Jesaja 36:4
Rabshake sa til dem: Si nå til Hiskia, slik sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten du har?
Rabshake sa til dem: Si nå til Hiskia, slik sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten du har?
Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for tillit som du bygger på?
Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten du bygger på?
Rabsjaken sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, assyrerkongen: Hva er dette for en tillit du bygger på?
Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er det for en trygghet du stoler på?
Den øverste hoffmannen sa til dem: 'Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: På hvilken tillit er du basert?'
Og Rabshakeh sa til dem: Si nå til Hiskia: Slik sier den store kongen av Assyria; Hva er denne tilliten du stoler på?
Rabsake sa til dem: Vær så snill og si til Esekias: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten du har?
Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er dette for en tillit du holder deg med?
Rabshake sa til dem: «Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er den tilliten du setter lit til?
Rabshakeh sa til dem: «Si nå til Hiskia: Slik sier den store kongen, Assyrias konge: Hvilken tillit har du som du legger din lit til?»
Rabshake sa til dem: «Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er den tilliten du setter lit til?
Rabshake sa til dem: «Si til Esekias: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du stoler på?
The Rabshakeh said to them, 'Say to Hezekiah: This is what the great king, the king of Assyria, says: What is this confidence you rely on?
Rabshake sa til dem: 'Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten som du har?'
Og Rabsake sagde til dem: Kjære, siger til Ezechias: Saa siger den store Konge, Kongen af Assyrien: Hvad er denne for en Tillid, som du forlader dig paa?
And Rabshakeh said unto them, Say ye now to Hezekiah, Thus saith the great king, the king of Assyria, What confidence is this wherein thou trustest?
Rabshake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det for en tillit du har?
And Rabshakeh said to them, Say now to Hezekiah, Thus says the great king, the king of Assyria: What confidence is this in which you trust?
Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia, Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det for en tillit du viser?
Rabshake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det for en tillit du har?
Rabshake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du stoler på?
Rab-sjake sa til dem: Si nå til Hiskia, Dette er ordene til den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du setter din lit til?
And Rabsaches sayde vnto them: Tel Ezechias, that the greate kinge of Assiria sayeth thus vnto him: What presumpcion is this, that thou trustest vnto?
And Rabshakeh sayde vnto them, Tell you Hezekiah, I pray you, Thus sayth the great King, the King of Asshur, What confidence is this, wherein thou trustest?
And Rabsakeh sayde vnto them, Tell Hezekia that the great kyng saith thus vnto hym: What presumption is this that thou trustest vnto?
And Rabshakeh said unto them, Say ye now to Hezekiah, Thus saith the great king, the king of Assyria, What confidence [is] this wherein thou trustest?
Rabshakeh said to them, Say you now to Hezekiah, Thus says the great king, the king of Assyria, What confidence is this in which you trust?
And Rabshakeh saith unto them, `Say ye, I pray you, unto Hezekiah, `Thus said the great king, the king of Asshur, What `is' this confidence in which thou hast confided?
And Rabshakeh said unto them, Say ye now to Hezekiah, Thus saith the great king, the king of Assyria, What confidence is this wherein thou trustest?
And Rabshakeh said unto them, Say ye now to Hezekiah, Thus saith the great king, the king of Assyria, What confidence is this wherein thou trustest?
And the Rab-shakeh said to them, Say now to Hezekiah, These are the words of the great king, the king of Assyria: In what are you placing your hope?
Rabshakeh said to them, "Now tell Hezekiah, 'Thus says the great king, the king of Assyria, "What confidence is this in which you trust?
The chief adviser said to them,“Tell Hezekiah:‘This is what the great king, the king of Assyria, says:“What is your source of confidence?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Kongen av Assyria sendte Tartan, og Rabsaris, og Rabsjakeh fra Lakisj til kong Hiskia med en stor hær mot Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. Da de hadde kommet opp, stilte de seg ved vannledningen fra den øvre dammen, som er ved veien til Vaskerens eng.
18De ropte til kongen, da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, som var over slottet, ut til dem, sammen med Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historienskriveren.
19Rabsjakeh sa til dem: "Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det for en tillit du har?"
20Du sier (men det er bare tomme ord), "Jeg har råd og styrke til krigen." Men hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
5Du sier, (men det er bare tomme ord), Jeg har råd og styrke til krig: Nå, hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
6Se, du stoler på denne brukne sivstokken, Egypt, som når en mann lener seg på den, går den i hånden hans og gjennomborer den: Slik er Farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
7Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud: er det ikke ham hvis høyder og altrer Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
8Derfor, jeg ber deg, inngå en avtale med min herre kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du er i stand til å sette ryttere på dem.
9Hvordan vil du da gi motstand mot en enkelt kaptein av de minste av min herres tjenere, og stole på Egypt for vogner og hestemenn?
10Og har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet, og ødelegg det.
11Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabshake: Snakk, jeg ber deg, til dine tjenere på arameisk; for vi forstår det: og snakk ikke til oss på jødenes språk i ørene på folket som er på muren.
12Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise deres egen avføring og drikke sin egen urin med dere?
13Så sto Rabshake og ropte med høy stemme på jødenes språk og sa: Hør ordene til den store kongen, kongen av Assyria.
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere; for han vil ikke være i stand til å redde dere.
15La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil med sikkerhet redde oss: denne byen skal ikke bli gitt i hendene på kongen av Assyria.
16Hør ikke på Hiskia: for slik sier kongen av Assyria: Inngå fred med meg, og kom ut til meg: og spis hver mann av sin egen vinranke, og hver mann av sitt eget fikentre, og drikk hver mann av sitt eget cisternevann;
9Etter dette sendte Sankerib, assyrerkongen, sine tjenere til Jerusalem (mens han selv lå i beleiring mot Lakisj med all sin makt) mot Hiskia, Judas konge, og hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sankerib, assyrerkongen: Hva er det dere stoler på, siden dere blir i beleiringen i Jerusalem?
11Lurer ikke Hiskia dere til å overgi dere for å dø av sult og tørst ved å si: Herren vår Gud vil redde oss fra assyrerkongens hånd?
8Så vendte Rabsake tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Libna, for han hadde fått høre at han var dratt fra Lakisj.
9Da han hørte si om Tirhaka, kongen av Etiopia, sa han: «Han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Så sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10«Slik skal dere tale til Hiskia, kongen av Juda, og si: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, utslettet dem totalt. Skal du bli reddet?
26Så sa Eljakim, sønn av Hilkia, og Sjebna, og Joah til Rabsjakeh: "Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på jødisk i ørene til folket som er på muren."
27Men Rabsjakeh sa til dem: "Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen dritt og drikke sitt eget piss med dere?"
28Så sto Rabsjakeh og ropte med høy røst på jødisk og talte og sa: "Hør ordet fra den store kongen, kongen av Assyria:"
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne befri dere fra min hånd.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: "Herren vil sannelig fri oss ut, og denne byen skal ikke bli overgitt i hendene til kongen av Assyria."
8Så vendte Rabsake tilbake og fant kongen av Assyria i krig mot Libna, for han hadde hørt at han hadde forlatt Lakisj.
9Da han hørte si om Tirhaka, kongen av Etiopia: «Se, han kommer for å kjempe mot deg,» sendte han igjen bud til Hiskia og sa:
10Så skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, ved å ødelegge dem fullstendig. Og du skal bli reddet?
1I det fjortende året av kong Hiskia kom kong Sankerib av Assyria opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
2Kongen av Assyria sendte Rabshake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg opp ved vannledningen fra den øvre dammen, ved veien til fullernes mark.
3Da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, som var over huset, og Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historikeren, ut til ham.
22Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var over husholdningen, og Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, minnet, til Hiskia med klærne sine revet, og fortalte ham ordene til Rabshake.
3De sa til ham: «Slik sier Hiskia: Denne dag er en dag med nød, irettesettelse og spott. For barna er kommet til fødsel, men det er ingen styrke til å føde.
4Kanskje Herren din Gud vil høre ordene til Rabsake, han som Assyrias konge har sendt for å håne den levende Gud, og vil straffe ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den rest som er igjen.»
5Så kom Hiskias tjenere til Jesaja.
6Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
18Vokt dere for at ikke Hiskia skal forlede dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av gudene i nasjonene reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd?
22Men hvis dere sier til meg: "Vi stoler på Herren vår Gud," er det ikke han hvis høyder og alter Hiskia har fjernet, og har sagt til Juda og Jerusalem: "Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem"?
21Deretter sendte Jesaja, sønnen av Amos, til Hiskia og sa: «Så sier Herren Israels Gud: Ettersom du har bedt til meg angående Senakerib, kongen av Assyria,
37Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var over huset, og Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historienskriveren, til Hiskia med klærne sine revet i stykker, og de fortalte ham ordene til Rabsjakeh.
4Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsake, som kongen av Assyria har sendt for å spotte den levende Gud, og vil refse ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor opp din bønn for den rest som er igjen.
6Jesaja sa til dem: «Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene som du har hørt, som Assyrias kongetjenere har spottet meg med.»
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
24Hvordan kan du da avverge en enkelt kommandant av de minste tjenerne til min herre og setter din lit til Egypt om vogner og ryttere?
16Jesaja sa til Hiskia: Hør Herrens ord:
1Etter disse hendelsene og deres innvielse kom Sankerib, assyrerkongen, inn i Juda. Han slo leir mot de befestede byene og planla å innta dem for seg selv.