Jesaia 47:14
Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem. De skal ikke redde seg selv fra flammens makt. Det skal ikke være noe kull å varme seg ved eller ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem. De skal ikke redde seg selv fra flammens makt. Det skal ikke være noe kull å varme seg ved eller ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halmstrå; ilden skal brenne dem. De skal ikke kunne berge seg fra flammens makt. Det blir ikke en glød å varme seg ved, ikke en ild å sitte foran.
Se, de er som halm, ilden brenner dem opp. De kan ikke berge seg fra flammens makt. Det er ikke glør til å varme seg ved, ikke noe bål å sitte foran.
Se, de er som halm: Ilden brenner dem opp. De kan ikke redde seg selv fra flammens kraft. Det er ikke en glød å varme seg ved, ingen ild å sitte ved.
Se, de er blitt som halm; ilden har fortært dem; de vil ikke kunne redde seg selv fra flammens hånd. Dette er ikke en varmende glød, ikke en ild du kan sitte foran.
Se, de skal være lik halm; ilden skal brenne dem; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det vil ikke være noe kull å varme seg ved, ennå ikke ild å sitte foran.
Se, de er som halm, en ild skal brenne dem opp, de kan ikke redde seg fra flammens glød; det skal ikke være en glo igjen å varme seg ved, eller en ild å sitte foran.
Se, de er som halm, ilden skal brenne dem opp. De kan ikke redde seg fra flammen; det er ingen glød å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem opp; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det skal ikke være noen kull å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
Behold, they are like stubble; fire consumes them. They cannot deliver themselves from the power of the flame. There will be no coal for warming oneself, nor fire to sit before.
Se, de skal bli som halm; ilden vil fortære dem, og de vil ikke kunne rømme fra flammens kraft; det vil ikke finnes noe kull å varme seg ved, eller ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem opp; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det skal ikke være noen kull å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden skal fortære dem. De skal ikke kunne redde seg fra flammenes kraft. Det skal ikke være kull å varme seg ved eller ild å sitte foran.
Se, de skal være som halm, ilden skal brenne dem opp. De skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft. Det skal ikke være noen glør å varme seg ved, ingen ild til å sitte foran.
See, de vare som Halm, en Ild haver opbrændt dem, de kunde ikke redde deres Liv fra Luens Magt; der skal ikke være en Glød at varme sig ved, (eller) en Ild at sidde for den.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: there shall not be a coal to warm at, nor fire to sit before it.
Se, de skal bli som halm; ilden skal fortære dem. De skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft; det skal ikke være en glød å varme seg ved, heller ikke en ild å sitte foran.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them. They shall not deliver themselves from the power of the flame; there shall not be a coal to warm by, nor a fire to sit before.
Se, de skal være som halm; ilden skal fortære dem; de skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft: det skal ikke være en kullild å varme seg ved, eller en ild å sitte foran.
Se, de er blitt som halm! Ilden har fortært dem, de redder seg ikke fra flammens makt, det er ingen kull å varme seg med, ingen ild å sitte foran.
Se, de skal være som halm; ilden skal brenne dem; de kan ikke redde seg selv fra flammas kraft: det skal ikke være en glød å varme seg ved, eller et bål å sitte foran.
Sannelig, de har blitt som tørre strå, de har blitt brent i ilden; de er ikke i stand til å beskytte seg mot flammens kraft: det er ikke en glo som varmer dem, eller en ild å sitte ved.
Behold, they shall be as stubble;{H7179} the fire{H784} shall burn{H8313} them; they shall not deliver{H5337} themselves{H5315} from the power{H3027} of the flame:{H3852} it shall not be a coal{H1513} to warm{H2552} at, nor a fire{H217} to sit{H3427} before.
Behold, they shall be as stubble{H7179}; the fire{H784} shall burn{H8313}{(H8804)} them; they shall not deliver{H5337}{(H8686)} themselves{H5315} from the power{H3027} of the flame{H3852}: there shall not be a coal{H1513} to warm{H2552}{(H8800)} at, nor fire{H217} to sit{H3427}{(H8800)} before it.
Beholde, they shalbe like strawe, which yf it be kindled with fyre, no man maye rydde it for the vehemence of the flame: And yet it geueth no zynders to warme a ma by, ner cleare fyre to syt by.
Beholde, they shall be as stubble: the fire shall burne them: they shal not deliuer their owne liues from the power of the flame: there shalbe no coles to warme at, nor light to sit by.
Beholde, they shalbe lyke strawe, whiche if it be kindeled with fire, no man may rid it for the vehemencie of the flambe, and yet it geueth no finders to warme a man by, nor cleare fire to sit by.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: [there shall] not [be] a coal to warm at, [nor] fire to sit before it.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: it shall not be a coal to warm at, nor a fire to sit before.
Lo, they have been as stubble! Fire hath burned them, They deliver not themselves from the power of the flame, There is not a coal to warm them, a light to sit before it.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: it shall not be a coal to warm at, nor a fire to sit before.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: it shall not be a coal to warm at, nor a fire to sit before.
Truly, they have become like dry stems, they have been burned in the fire; they are not able to keep themselves safe from the power of the flame: it is not a coal for warming them, or a fire by which a man may be seated.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: it shall not be a coal to warm at, nor a fire to sit before.
Look, they are like straw, which the fire burns up; they cannot rescue themselves from the heat of the flames. There are no coals to warm them, no firelight to enjoy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Dere unnfanger halm og føder strå; deres pust skal som en ild fortære dere.
12 Folkene skal være som en kalkbrann; som tornebusker som er kuttet opp, skal de brenne i ilden.
31 Den sterke skal bli som tøy, og dens verk som en gnist, og begge skal brenne sammen, og ingen skal slukke dem.
15 Slik skal de være for deg, de du har slitt for, dine handelsmenn fra ungdommen. Hver går til sitt eget sted, og ingen skal redde deg.
14 Som ild brenner en skog, og som en flamme setter fjellene i brann,
11 Se, alle dere som tenner ild og omgir dere med gnister: Gå i lyset av deres ild, og i gnistene dere har tent. Dette skal dere få av min hånd; dere skal ligge ned i smerte.
10 Selv om de flettes sammen som torner, og drikker seg fulle som drankere, skal de brennes opp som fullstendig tørr halm.
4 Se, det blir kastet i ilden som brensel; ilden fortærer begge endene av det, og midten er brent. Er det egnet til noe arbeid?
5 Se, når det var helt, var det ikke brukbart til noe arbeid; hvor mye mindre er det nå brukbart etter at ilden har fortært det, og det er brent?
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
7 Og jeg vil vende mitt ansikt mot dem; de skal komme ut av ilden, men ilden skal fortære dem. Og dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg vender mitt ansikt mot dem.
18 For ondskapen brenner som ild, den fortærer tistler og torner, den antenner skogenes tetthet, og de stiger opp som oppstagende røyk.
19 Gjennom Herren, hærskarenes Guds vrede er landet mørknet, og folket skal være som brensel for ilden: ingen mann skal spare sin bror.
20 For vår eiendom er ikke blitt kuttet ned, og de som er igjen av dem blir fortært av ild.
18 De er som agner foran vinden, og som halm som stormen feier bort.
17 som fører frem vogn og hest, hær og makt; de ligger der sammen, de reiser seg ikke: de er utslukket, de er slukket som veke.
24 Derfor, som ilden fortærer halmen, og flammen fortærer agnet, skal deres rot bli som råte, og deres blomster skal fare opp som støv. For de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds, lov og foraktet Den Hellige Israels ord.
24 Ja, de plantes ikke, ja, de sås ikke, ja, deres rot får ikke feste seg i jorden, da blåser han på dem, og de visner, og en storm tar dem bort som halm.
11 Når grenene tørker ut, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For de er et folk uten innsikt; derfor skal han som laget dem ikke ha medlidenhet med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.
3 Foran dem fortærer ilden, og bak dem brenner flammen. Landet er som Eden-hagen foran dem, men bak dem en øde ørken; ja, ingenting unnslipper dem.
18 Jakobs hus skal være en ild, og Josefs hus en flamme, og Esaus hus til halm, og de skal tenne på dem og fortære dem; ingen skal være igjen av Esaus hus, for Herren har talt det.
15 Der skal ilden fortære deg; sverdet skal skjære deg bort, det skal fortære deg som en gresshoppe: gjør deg selv mange som gresshopper, gjør deg selv mange som sirisser.
3 Derfor skal de være som morgenens sky og som den tidlige duggen som forsvinner, som agner som blåses bort av stormen fra treskeplassen, og som røyken fra pipa.
10 Så de ikke trenger å ta ved fra marken eller hogge ned fra skogene, for de skal brenne våpnene med ild. De skal plyndre dem som hadde plyndret dem, og røve dem som hadde røvet dem, sier Herren Gud.
10 La brennende kull falle over dem; kast dem i ilden; i dype groper, så de ikke reiser seg igjen.
4 Så skal du ta noen av dem igjen, kaste dem inn i ilden og brenne dem. Fra dette skal det komme en ild mot hele Israels hus.
14 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ord, se, jeg skal gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folket skal være ved, og den skal fortære dem.
16 Den er brent med ild, den er hogget ned; de går til grunne ved din åsyns trussel.
18 Hverken deres sølv eller deres gull vil være i stand til å befri dem på Herrens vredes dag; men hele landet skal fortæres av hans sjalusibrann: for han skal gjøre en fullstendig, hastig ende på alle som bor i landet.
9 Du skal gjøre dem som en brennende ovn i tiden for din vrede; Herren skal sluke dem i sin harm, og ild skal fortære dem.
15 Da blir den for en mann å brenne. Når han har tatt av dem og blir varm, og dessuten bakt brød og laget en gud for å tilbe; han gjør et utskåret bilde, og faller ned for det.
16 Halvparten av det brenner han i ild, over halvparten spiser han kjøtt, han steker en stek og blir mett; ja, han varmer seg og sier: 'Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.'
13 Du er blitt trøtt av dine mange råd. La nå astrologene, stjernetyderne og månedlige spåmenn stå frem og redde deg fra det som skal komme over deg.
10 Det skal ikke slukkes natt eller dag; røyken derfra skal stige opp for alltid: fra slekt til slekt skal det ligge i ruiner; ingen skal passere gjennom det for evig og alltid.
45 De som flykter, stod i skyggen av Hesjbon på grunn av styrken; men en ild skal komme fra Hesjbon, og en flamme fra midten av Sihon, og den skal fortære hjørnet av Moab, kronen på hodet til de støyende.
14 Og jeg vil føre deg med dine fiender inn i et land du ikke kjenner, for en ild er tent i mitt sinne, som skal brenne mot dere.
8 Og de skal være fylt av redsel; smerter og sorger skal gripe dem, de skal vri seg som en fødende kvinne; de skal stirre forvirret på hverandre; deres ansikter skal være som flammer.
17 Når de blir oppvarmet, forsvinner de; når det blir varmt, blir de borte fra sitt sted.
16 Derfor skal Herren, hærskarenes Herre, sende blant hans fete en sykdom; og under hans herlighet skal han antenne en brann, lik brannen av en ild.
17 Og Israels lys skal bli til en ild, og hans Hellige til en flamme: og det skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag;
32 Du skal være som brennstoff for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke mer huskes: for jeg, Herren, har talt det.
14 Han skal knuse den som en leirkars knus, så knust at det ikke finnes en skår igjen til å hente ild fra arnen eller øse vann fra brønnen.
27 Men hvis dere ikke vil lytte til meg og hellige sabbatsdagen og ikke bære byrder når dere kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg sette en ild i dens porter, og den skal fortære Jerusalems palasser, og den skal ikke slukkes.
7 Jeg vil sette ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned dine prektige sedrer og kaste dem på ilden.
11 Sett det tomt på kullene, slik at kobberen i det kan bli varm, og til det brenner, og til dets urenhet smelter i det, slik at dens skum blir ødelagt.
18 Du vanæret dine helligdommer ved mengden av dine synder, ved urettmessigheten i din handel; derfor vil jeg føre en ild ut av ditt indre, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle de som ser deg.
5 Ja, lyset til de ugudelige skal slukkes, og flammen fra deres ild skal ikke lyse.
13 Se, er det ikke fra Herren over hærskarene at folkene skal arbeide for ilden, og nasjonene slite seg selv ut for ingenting?
19 Ingen tar det til hjertet, og det er ingen kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ild, ja, jeg bakte brød på dens kull, jeg stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så gjøre resten av det til en styggedom? Skal jeg falle ned for en trestokk?'