Ingen tar det til hjertet, og det er ingen kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ild, ja, jeg bakte brød på dens kull, jeg stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så gjøre resten av det til en styggedom? Skal jeg falle ned for en trestokk?'
Ingen tar det til hjertet; det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; jeg har også bakt brød på glørne av det, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre resten til noe avskyelig? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
Ingen tar det til hjertet, det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Halvparten brente jeg i ilden, jeg bakte brød på glørne, stekte kjøtt og åt. Skulle jeg av resten gjøre en vederstyggelighet? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?
Han tar det ikke til hjertet, har verken kunnskap eller innsikt til å si: «Halvparten brente jeg i ild; på glørne bakte jeg brød, jeg steker kjøtt og spiser. Og det som er igjen, skulle jeg gjøre til en styggedom? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?»
Ingen vender seg til dette, ingen har vett eller forstand til å si: Halvparten av det brente laget jeg i ilden, også bakte jeg brød på glørne, stekte kjøtt og spiste. Og skal jeg lage restene til en styggedom? Skal jeg bøye meg for en klump av tre?
Og ingen tenker i sitt hjerte; det er ingen kunnskap eller forståelse til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; ja, også har jeg bakt brød på kullene; jeg har stekt kjøtt, og spist det: og skal jeg lage resten til noe avskyelig? Skal jeg bøye meg for et tre?
Ingen tar det til hjertet, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent opp halvparten av det i ild, og bakt brød over kullene derav, jeg har stekt kjøtt og spist; skulle jeg lage det som er igjen til en styggedom? Skulle jeg falle ned for en trestokk?
Ingen tenker dypt over dette, ingen har kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ilden, og jeg bakte brød over glørne, stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så lage noe vederstyggelig av resten? Skal jeg bøye meg for en vedkubbe?'
Og ingen overveier i sitt hjerte, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på kullene derfra, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg falle ned for trestokken?
No one considers in his heart, no one has the knowledge or insight to say, 'Half of it I burned in the fire; I also baked bread on its coals, roasted meat, and ate. Now, should I make an abomination of the rest? Should I bow down to a block of wood?'
Ingen reflekterer over det i sitt hjerte; det finnes verken visdom eller forståelse til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, bakt brød på asken, stekt kjøtt og spist det – skal jeg gjøre resten til noe avskyelig? Skal jeg bøye meg ned for et trestokk?'
Og ingen overveier i sitt hjerte, det er ingen kunnskap eller forstand til å si: Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på kullene derfra, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg falle ned for trestokken?
Han tar det ikke til hjerte og har ingen kunnskap eller forstand til å si: Halvparten har jeg brent i ilden, og jeg har bakt brød på glørne, jeg har stekt kjøtt og spist. Og skal jeg nå gjøre det resterende til en avskyelighet? Skal jeg bøye meg ned for en klump av tre?
Ingen legger det på hjertet, ingen har nok kunnskap eller forstand til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, og også bakt brød over dets glør, jeg har stekt kjøtt og spist. Skal jeg da gjøre det som er igjen til en avskyelig ting? Skal jeg falle ned for et stykke tre?'
Og Ingen tager sig til Hjerte, og der er hverken Kundskab eller Forstand, at (han skulde) sige: Jeg haver opbrændt Halvdelen deraf med Ild, og bagt ogsaa Brød paa Kul deraf, jeg haver stegt Kjød og ædet; skulde jeg (da) gjøre det Øvrige deraf til en Vederstyggelighed? skulde jeg falde paa Knæ for en Trægreen?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
Ingen tenker etter i sitt hjerte, ingen har forstand eller innsikt til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på dets kullribber, stekt kjøtt og spist. Skal jeg bruke resten til en avskyelighet? Skal jeg falle ned for det som er laget av et trestykke?'
And none considers in his heart, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yes, also I have baked bread on the coals of it; I have roasted flesh, and eaten it: and shall I make the rest of it an abomination? shall I fall down to the stump of a tree?
Ingen tenker etter eller har innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på kullene; jeg har stekt kjøtt og spist det: Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg bøye meg for den nedhuggede delen av et tre?
Og ingen tenker etter hjertet sitt, ingen har kunnskap eller forstand til å si: Halvparten av det har jeg brent i ilden. Ja, jeg har bakt brød over glørne, stekt kjøtt og spist, og resten har jeg gjort til styggedom, over en trestamme faller jeg ned.
Og ingen husker, ingen har forståelse eller innsikt til å si: Jeg har brent halvparten av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på glørne, stekt kjøtt og spist det. Skal jeg lage resten til en motbydelighet? Skal jeg falle ned for støtten av et tre?
Og ingen tar notis, ingen har nok kunnskap eller visdom til å si: Jeg har lagt en del av det i ilden, og laget brød på det; jeg har hatt et måltid av det kjøttet som er kokt med det: og skal jeg nå lage resten av det til en falsk gud? Skal jeg gå ned foran et stykke tre?
And none calleth{H7725} to mind,{H3820} neither is there knowledge{H1847} nor understanding{H8394} to say,{H559} I have burned{H8313} part{H2677} of it in{H1119} the fire;{H784} yea, also I have baked{H644} bread{H3899} upon the coals{H1513} thereof; I have roasted{H6740} flesh{H1320} and eaten{H398} it: and shall I make{H6213} the residue{H3499} thereof an abomination?{H8441} shall I fall down{H5456} to the stock{H944} of a tree?{H6086}
And none considereth{H7725}{(H8686)} in his heart{H3820}, neither is there knowledge{H1847} nor understanding{H8394} to say{H559}{(H8800)}, I have burned{H8313}{(H8804)} part{H2677} of it in{H1119} the fire{H784}; yea, also I have baked{H644}{(H8804)} bread{H3899} upon the coals{H1513} thereof; I have roasted{H6740}{(H8799)} flesh{H1320}, and eaten{H398}{(H8799)} it: and shall I make{H6213}{(H8799)} the residue{H3499} thereof an abomination{H8441}? shall I fall down{H5456}{(H8799)} to the stock{H944} of a tree{H6086}?
They pondre not in their myndes (for they haue nether knowlege ner vnderstodinge) to thinke thus: I haue bret one pece in the fyre, I haue baked bred wt ye coles there of, I haue rosted flesh withall, & eaten it: Shal I now of the residue make an abhominacion, and fall downe before a rotten pece of wodd?
And none considereth in his heart, neither is there knowledge nor vnderstanding to say, I haue burnt halfe of it, euen in the fire, and haue baked bread also vpon the coles thereof: I haue rosted flesh, and eaten it, and shall I make the residue thereof an abomination? shall I bowe to the stocke of a tree?
They ponder not in their mindes, for they haue neither knowledge nor vnderstanding to thinke thus: I haue brent one peece in the fire, I haue baked bread with the coales thereof, I haue rosted fleshe withall, and eaten it: and I wyll nowe of the residue make an abhominable idoll, and fall downe before a rotten peece of wood.
And none considereth in his heart, neither [is there] knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh, and eaten [it]: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
None calls to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yes, also I have baked bread on the coals of it; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue of it an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And none doth turn `it' back unto his heart, Nor hath knowledge nor understanding to say, `Half of it I have burned in the fire, Yea, also, I have baked bread over its coals, I roast flesh and I eat, And its remnant for an abomination I make, To the stock of a tree I fall down.'
And none calleth to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And none calleth to mind, neither is there knowledge nor understanding to say, I have burned part of it in the fire; yea, also I have baked bread upon the coals thereof; I have roasted flesh and eaten it: and shall I make the residue thereof an abomination? shall I fall down to the stock of a tree?
And no one takes note, no one has enough knowledge or wisdom to say, I have put part of it in the fire, and made bread on it; I have had a meal of the flesh cooked with it: and am I now to make the rest of it into a false god? am I to go down on my face before a bit of wood?
No one thinks, neither is there knowledge nor understanding to say, "I have burned part of it in the fire. Yes, I have also baked bread on its coals. I have roasted meat and eaten it. Shall I make the rest of it into an abomination? Shall I bow down to a tree trunk?"
No one thinks to himself, nor do they comprehend or understand and say to themselves:‘I burned half of it in the fire– yes, I baked bread over the coals; I roasted meat and ate it. With the rest of it should I make a disgusting idol? Should I bow down to dry wood?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Han hugger ned sedrer for seg, tar en sypress eller eik. Han lar den vokse seg sterk blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
15 Da blir den for en mann å brenne. Når han har tatt av dem og blir varm, og dessuten bakt brød og laget en gud for å tilbe; han gjør et utskåret bilde, og faller ned for det.
16 Halvparten av det brenner han i ild, over halvparten spiser han kjøtt, han steker en stek og blir mett; ja, han varmer seg og sier: 'Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.'
17 Og resten av det gjør han en gud, et utskåret bilde. Han kaster seg ned foran det, tilber det og ber til det, og sier: 'Frels meg, for du er min gud.'
18 De forstår ikke og skjønner ikke, for han har lukket deres øyne så de ikke kan se, og deres hjerter så de ikke kan forstå.
20 Han nærer seg på aske. Et forført hjerte har vendt ham bort, så han ikke kan redde sin egen sjel, og han kan ikke si: 'Er det ikke en løgn i min høyre hånd?'.
3 Blir det tatt trevirke fra det til å gjøre noe arbeid? Kan man ta en pinne fra det for å henge et kar på?
4 Se, det blir kastet i ilden som brensel; ilden fortærer begge endene av det, og midten er brent. Er det egnet til noe arbeid?
5 Se, når det var helt, var det ikke brukbart til noe arbeid; hvor mye mindre er det nå brukbart etter at ilden har fortært det, og det er brent?
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
11 Når grenene tørker ut, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For de er et folk uten innsikt; derfor skal han som laget dem ikke ha medlidenhet med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.
4 Har alle de som gjør urett ingen forståelse? De fortærer mitt folk som om de spiser brød, og de påkaller ikke Herren.
4 Har de som gjør urett ingen kunnskap? De som fortærer mitt folk som de spiser brød; de har ikke påkalt Gud.
25 Derfor utøste han over dem sin vredes glød, og krigens styrke. Det flammet rundt dem, men de merket det ikke; det brant dem, men de la det ikke på hjertet.
14 Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem. De skal ikke redde seg selv fra flammens makt. Det skal ikke være noe kull å varme seg ved eller ild å sitte foran.
10 Haug opp ved, tenn opp ilden, fortær kjøttet, krydre det godt, og la beina brenne.
31 For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ild, blir dere urene med alle deres avguder, helt til denne dag. Og skal jeg bli rådspurt av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere.
32 Og det som dere har av tanker, skal ikke skje – at dere sier: Vi vil være som hedningene, som folkene i landene, som tjener tre og stein.
8 Og han skal ikke se til altrene, hendene hans verk, verken respekt for det hans fingrer har laget, hverken lundene eller bildene.
20 Den som er så fattig at han ikke kan gi en gave, velger et tre som ikke vil råtne; han søker en dyktig håndverker til å tilberede et bilde som ikke kan flyttes.
19 og kastet deres guder i ilden; for de var ikke guder, men verk av menneskehender, av tre og stein. Derfor har de ødelagt dem.
18 De har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men menneskehenders verk, av tre og stein. Derfor ødela de dem.
20 For vår eiendom er ikke blitt kuttet ned, og de som er igjen av dem blir fortært av ild.
18 For ondskapen brenner som ild, den fortærer tistler og torner, den antenner skogenes tetthet, og de stiger opp som oppstagende røyk.
19 Gjennom Herren, hærskarenes Guds vrede er landet mørknet, og folket skal være som brensel for ilden: ingen mann skal spare sin bror.
3 Den som slakter en okse, er som den som dreper en mann. Den som ofrer et lam, er som den som bryter en hunds nakke. Den som bærer frem et grødeoffer, er som den som ofrer svineblod. Den som brenner røkelse, er som den som lovpriser et idol. Ja, de har valgt sine egne veier, og deres sjel gleder seg i deres avskyeligheter.
14 For Israel har glemt sin skaper og bygget templer; og Juda har mangedoblet sine befestede byer. Men jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.
9 De som former bilder, er alle sammen forgjeves, og deres yndlingsgjenstander gir ingen nytte; de er deres egne vitner. De ser ikke og vet ikke, så de skal bli til skamme.
10 Hvem har formet en gud eller støpt et bilde til ingen nytte?
11 Se, alle dere som tenner ild og omgir dere med gnister: Gå i lyset av deres ild, og i gnistene dere har tent. Dette skal dere få av min hånd; dere skal ligge ned i smerte.
7 De er alle het som en ovn, og har fortært sine dommere; alle deres konger har falt. Det er ingen blant dem som kaller på meg.
21 Røkelsen dere brente i Juda og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, fyrster og folk av landet – kom ikke Herren det i hu, og tenkte han ikke på det?
19 Men jeg var som et lam eller en voksentokse ledet til slakting; jeg visste ikke at de hadde planlagt ondt mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med frukten derav, og la oss hugge ham av fra de levendes land, så hans navn ikke blir mer husket.
16 Og jeg vil uttale mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder, og tilbedt sine egne henders verk.
17 Enhver mann er dum av kunnskap, hver støper blir til skamme av det utskårne bildet; for hans støpte bilde er falskhet, og det er ingen ånd i dem.
5 som tenner deres lidenskap for avguder under hvert grønt tre, som slakter barna i dalene under klippeoverhengene?
10 Så de ikke trenger å ta ved fra marken eller hogge ned fra skogene, for de skal brenne våpnene med ild. De skal plyndre dem som hadde plyndret dem, og røve dem som hadde røvet dem, sier Herren Gud.
19 Også mitt brød, som jeg ga deg, fint mel, olje og honning, som jeg fôret deg med, satte du foran dem som en velbehagelig duft. Ja, det skjedde, sier Herren Gud.
19 Hør, jord: Se, jeg vil bringe ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord og min lov, men forkastet den.
8 Dere provoserer meg til vrede med hendene deres når dere brenner røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere kom for å bo, slik at dere utrydder dere selv og blir til en forbannelse og til skam blant alle folkeslag.
18 Du vanæret dine helligdommer ved mengden av dine synder, ved urettmessigheten i din handel; derfor vil jeg føre en ild ut av ditt indre, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle de som ser deg.
12 Hvem er den vise mann som kan forstå dette? Og til hvem har Herrens munn talt, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet ødelagt? Det er brent opp som en ørken, så ingen kan gå gjennom.
14 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, min sjel har ikke blitt uren, for fra min ungdom og til nå har jeg ikke spist noe som døde av seg selv eller som ble revet i stykker; og intet avskyelig kjøtt har kommet inn i min munn.
28 Og der skal dere tjene guder, menneskehenders verk, tre og stein, som verken ser, hører, spiser eller lukter.
15 Men mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det meningsløse, og de har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stier, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet.
14 Hver mann blir uforstandig i sin kunnskap; enhver støper blir til skamme ved det utskårne bildet, for hans støpte bilde er løgn, og det er ingen ånd i dem.
17 De som helliger seg og renser seg i hagene bak en i midten, som eter svinekjøtt, avskyelige dyr og mus, skal sammen gå til grunne, sier Herren.
22 For mitt folk er tåpelig, de har ikke kjent meg. De er dumme barn, uten forstand. De er kloke til å gjøre ondt, men for å gjøre godt har de ingen kunnskap.
18 Barna samler ved, fedrene tenner ild, og kvinnene elter deig for å lage kaker til himmeldronningen og for å utøse drikkoffer til andre guder, for å gjøre meg vred.