2 Kongebok 18:26
Så sa Eljakim, sønn av Hilkia, og Sjebna, og Joah til Rabsjakeh: "Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på jødisk i ørene til folket som er på muren."
Så sa Eljakim, sønn av Hilkia, og Sjebna, og Joah til Rabsjakeh: "Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på jødisk i ørene til folket som er på muren."
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joa til Rabsjake: Vær så snill å snakke arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Tal ikke jødisk til oss mens folket på muren hører det.
Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Tal, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på hebraisk så folkene som står på muren, hører det.»
Da sa Eljakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Snakk, vi ber deg, arameisk til dine tjenere, for vi forstår det; tal ikke hebraisk med oss i folkets hør på muren.»
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna og Joah til Rabsjake: 'Snakk til tjenestene dine på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på hebraisk i folkets hørsel som står på muren.'
Eliakim, sønn av Hilkiah, og Shebna, og Joah, sa til Rabshakeh: Snakk, jeg ber deg, til dine tjenere på syrisk; for vi forstår det, og snakk ikke jødisk med oss for ørene til folket som er på muren.
Da sa Eljakim, sønn av Hilkia, Sebna og Joah til Rabsake: Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og snakk ikke med oss på hebraisk for folket på muren.
Eljakim, sønn av Hilkia, og Sebna og Joah sa til Rab-Sjake: «Snakk til dine tjenere på aramaisk, for vi forstår det, og snakk ikke til oss på hebraisk mens folket på muren hører på.»
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna, og Joa til Rabsjake: Snakk til dine tjenere på det arameiske språket, for vi forstår det. Og snakk ikke med oss på det jødiske språket i ørene på folket som står på muren.
Da sa Eliakim, sønn av Hilkija, sammen med Shebna og Joah til Rabshakeh: «Vennligst tal til oss på det syriske språket, for vi forstår det. Ikke snakk til oss på jødenes språk, for folket på muren hører.»
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna, og Joa til Rabsjake: Snakk til dine tjenere på det arameiske språket, for vi forstår det. Og snakk ikke med oss på det jødiske språket i ørene på folket som står på muren.
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, Sjebna og Joah til overfeltherren: 'Vær så snill å tale til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Men tal ikke til oss på judaisk i folkets hørsel, de som står på muren.'
Then Eliakim son of Hilkiah, Shebnah, and Joah said to the Rab-shakeh, "Please speak to your servants in Aramaic, since we understand it. Don’t speak to us in Hebrew in the hearing of the people on the wall."
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joak til overmunnskjenken: «Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på judeisk i hørselsvidde av folket som er på muren.
Da sagde Eljakim, Hilkias Søn, og Sebna og Joah til Rabsake: Kjære, tal til dine Tjenere paa Syrisk, thi vi forstaae det, og tal ikke med os paa Jødisk for Folkets Øren, som er paa Muren.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebna, and Joah, unto Rab-shakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand it: and talk not with us in the Jews' language in the ears of the people that are on the wall.
Da sa Eliakim, Hoasas sønn, og Joah, til Rab-Sjake: «Vær så snill å snakke med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på jødenes språk i folkets høring som står på muren.»
Then Eliakim son of Hilkiah, Shebna, and Joah said to Rabshakeh, Please speak to your servants in Aramaic, for we understand it, and do not speak with us in Hebrew in the hearing of the people on the wall.
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joah til Rabsjake: Vær så snill å tale til tjenerne dine på arameisk, for vi forstår det. Og ikke tal til oss på hebraisk, i ørene til folket som er på muren.
Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, Sebna og Joah til Rab-Sjake: 'Vær så snill å snakke med tjenerne dine på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke på jødenes språk i folkets hørsel som er på muren.'
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joah til Rabshake: Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og tal ikke til oss på jødenes språk, mens folket som er på muren hører det.
Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah sa da til Rab-Sjake: 'Vi ber deg, tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, men tal ikke jødisk i folkets hørsel som står på muren.'
Then sayde Eliachim the sonne of Helchia & Sobna and Ioah vnto the chefe butler: Speake to thy seruauntes in the Syrias language, for we vnderstonde it, and speake not vnto vs in the Iewes speche before the eares of the people that are vpon the wall.
Then Eliakim the sonne of Hilkiah, and Shebnah, and Ioah said vnto Rabshakeh, Speake I pray thee, to thy seruants in the Aramites language, for we vnderstand it, and talke not with vs in the Iewes tongue, in the audience of the people that are on the wall.
And Eliakim the sonne of Helkia, and Sobna, & Ioah, sayde vnto Rabsakeh: Speake I pray thee to thy seruauntes in the Syrians language (for we vnderstande it) and talke not with vs in the Iewes tongue in the eares of this people that are on the wall.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebna, and Joah, unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand [it]: and talk not with us in the Jews' language in the ears of the people that [are] on the wall.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebnah, and Joah, to Rabshakeh, Please speak to your servants in the Syrian language; for we understand it: and don't speak with us in the Jews' language, in the ears of the people who are on the wall.
And Eliakim son of Hilkiah saith -- and Shebna, and Joah -- to the chief of the butlers, `Speak, we pray thee, unto thy servants `in' Aramaean, for we are understanding, and do not speak with us `in' Jewish, in the ears of the people who `are' on the wall.'
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebnah, and Joah, unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand it: and speak not with us in the Jews' language, in the ears of the people that are on the wall.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebnah, and Joah, unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand it: and speak not with us in the Jews' language, in the ears of the people that are on the wall.
Then Eliakim, the son of Hilkiah, and Shebna and Joah said to the Rab-shakeh, Will you kindly make use of the Aramaean language in talking to your servants, for we are used to it, and do not make use of the Jews' language in the hearing of the people on the wall.
Then Eliakim the son of Hilkiah, and Shebnah, and Joah, said to Rabshakeh, "Please speak to your servants in the Syrian language; for we understand it. Don't speak with us in the Jews' language, in the hearing of the people who are on the wall."
Eliakim son of Hilkiah, Shebna, and Joah said to the chief adviser,“Speak to your servants in Aramaic, for we understand it. Don’t speak with us in the Judahite dialect in the hearing of the people who are on the wall.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet, og ødelegg det.
11Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabshake: Snakk, jeg ber deg, til dine tjenere på arameisk; for vi forstår det: og snakk ikke til oss på jødenes språk i ørene på folket som er på muren.
12Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise deres egen avføring og drikke sin egen urin med dere?
13Så sto Rabshake og ropte med høy stemme på jødenes språk og sa: Hør ordene til den store kongen, kongen av Assyria.
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere; for han vil ikke være i stand til å redde dere.
27Men Rabsjakeh sa til dem: "Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen dritt og drikke sitt eget piss med dere?"
28Så sto Rabsjakeh og ropte med høy røst på jødisk og talte og sa: "Hør ordet fra den store kongen, kongen av Assyria:"
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne befri dere fra min hånd.
21Men de forholdt seg stille og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.
22Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var over husholdningen, og Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, minnet, til Hiskia med klærne sine revet, og fortalte ham ordene til Rabshake.
36Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: "Svar ham ikke."
37Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var over huset, og Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historienskriveren, til Hiskia med klærne sine revet i stykker, og de fortalte ham ordene til Rabsjakeh.
17Kongen av Assyria sendte Tartan, og Rabsaris, og Rabsjakeh fra Lakisj til kong Hiskia med en stor hær mot Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. Da de hadde kommet opp, stilte de seg ved vannledningen fra den øvre dammen, som er ved veien til Vaskerens eng.
18De ropte til kongen, da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, som var over slottet, ut til dem, sammen med Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historienskriveren.
19Rabsjakeh sa til dem: "Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det for en tillit du har?"
20Du sier (men det er bare tomme ord), "Jeg har råd og styrke til krigen." Men hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
17Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og talte mot Ham, og sa: Som gudene for folkeslagene i andre land ikke har reddet sitt folk fra min hånd, skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
18Da ropte de med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren for å skremme dem og forstyrre dem, slik at de kunne innta byen.
25Er jeg nå kommet opp uten Herrens vilje mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg, Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
1I det fjortende året av kong Hiskia kom kong Sankerib av Assyria opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
2Kongen av Assyria sendte Rabshake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg opp ved vannledningen fra den øvre dammen, ved veien til fullernes mark.
3Da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, som var over huset, og Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historikeren, ut til ham.
4Rabshake sa til dem: Si nå til Hiskia, slik sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten du har?
5Du sier, (men det er bare tomme ord), Jeg har råd og styrke til krig: Nå, hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
4Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsake, som kongen av Assyria har sendt for å spotte den levende Gud, og vil refse ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor opp din bønn for den rest som er igjen.
9Etter dette sendte Sankerib, assyrerkongen, sine tjenere til Jerusalem (mens han selv lå i beleiring mot Lakisj med all sin makt) mot Hiskia, Judas konge, og hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sankerib, assyrerkongen: Hva er det dere stoler på, siden dere blir i beleiringen i Jerusalem?
11Lurer ikke Hiskia dere til å overgi dere for å dø av sult og tørst ved å si: Herren vår Gud vil redde oss fra assyrerkongens hånd?
2Han sendte Eljakim, som var ansvarlig for palasset, og skriveren Sjebna, samt de eldste blant prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønnen av Amos.
3De sa til ham: «Slik sier Hiskia: Denne dag er en dag med nød, irettesettelse og spott. For barna er kommet til fødsel, men det er ingen styrke til å føde.
4Kanskje Herren din Gud vil høre ordene til Rabsake, han som Assyrias konge har sendt for å håne den levende Gud, og vil straffe ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den rest som er igjen.»
5Så kom Hiskias tjenere til Jesaja.
6Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
15Så sier Herren Gud, hærskarenes Gud: Gå, gå til denne forvalteren, til Sjebna, som er over huset, og si:
16Herre, bøy ditt øre og hør, åpne, Herre, dine øyne og se. Hør Sankeribs ord som han har sendt for å spotte den levende Gud.
16Jesaja sa til Hiskia: Hør Herrens ord:
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
17Vend ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle Senakeribs ord som han har sendt for å håne den levende Gud.
6Jesaja sa til dem: «Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene som du har hørt, som Assyrias kongetjenere har spottet meg med.»
14Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra til deg? Hiskia svarte: De kom fra et land langt borte, fra Babylon.
21Deretter sendte Jesaja, sønnen av Amos, til Hiskia og sa: «Så sier Herren Israels Gud: Ettersom du har bedt til meg angående Senakerib, kongen av Assyria,
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva har disse mennene sagt? Og hvor kommer de fra? Hiskia sa: De har kommet fra et land langt borte til meg, fra Babylon.
10«Slik skal dere tale til Hiskia, kongen av Juda, og si: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
8Så vendte Rabsake tilbake og fant kongen av Assyria i krig mot Libna, for han hadde hørt at han hadde forlatt Lakisj.
18Vokt dere for at ikke Hiskia skal forlede dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av gudene i nasjonene reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd?
8Så vendte Rabsake tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Libna, for han hadde fått høre at han var dratt fra Lakisj.
6Fordi dette folket forakter Siloas stille vann og gleder seg over Rezin og Remaljas sønn,
32til jeg kommer og tar dere med til et land som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning, at dere kan leve og ikke dø. Lytt ikke til Hiskia når han overbeviser dere og sier: "Herren vil frelse oss."
12En av tjenerne hans sa: Ingen, min herre, konge. Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i din soveplass.
16Hør ikke på Hiskia: for slik sier kongen av Assyria: Inngå fred med meg, og kom ut til meg: og spis hver mann av sin egen vinranke, og hver mann av sitt eget fikentre, og drikk hver mann av sitt eget cisternevann;