Jesaia 16:12
Og det skal skje, når det blir sett at Moab er mødig på det høye stedet, at han skal komme til sitt helligdom for å be; men han skal ikke klare det.
Og det skal skje, når det blir sett at Moab er mødig på det høye stedet, at han skal komme til sitt helligdom for å be; men han skal ikke klare det.
Og det skal skje: Når det viser seg at Moab er trett på offerhøyden, går han til sin helligdom for å be; men han når ikke fram.
Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden og blir trett, når han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden, når han blir utmattet, og han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
Og det skal skje: Når han ser at Moab er utmattet på offerhaugen, og når han kommer til sin helligdom for å be om hjelp, vil han ikke få noe svar.
Og det skal skje at når man ser at Moab er utmattet på høyden, skal han komme til sitt helligsted for å be; men han skal ikke bli hørt.
Og det skjer når det viser seg at Moab er utslitt av å ofre på høyden, da skal han ønske å komme til sin helligdom for å be, men skal ikke kunne.
Når Moab nå viser seg sliten på offerhøyden og går inn i sin helligdom for å be, vil han ikke nå fram.
Og det skal skje, når det er sett at Moab er trøtt på høysletten, skal han komme til sitt helligdom for å be; men han skal ikke lykkes.
Og det skal skje: når det blir sett at Moab er utmattet på høyt stedet, skal han komme til sitt helligdom for å be, men han skal ikke segre.
Og det skal skje, når det er sett at Moab er trøtt på høysletten, skal han komme til sitt helligdom for å be; men han skal ikke lykkes.
Når Moab viser seg, når han er utmattet på høyden og kommer til sitt helligdom for å be, vil han ikke klare det.
When Moab appears, weary on the high places, and comes to his sanctuary to pray, he will not prevail.
Når Moab viser seg, når han sliter ut seg selv på offerhøyden og går inn i sin helligdom for å be, vil han ikke vinne frem.
Og det skeer, naar det skal sees, at Moab er træt af (at offre) paa det Høie, da skal han ville komme til sin Helligdom at bede, og skal ikke kunne.
And it shall come to pass, when it is seen that Moab is weary on the high place, that he shall come to his sanctuary to pray; but he shall not prevail.
Og det skal komme til å skje, når det blir sett at Moab er trett på høyden, at han skal gå til sin helligdom for å be; men han skal ikke lykkes.
And it shall come to pass, when it is seen that Moab is weary on the high place, that he shall come to his sanctuary to pray; but he shall not prevail.
Det skal skje, når Moab viser seg, når han sliter seg ut på den høye plass, og kommer til sin helligdom for å be, at han ikke skal lykkes.
Og det skjer, når det er sett, At Moab er på høyden av tretthet, Og han kommer til sin helligdom for å be, Men kan ikke.
Og det skal skje når Moab fremstiller seg selv, når han sliter seg ut på høyden, og kommer til sitt helligdom for å be, at han ikke skal seire.
Og når Moab stiger opp til høystedet, og ber i huset til sin gud, vil det ikke ha noen effekt.
And it shall come to pass, when Moab{H4124} presenteth{H7200} himself, when he wearieth{H3811} himself upon the high place,{H1116} and shall come{H935} to his sanctuary{H4720} to pray,{H6419} that he shall not prevail.{H3201}
And it shall come to pass, when it is seen{H7200}{(H8738)} that Moab{H4124} is weary{H3811}{(H8738)} on the high place{H1116}, that he shall come{H935}{(H8804)} to his sanctuary{H4720} to pray{H6419}{(H8692)}; but he shall not prevail{H3201}{(H8799)}.
For it happened thus also: whe Moab sawe that she was turned vp syde downe: she went vp an hie in to hir sanctuary, to make hir prayer there, but she might not be helped.
And when it shall appeare that Moab shall be wearie of his hie places, then shall hee come to his temple to praie, but he shall not preuaile.
And it shall come to passe, that when it is seene that Moab shalbe made weery of his hyll chappelles, he shall come to his temple to pray, but he shall not be able.
And it shall come to pass, when it is seen that Moab is weary on the high place, that he shall come to his sanctuary to pray; but he shall not prevail.
It shall happen, when Moab presents himself, when he wearies himself on the high place, and shall come to his sanctuary to pray, that he shall not prevail.
And it hath come to pass, when it hath been seen, That weary hath been Moab on the high place, And he hath come unto his sanctuary to pray, And is not able.
And it shall come to pass, when Moab presenteth himself, when he wearieth himself upon the high place, and shall come to his sanctuary to pray, that he shall not prevail.
And it shall come to pass, when Moab presenteth himself, when he wearieth himself upon the high place, and shall come to his sanctuary to pray, that he shall not prevail.
And when Moab goes up to the high place, and makes prayer in the house of his god, it will have no effect.
It will happen that when Moab presents himself, when he wearies himself on the high place, and comes to his sanctuary to pray, that he will not prevail.
When the Moabites plead with all their might at their high places, and enter their temples to pray, their prayers will be ineffective!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Dette er det ordet som Herren har talt om Moab siden den tid.
14 Men nå har Herren talt og sagt; innen tre år, som årene til en leietjener, skal Moabs ære foraktes med hele den store mengden; og restene skal være veldig små og svake.
6 Vi har hørt om Moabs stolthet; han er svært stolt: til og med hans hovmod, hans stolthet og hans vrede; men hans løgner skal ikke lykkes.
7 Derfor skal Moab klage for Moab, alle sammen skal klage: over grunnleggelsen av Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig, de er slått.
15 Moab er ødelagt og har gått opp fra sine byer; dens utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud.
16 Moabs nød er nær å komme, og dens trengsel skynder seg raskt.
11 Derfor skal mine indre lyde som en harpe for Moab, og mine innerste deler for Kir-Hareset.
38 På alle hustak i Moab og i gatene der er det en fullkommen klage; for jeg har brutt Moab lik et kar uten verdi, sier Herren.
39 Hvordan er den knust! Hyl, hvordan Moab har vendt ryggen i skam! Slik skal Moab være til latter og frykt for alle omkring.
40 For slik sier Herren: Se, han skal fly som en ørn og bre sine vinger over Moab.
41 Kerijot er tatt, og festningene er overrasket, og de sterke mennenes hjerter i Moab på den dagen skal være som hjertet til en kvinne i fødselsveer.
42 Og Moab skal ødelegges som et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
43 Frykt, fellen og snaren skal være over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
44 Den som flykter fra frykten, skal falle i gropen, og den som kommer opp fra gropen, skal bli fanget i snaren. For jeg vil bringe over det, også over Moab, året for deres straffelse, sier Herren.
1 Byrden om Moab. For om natten ble Ar i Moab lagt i ruiner og brakt til stillhet; om natten ble Kir i Moab ødelagt og brakt til stillhet.
2 Han har gått opp til Bajith og til Dibon, de høyere stedene, for å gråte. Moab skal klage over Nebo og over Medeba; på alle deres hoder skal det være skallethet, og alle skjegg skal være klippet av.
3 I deres gater skal de kle seg i sekkestrie; på hustakene og i gatene, hver og en skal hyle, gråtende rikelig.
4 Hesjbon og Eleale skal rope, deres stemme skal høres helt til Jahaz; derfor skal Moabs væpnede soldater rope, hans liv skal være tungt for ham.
5 Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal fly til Soar, en kvige tre år gammel. For ved oppgangen til Luhit skal de gå opp med gråt; for på veien til Horonaim skal de reise et rop om ødeleggelse.
20 Moab er gjort til skamme; for den er brutt sammen. Hyl og gråt, fortell det i Arnon, for Moab er ødelagt.
1 Mot Moab sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve deg, Nebo, for det er ødelagt! Kiriataim er forvirret og tatt; Misgab er forvirret og ute av stand.
2 Det er ikke lenger noen lovprisning av Moab. I Hesjbon har de planlagt ondskap mot den. Kom, la oss utslette den fra å være et folk. Du, Madmen, skal også bli kuttet ned; sverdet skal forfølge deg.
35 Dessuten vil jeg få i Moab til å opphøre, sier Herren, han som ofrer på de høye steder, og han som brenner røkelse til sine guder.
36 Derfor skal mitt hjerte høres for Moab som fløyter, og mitt hjerte høres som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi de rikdommer som han har skapt, er ødelagt.
29 Vi har hørt om Moabs stolthet, svært arrogant, om den store høyheten, stoltheten og hjertehøyden.
30 Jeg kjenner hans vrede, sier Herren; men det skal ikke skje på den måten; hans skryt skal ikke bli oppfylt.
31 Derfor vil jeg gråte over Moab, og jeg vil rope over hele Moab; mitt hjerte skal sørge for mennene i Kir-Heres.
10 For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile, og Moab skal bli tråkket ned under ham, som halm blir tråkket ned på gjødselhaugen.
11 Han skal bre sine hender midt i det, som en svømmer brer hendene for å svømme, og han skal styrte deres stolthet sammen med deres henders redskaper.
24 over Kerijot, Bosra, og over alle byer i Moabs land, både fjerne og nære.
25 Moabs horn er kuttet av, og dens arm er brutt, sier Herren.
26 Gjør den drukken! For den har overmot mot Herren; Moab skal velte seg i sitt eget spy og også bli til latter.
8 Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe. Dalen skal gå til grunne, og sletten skal bli ødelagt, som Herren har talt.
9 Gi vinger til Moab, så den kan flykte og unnslippe; for byene skal bli øde, uten noen som bor i dem.
8 For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagingen til Eglaim og hylingen til Beerelim.
46 Ve deg, Moab! Kamoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
47 Likevel vil jeg gjenskape Moabs fangenskap i de siste dager, sier Herren. Og slik langt er Moabs dom.
2 Men jeg vil sende ild over Moab, og den skal fortære palassene i Kerijot; og Moab skal dø i et opprør, med rop og lyden av trompeten.
2 For det skal være slik: Som en fugl som flakker og drives bort fra redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
11 Moab har vært trygg fra sin ungdom, og har blitt værende på sine bunnfall. Den har ikke blitt tømt fra kar til kar, og den har ikke gått i fangenskap. Derfor har dens smak blitt i den, og dens duft er ikke endret.
9 se, derfor vil jeg åpne Moabs side mot byene, mot byene ved grensen, landets ære, Bet Jesimot, Baal Meon, og Kiriataim,
13 Moab skal bli skamfull over Chemosh, slik Israels hus ble skamfull over Betel, deres tilflukt.
18 Dette er en liten ting i Herrens øyne; han vil også gi moabittene i deres hånd.
4 Moab er ødelagt; de små har fått ropet om hjelp til å høres.
5 For på oppstigningen til Luhit går gråt uopphørlig opp; for på nedstigningen til Horonaim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
21 Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne bære rustning og oppover, og de stilte seg ved grensen.
3 Moab var veldig redd for folket, fordi de var mange. Moab ble engstelig på grunn av Israels barn.
26 Da kongen av Moab så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg syv hundre mann som trakk sverd, for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de kunne ikke.
11 Jeg vil fullbyrde dommer over Moab, og de skal vite at jeg er Herren.
4 La mine forviste bo hos deg, Moab; vær et skjul for dem for å skjule dem for ødeleggerens ansikt: For undertrykkeren er ved slutten, ødeleggeren opphører, undertrykkerne er borte fra landet.