ta i eie resten av Edom og alle folkeslagene som er kalt med mitt navn, sier Herren som gjør dette.
17Og Israels lys skal bli til en ild, og hans Hellige til en flamme: og det skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag;
5De fremmedes mengde skal være som fint støv, og tyrannenes mengde skal være som agner som driver bort; ja, det skal skje med et øyeblikk, plutselig.
28Men noen få som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda. Og hele resten av Juda, de som har dratt til Egypt for å bo der, skal innse hvem ord som står fast, mine eller deres.
19De skal kalle folk opp til fjellet; der skal de ofre rettferds ofre; for de skal suge rikdommen fra havene og skattene skjult i sanden.
14Og det skal være som en jaget hjort, og som en flokk uten samler: hver mann skal vende seg til sitt eget folk, og hver og en skal flykte til sitt eget land.
12Så sier Herren: Selv om de er stille og også mange, skal de likevel bli kuttet ned når han drar forbi. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
20For vår eiendom er ikke blitt kuttet ned, og de som er igjen av dem blir fortært av ild.
3Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som fortærte ham, ble skyldige; ondt skulle komme over dem, sier Herren.