Jeremia 44:21
Røkelsen dere brente i Juda og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, fyrster og folk av landet – kom ikke Herren det i hu, og tenkte han ikke på det?
Røkelsen dere brente i Juda og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, fyrster og folk av landet – kom ikke Herren det i hu, og tenkte han ikke på det?
Røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere og fedrene deres, kongene, fyrstene og folket i landet – det husket Herren; det kom ham i hu.
Var det ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem – du og fedrene deres, kongene deres og lederne deres og folket i landet – det Herren husket? Det kom opp for hans tanke.
Var det ikke røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – du og fedrene dine, kongene deres og fyrster og hele folket i landet – var det ikke dette Herren husket, og det kom ham i hu?
Den røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater, dere og deres fedre, deres konger og stormenn og landets folk -- husket ikke HERREN det, og kom det ikke opp i hans hjerte?
Husker dere ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og gatene i Jerusalem, dere selv, deres fedre, deres konger, deres høvdinger og folket i landet? Det kom opp i Herrens minne, og det kom frem for hans ansikt.
Den røkelsen dere brente i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, i overensstemmelse med hva dere og deres fedre, deres konger, og prinsene, og folket i landet gjorde, glemte ikke HERREN, og kom det ikke inn i hans sinn?
Har ikke Herren husket og tenkt på røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger og ledere, og folket i landet?
Var det ikke røkelsen dere brente i Juda byer og på Jerusalems gater som kom Herren i hu, både dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster, og folket i landet, og kom opp i hans tanke?
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og landets folk, har ikke Herren husket dem, og kom det ikke opp i hans sinne?
«Den røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og alle i landet – ble den ikke husket av Herren, og kom den ikke inn på hans sinn?»
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og landets folk, har ikke Herren husket dem, og kom det ikke opp i hans sinne?
Har ikke Herren husket og kalt til minne for hvordan dere brente røkelse i Juda byer og Jerusalems gater, både dere, deres fedre, deres konger og deres høvdinger, og folkets gjerninger?
Does the burning of incense you, your ancestors, your kings, your officials, and the people of the land did in the cities of Judah and the streets of Jerusalem not remain in the LORD's memory and come to his attention?
Både røkelsen som dere brente i Judas byer og i Jerusalems gater, dere og deres fedre, deres konger og fyrster, og folkene i landet, husket ikke Herren det, og kom det ikke i hans sinn?
Mon ikke den Røgen, som I røgede i Judæ Stæder og paa Jerusalems Gader, I og eders Fædre, eders Konger og eders Fyrster og Folket i Landet, (ja, mon ikke) Herren haver kommet de Ting ihu, og er det ikke opkommet i hans Hjerte?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of usalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it not into his mind?
Røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, dere og deres fedre, deres konger, deres fyrster og folkene i landet, var det ikke slik at Herren husket dem, og kom ikke de inn i hans sinn?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and did it not come into his mind?
Røkelsen dere brente i Juda byer og i Jerusalems gater, du og fedrene dine, kongene dine og fyrster, og folket i landet — har ikke Herren husket dem, og har det ikke kommet opp i hans tanke?
«Røkelsen dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, ledere og folk av landet, ble ikke glemt av Herren, det lå ham på hjertet.
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere og deres fedre, deres konger og deres fyrster og folket i landet, kom ikke Herren det i hu, og kom det ikke opp i hans tanker?
Røkelsen dere brant i byene Juda og i Jerusalems gater, både dere, deres fedre, konger og fyrster, mens folk flest, hadde Herren erindret dem ikke, og holdt dem i tankene?
Dyd not the LORDE remembre the sacrifices that ye, yor forefathers, youre kiges & rulers (wt all the people) haue offred in the cities of Iuda, in the stretes and londe off Ierusalem? and hath he not considered this in his mynde?
Did not the Lorde remember the incense, that yee burnt in the cities of Iudah, and in the streetes of Ierusalem, both you, and your fathers, your Kinges, and your princes, and the people of the land, and hath he not considered it?
Dyd not the Lorde remember the sacrifices that ye, your forefathers, your kynges and rulers, with all the people, haue offred in the cities of Iuda, in the streetes of Hierusalem? and hath he not considered this in his minde?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it [not] into his mind?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, didn't Yahweh remember them, and didn't it come into his mind?
`The perfume that ye made in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye, and your fathers, your kings, and your heads, and the people of the land, hath not Jehovah remembered it? yea, it cometh up on His heart.
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, did not Jehovah remember them, and came it not into his mind?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, did not Jehovah remember them, and came it not into his mind?
The perfumes which you have been burning in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem, you and your fathers and your kings and your rulers and the people of the land, had the Lord no memory of them, and did he not keep them in mind?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, didn't Yahweh remember them, and didn't it come into his mind?
“The LORD did indeed remember and call to mind what you did! He remembered the sacrifices you and your ancestors, your kings, your leaders, and all the rest of the people of the land offered to other gods in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Så Herren ikke lenger kunne bære det, på grunn av ondskapen av deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor er deres land blitt en øde og et forferdelse og en forbannelse, som det er i dag.
23Fordi dere har brent røkelse og syndet mot Herren, ikke fulgt hans bud, hans lover eller vitnesbyrd, har denne ondskapen rammet dere, slik den er i dag.
5Men de hørte ikke, og de vendte ikke ørene sine til å vende seg bort fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse til andre guder.
6Derfor ble min vrede som ild kastet ut og brant i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de er lagt øde, som det er i dag.
7Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utfører dere denne store ondskapen mot deres eget liv ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, slik at ingen blir igjen?
8Dere provoserer meg til vrede med hendene deres når dere brenner røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere kom for å bo, slik at dere utrydder dere selv og blir til en forbannelse og til skam blant alle folkeslag.
9Har dere glemt ondskapen til deres fedre, kongene i Juda, deres hustruer, og deres egne onde gjerninger og deres hustruers, som de gjorde i Juda og gatene i Jerusalem?
10Fra den dagen til nå har de ikke vært ydmyke, de har ikke fryktet meg, og de har ikke fulgt min lov og mine vedtekter som jeg ga for dere og deres fedre.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, den dag i dag ligger de i ruiner, uten at noen bor der.
3Dette skjedde på grunn av deres ondskap, fordi de vekket min vrede ved å brenne røkelse og tjene andre guder som de ikke kjente, verken dere, fedrene deres eller dere selv.
15Da svarte alle mennene som visste at deres hustruer hadde brent røkelse til andre guder, og alle kvinnene som sto der, en stor mengde, ja, hele folket som bodde i Egypt i Pathros, Jeremia og sa:
16Vi hører ikke på ordet du har talt til oss i Herrens navn.
17Vi vil definitivt gjøre alt vi har lovet, å brenne røkelse til himmeldronningen og ofre drikkeoffer til henne, som vi og våre fedre, konger og fyrster har gjort i byene i Juda og i Jerusalems gater. Den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
18Men siden vi sluttet å brenne røkelse til himmeldronningen og å ofre drikkeoffer til henne, har vi manglet alt og blitt fortært av sverd og sult.
19Når vi brente røkelse til himmeldronningen og ofret drikkeoffer til henne, lagde vi da kaker for å tilbe henne og ofret drikkeoffer uten at mennene våre visste det?
20Da sa Jeremia til hele folket, til mennene og kvinnene og til alle de som hadde gitt ham dette svaret:
17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min vrede med alt de har gjort med sine hender. Derfor skal min vrede bli tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
12Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til gudene de brenner røkelse for, men de vil ikke kunne frelse dem i deres nød.
13For etter antallet av dine byer, Juda, har dine guder vært, og etter antallet av Jerusalems gater har dere reist altere til den skammelige ting, altere til å brenne røkelse til Baal.
14Derfor skal du ikke be for dette folket, ikke løft en bønn eller påkallelse for dem, for jeg vil ikke høre dem i den tid de roper til meg for deres nød.
7Deres misgjerninger og misgjerningene til deres fedre sammen, sier Herren, de som brente røkelse på fjellene og spottekallte meg på haugene. Derfor vil jeg måle deres tidligere verk over på deres favn.
11Der brente de røkelse på alle de høye steder, som de folkeslagene Herren hadde fordrevet for dem hadde gjort; og de gjorde onde ting for å vekke Herrens vrede.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders verk, skal min vrede bli utøst over dette stedet og ikke bli slukket.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’
13Husene i Jerusalem og husene til Judas konger skal bli urene som Tofet, på grunn av alle de husene på hvis tak de har brent røkelse til himmelens hær og øst ut drikkeofre til andre guder.
6For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens Guds øyne, og har forlatt ham. De har vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.
7De har også stengt dørene til forhallen, slukket lampene og har ikke brent røkelse eller ofret brennoffer i helligdommen til Israels Gud.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
4Fordi de har forlatt meg, gjort dette sted fremmed og brent røkelse for andre guder, som verken de, deres fedre eller Judas konger har kjent, og de har fylt dette sted med uskyldiges blod.
32På grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn, som de har gjort for å vekke meg til vrede, de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, og Judas men og innbyggerne i Jerusalem.
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov, eller gitt akt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
35De har ikke tjent deg i sitt rike og i din store godhet som du ga dem, og i det vide og fruktbare landet du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
25Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og deres hustruer har med munnen sagt og med hendene bekreftet at dere vil fullføre deres løfter om å brenne røkelse til himmeldronningen og ofre drikkeoffer til henne. Så oppfyll deres løfter, ja, fullfør dem.
16Og jeg vil uttale mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder, og tilbedt sine egne henders verk.
20Hva skal jeg med røkelse fra Saba, eller den søte stang fra et fjernt land? Deres brennoffer er ikke behagelige, og deres ofre er ikke til velbehag for meg.
25Og i hver by i Juda laget han høye steder for å brenne røkelse til andre guder, og vakte Herrens, hans fedres Guds, vrede.
35Og de bygde Baals offerhøyder, som er i dalen til sønnen av Hinnom, for å føre sine sønner og sine døtre gjennom ilden til Molok; dette som jeg ikke befalte dem, og det kom ikke opp i mitt sinn, at de skulle gjøre denne vederstyggeligheten for å få Juda til å synde.
18Var det ikke slik deres fedre gjorde, og brakte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel hoper dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
15Men mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det meningsløse, og de har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stier, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet.
17For Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har erklært ondt mot deg for Israels hus' og Judas hus' ondskap, som de har gjort for å utfordre meg ved å brenne røkelse til Baal.
14For Israel har glemt sin skaper og bygget templer; og Juda har mangedoblet sine befestede byer. Men jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.
31Jeg vil legge deres byer i ruiner og gjøre deres helligdommer øde, og jeg vil ikke lukte den velduftende røyken fra deres ofre.
27Men hvis dere ikke vil lytte til meg og hellige sabbatsdagen og ikke bære byrder når dere kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg sette en ild i dens porter, og den skal fortære Jerusalems palasser, og den skal ikke slukkes.
11Når det gjelder Juda konges hus, skal du si: Hør Herrens ord,
23Du har ikke brakt meg sauer til dine brennoffer; heller ikke har du æret meg med dine ofre. Jeg har ikke pålagt deg å ofre, heller ikke tynget deg med røkelse.
31De har bygd Tofets offerhauger i Hinnoms sønns dal, for å brenne sine sønner og døtre i ilden, noe som jeg ikke har befalt dem, heller ikke tenkte jeg det i mitt hjerte.
19Ingen tar det til hjertet, og det er ingen kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ild, ja, jeg bakte brød på dens kull, jeg stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så gjøre resten av det til en styggedom? Skal jeg falle ned for en trestokk?'
17Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.