Jesaja 43:13
Ja, til og med før dagen var, er jeg han; og ingen kan redde ut av min hånd; jeg vil virke, og hvem skal hindre det?
Ja, til og med før dagen var, er jeg han; og ingen kan redde ut av min hånd; jeg vil virke, og hvem skal hindre det?
Ja, fra før dagen var, er jeg han, og ingen kan rive ut av min hånd. Jeg handler, og hvem kan hindre det?
Ja, fra første dag er jeg den samme; ingen kan rive noe ut av min hånd. Jeg handler – hvem kan hindre det?
Fra dag av er jeg den samme, og ingen kan rive ut av min hånd. Jeg handler – hvem kan hindre det?
Også fra dagene som var, er jeg Han. Det er ingen som kan redde fra min hånd. Jeg handler, og hvem kan hindre det?
Ja, før dagen var, er jeg han; og ingen kan redde fra min hånd: jeg vil handle, og hvem kan stoppe det?
Også før dagen var, er jeg. Og det er ingen som kan redde ut av min hånd; jeg vil gjøre det, og hvem kan hindre det?
Også fra dagens begynnelse er jeg den, og ingen kan redde fra min hånd. Jeg handler, og hvem kan hindre det?
Ja, før dagen var jeg den, og det er ingen som kan rive noe ut av min hånd. Jeg vil handle, og hvem kan hindre det?
Ja, før dagen var, eksisterte jeg – jeg er den! Og ingen kan befrie seg ut av min hånd. Jeg skal virke, og hvem skal kunne stanse meg?
Ja, før dagen var jeg den, og det er ingen som kan rive noe ut av min hånd. Jeg vil handle, og hvem kan hindre det?
Ja, fra dagens begynnelse er jeg han, og ingen kan utfri fra min hånd. Jeg handler, og hvem kan stoppe det?
Even from eternity I am He; none can deliver out of My hand. When I act, who can reverse it?
Også fra i dag er jeg Han; Det finnes ingen som kan befri fra min hånd; jeg gjør, og hvem kan hindre det?
Ogsaa før (det var) Dag, er jeg selv, og der er Ingen, som kan redde af min Haand; jeg vil arbeide, og hvo kan afvende det?
Yea, before the day was I am he; and there is none that can deliver out of my hand: I will work, and who shall let it?
Ja, før dagen var, er jeg den samme, og ingen kan rive noen ut av min hånd. Jeg vil virke, og hvem kan hindre det?
Yes, before the day was, I am He; and there is none who can deliver out of My hand: I will work, and who shall hinder it?
Ja, før dagen var, var jeg han; og det er ingen som kan fri ut av min hånd: Jeg vil virke, og hvem kan hindre det?
Ja, fra dagens begynnelse er jeg han, og ingen kan redde ut av min hånd; jeg handler, og hvem kan hindre det?
Fra evighet til evighet er jeg Gud, og fra denne dag er jeg den samme; det er ingen som kan fri deg ut av min hånd: Når jeg utfører noe, hvem kan da endre min beslutning?
And euen he am I from the begynnynge, and there is none, that can take eny thinge out of my honde. And what I do, can no man chaunge.
Yea, before the day was, I am, and there is none that can deliuer out of mine hand: I will doe it, and who shall let it?
And euen he am I who was from the beginning, and there is none that can take any thing out of my hande: I do the worke, and who shalbe able to let it?
Yea, before the day [was] I [am] he; and [there is] none that can deliver out of my hand: I will work, and who shall let it?
Yes, since the day was I am he; and there is none who can deliver out of my hand: I will work, and who can hinder it?
Even from the day I `am' He, And there is no deliverer from My hand, I work, and who doth turn it back?
Yea, since the day was I am he; and there is none that can deliver out of my hand: I will work, and who can hinder it?
Yea, since the day was I am he; and there is none that can deliver out of my hand: I will work, and who can hinder it?
From time long past I am God, and from this day I am he: there is no one who is able to take you out of my hand: when I undertake a thing, by whom will my purpose be changed?
Yes, since the day was I am he; and there is no one who can deliver out of my hand. I will work, and who can hinder it?"
From this day forward I am he; no one can deliver from my power; I will act, and who can prevent it?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9La alle folkeslagene samles, og la folkene komme sammen: Hvem blant dem kan forkynne dette og fortelle oss om de tidlige ting? La dem frembringe sine vitner, så de kan bli rettferdiggjort, eller la dem høre og si: Det er sannhet.
10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er den At det før meg ikke ble dannet noen Gud, og etter meg skal det heller ikke være noen.
11Jeg, selv jeg, er Herren, og utenom meg er det ingen frelser.
12Jeg har kunngjort, frelst og vist det da det ikke var noen fremmed gud blant dere; derfor er dere mine vitner, sier Herren, at jeg er Gud.
6Så sier Herren, Israels konge og hans gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første og jeg er den siste, og foruten meg er det ingen Gud.
7Hvem er som jeg, som kan forkynne og kunngjøre det, og sette det i orden for meg, siden jeg satte i gang det eldgamle folket? De kommende hendelser og det som skal skje, la dem vise det frem.
8Frykt ikke, og vær ikke redde. Har jeg ikke fra gammel tid kunngjort og forutsagt det? Dere er mine vitner. Er det noen annen Gud ved siden av meg? Nei, det finnes ingen annen klippe; jeg kjenner ingen.
21Fortell det, og bring dem nær; la dem rådslå sammen: Hvem har kunngjort dette fra gammel tid? Hvem har forkynt det fra den tid? Er det ikke jeg, Herren? Og det er ingen Gud ved siden av meg; en rettferdig Gud og en Frelser; det er ingen utenom meg.
39Se nå at jeg, til og med jeg, er han, og det er ingen gud med meg: Jeg dreper og gir liv; jeg sårer og helbreder: og ingen kan røve fra min hånd.
9Husk de tidligere ting fra gammel tid; for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.
10Jeg forkynner enden fra begynnelsen, og fra fortiden ting som ennå ikke er gjort; sier, Min plan skal stå fast, og jeg vil gjøre alt det jeg vil.
11Jeg kaller en rovfugl fra øst, en mann fra et fjernt land til å oppfylle min hensikt; jeg har talt det, og jeg vil gjøre det; jeg har planlagt det, og jeg vil utføre det.
5Jeg er Herren, og det er ingen annen; utenom meg er det ingen Gud. Jeg spente deg om, selv om du ikke kjente meg.
6For at de skal vite, fra solens oppgang og fra vesten, at det ikke er noen ved siden av meg. Jeg er Herren, og det er ingen annen.
7Jeg former lyset og skaper mørket, jeg gir fred og skaper ulykke. Jeg, Herren, gjør alle disse ting.
4Hvem har skapt og fullført dette, som kaller slektene fra begynnelsen? Jeg, Herren, den første, og med den siste; det er jeg.
14Så sier Herren, deres gjenløser, Israels Hellige: For deres skyld har jeg sendt til Babel, og bragt deres fornemme ned, og kaldeerne, hvis jubel er i skip.
15Jeg er Herren, deres Hellige, Israels skaper, deres Konge.
16Så sier Herren, som gjør vei i havet, og en sti i de mektige vannene;
3Jeg har kunngjort de første tingene fra begynnelsen; de kom ut av min munn, og jeg har vist dem. Jeg gjorde det raskt, og de skjedde.
24Så sier Herren, din gjenløser, han som formet deg fra mors liv: Jeg er Herren, som gjør alle ting, som alene spenner ut himmelen, som brer ut jorden ved meg selv;
12Lytt til meg, Jakob og Israel, min kalte; jeg er han, jeg er den første, jeg er også den siste.
13Min hånd har også lagt jordens grunnvoll, og min høyre hånd har utspendt himmelen. Når jeg kaller på dem, står de opp sammen.
15Jeg, selv jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har ført ham, og han skal lykkes på sin vei.
16Kom nær til meg, hør dette; jeg har ikke talt i hemmelighet fra begynnelsen. Fra den tid da det ble til, er jeg der; og nå har Herren Gud, og hans Ånd, sendt meg.
26Hvem har erklært fra begynnelsen, at vi skulle vite det? og på forhånd, at vi kunne si: Han er rettferdig? Ja, ingen viser, ja, ingen forteller, ja, ingen hører deres ord.
5Jeg har til og med fra begynnelsen kunngjort det for deg; før det skjedde, viste jeg det for deg, så du ikke skal si: 'Mitt idol har gjort dette, og mitt utskårne og støpte bilde har befalt dem.'
11Så sier Herren, Israels Hellige, og hans skaper: Spør meg om det som skal komme, og gi meg befaling om mine sønner, og om mine henders verk.
12Jeg har gjort jorden og skapt mennesket på den; jeg, med mine hender, har utspent himmelen, og jeg har befalt hele deres hær.
13Jeg har reist ham opp i rettferdighet, og jeg vil jevne alle hans veier: han skal bygge min by og la mine fanger gå, ikke for lønn eller gave, sier Herren, hærskarenes Gud.
13For han sier: Ved min hånds styrke har jeg gjort det, og ved min visdom; for jeg er klok: og jeg har fjernet grensene mellom folkene, og plyndret deres skatter, og jeg har slått ned innbyggerne som en mektig mann.
5Og jeg så meg omkring, men det var ingen til å hjelpe, og jeg undret meg over at det ikke var noen til å støtte. Derfor brakte min egen arm meg frelse, og min harme, den støttet meg.
4Men jeg er Herren din Gud fra landet Egypt, og du skal ikke kjenne noen gud utenom meg, for det er ingen frelser foruten meg.
25Har du ikke hørt det fra gammelt av, at jeg har gjort det, og fra eldgamle dager har jeg grunnlagt det? Nå har jeg brakt det til å skje, at du skulle legge øde befestede byer til ruinhauger.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de på den dag vite at jeg er den som taler: Se, her er jeg.
14Kan ditt hjerte holde ut, eller kan dine hender være sterke i de dagene jeg vil forholde meg til deg? Jeg, Herren, har talt det og vil gjøre det.
13Vet dere ikke hva jeg og mine forfedre har gjort mot alle folkeslagene i andre land? Var gudene til de nasjonene i stand til å redde sitt land fra min hånd?
14Hvilken av alle gudene i de nasjonene som mine forfedre har fullstendig ødelagt, kunne redde sitt folk fra min hånd, at deres Gud skulle kunne redde dere fra min hånd?
26Har du ikke hørt det? For lenge siden har jeg gjort det, fra eldgamle dager har jeg formet det. Nå har jeg ført det til å skje, at du skal være til å legge befestede byer i ruinhauger.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Ah, jeg vil lette meg selv av mine fiender og hevne meg på mine motstandere.
18For slik sier Herren som skapte himmelen; Gud selv som formet jorden og laget den; han grunnfestet den, han skapte den ikke til intet, han formet den for å bo på den: Jeg er Herren, og det er ingen annen.
2Hvorfor var det ingen mann til stede da jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte. Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, med min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ørken; deres fisk dør av mangel på vann og dør av tørst.
27For Herren, hærskarenes Gud, har besluttet, og hvem kan tilintetgjøre det? Hans hånd er utstrakt, hvem kan vende den bort?
3Og han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli æret.
4Jeg sa: Jeg har strevd forgjeves, brukt min styrke for intet og til ingen nytte. Men min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
5Og nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener og føre Jakob tilbake til ham, selv om Israel ikke er samlet, skal jeg bli æret i Herrens øyne, og min Gud skal være min styrke.
8Jeg er Herren, det er mitt navn; og min ære vil jeg ikke gi til en annen, heller ikke min pris til utskårne bilder.
13For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd, som sier til deg: Frykt ikke, jeg vil hjelpe deg.
12Se, han tar bort, hvem kan hindre ham? Hvem kan si til ham: Hva gjør du?
9Ve den som strider mot sin skaper, et leirkaret blant leirkarrene på jorden! Skal leiren si til den som former den: Hva gjør du? Eller ditt arbeid: Han har ingen hender?