Esekiel 21:32
Du skal være som brennstoff for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke mer huskes: for jeg, Herren, har talt det.
Du skal være som brennstoff for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke mer huskes: for jeg, Herren, har talt det.
Du skal bli brensel for ilden; blodet ditt skal være midt i landet; du skal ikke mer bli husket. For jeg, Herren, har talt.
Omstyrtelse, omstyrtelse, omstyrtelse vil jeg gjøre det! Også dette skal ikke skje før han kommer som retten tilhører; jeg vil gi det til ham.
Omveltning, omveltning, omveltning vil jeg gjøre det til! Heller ikke dette skal bestå, før han kommer som retten tilhører; ham vil jeg gi det.
Jeg vil forvrenge alt; ja, alt skal snus; det som er rettferdig, vil jeg gi til ham.
Du skal bli til brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer; for jeg, Herren, har sagt det.
Du skal bli mat for ilden, ditt blod skal flyte i landet; du skal ikke bli minnet, for jeg, Herren, har sagt det.
Omvelting, omvelting, omvelting vil jeg gjøre det til. Det skal ikke være før han kommer som retten tilhører, og jeg vil gi det til ham.
Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer: for jeg, Herren, har talt det.
A ruin, a ruin, I will make it a ruin! It will not be restored until the one to whom it rightfully belongs comes, and to him I will give it.
Du skal bli til brensel for ilden; ditt blod skal flyte midt i landet, og du skal ikke lenger bli husket, for jeg, Herren, har talt det.
Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer: for jeg, Herren, har talt det.
Jeg skal utøse min harme over deg, tenne min vrede som en ild over deg, og overlate deg til brutale menn som er eksperter i å ødelegge.
Jeg vil gjøre det til en ruin, en ruin, en ruin. Det skal ikke skje før han kommer som har retten til det, og ham skal jeg gi det.
Du skal være Ilden til Spise, dit Blod skal være (udøst) midt i Landet; du skal ikke ihukommes, thi jeg, Herren, jeg haver talet det.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I the LORD have spoken it.
Du skal være som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli mer husket: for jeg, Herren, har talt det.
You shall be for fuel to the fire; your blood shall be in the midst of the land; you shall be no more remembered: for I the LORD have spoken it.
Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke lenger bli husket: for jeg, Herren, har talt.
Du skal bli til brensel for ilden, ditt blod skal være midt i landet, du vil ikke bli husket, for jeg, Herren, har talt!
Du skal være brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke mer bli husket: for jeg, Herren, har talt det.
Du vil være mat for ilden; ditt blod vil bli tappet ut i landet; det vil ikke være noe mer minne om deg, for jeg, Herren, har sagt det.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I, Jehovah, have spoken it.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I the LORD have spoken it.
Thou shalt fede the fyre, and yi bloude shall be shed in the londe, that thou mayest be put out of remembraunce. Euen I the LORDE haue spoken it.
Thou shalt bee in the fire to be deuoured: thy blood shall be in the middes of the lande, and thou shalt be no more remembred: for I the Lord haue spoken it.
Thou shalt feede the fire, and thy blood shalbe shed in the lande: thou shalt be put out of remembraunce, for I the Lorde haue spoken it.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no [more] remembered: for I the LORD have spoken [it].
You shall be for fuel to the fire; your blood shall be in the midst of the land; you shall be no more remembered: for I, Yahweh, have spoken it.
To the fire thou art for fuel, Thy blood is in the midst of the land, Thou art not remembered, For I, Jehovah, have spoken!'
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I, Jehovah, have spoken it.
Thou shalt be for fuel to the fire; thy blood shall be in the midst of the land; thou shalt be no more remembered: for I, Jehovah, have spoken it.
You will be food for the fire; your blood will be drained out in the land; there will be no more memory of you: for I the Lord have said it.
You shall be for fuel to the fire; your blood shall be in the midst of the land; you shall be remembered no more: for I, Yahweh, have spoken it.
You will become fuel for the fire– your blood will stain the middle of the land; you will no longer be remembered, for I, the LORD, have spoken.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Og jeg vil utøse min indignasjon over deg, jeg vil blåse mot deg i min vredes ild, og overgi deg i hendene til hensynsløse menn, dyktige til å ødelegge.
21Jeg vil gjøre deg til et skrekkbilde, og du skal ikke mer finnes: selv om du blir søkt etter, skal du aldri mer bli funnet, sier Herren Gud.
18Du vanæret dine helligdommer ved mengden av dine synder, ved urettmessigheten i din handel; derfor vil jeg føre en ild ut av ditt indre, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle de som ser deg.
19Alle som kjenner deg blant folkene skal bli forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og aldri skal du være mer.
21Ja, jeg vil samle dere og blåse ild over dere i min vrede, og dere skal smelte i midten av den.
22Som sølv smeltes midt i smeltedigelen, på samme måte skal dere smelte midt i den, og dere skal vite at jeg, Herren, har utøst min vrede over dere.
23Herrens ord kom til meg og sa:
14Og jeg vil føre deg med dine fiender inn i et land du ikke kjenner, for en ild er tent i mitt sinne, som skal brenne mot dere.
20Du skal ikke forenes med dem i gravferden, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Forbryteres ætt skal aldri nevnes igjen.
4Og du vil bli frarøvet din arv som jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land du ikke kjenner: for dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for alltid.
9Jeg vil gjøre deg til evige ødeområder, og dine byer skal ikke gjenreises. Da skal dere forstå at jeg er Herren.
14Jeg vil gjøre deg til en ødemark og til en skam blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
15Det skal bli en hån og en spott, til en lærepenge og til forskrekkelse for folkene rundt, når jeg utfører dommer i deg i vrede og harme og i voldsom irettesettelse. Jeg, Herren, har talt.
7se, derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og gi deg som bytte for folkeslagene. Jeg vil utslette deg fra folkene og utrydde deg fra landene. Jeg vil ødelegge deg, og du skal vite at jeg er Herren.
14Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ord, se, jeg skal gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folket skal være ved, og den skal fortære dem.
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
7Og jeg vil vende mitt ansikt mot dem; de skal komme ut av ilden, men ilden skal fortære dem. Og dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg vender mitt ansikt mot dem.
9Du skal gjøre dem som en brennende ovn i tiden for din vrede; Herren skal sluke dem i sin harm, og ild skal fortære dem.
11Dere unnfanger halm og føder strå; deres pust skal som en ild fortære dere.
12Folkene skal være som en kalkbrann; som tornebusker som er kuttet opp, skal de brenne i ilden.
31Derfor har jeg utøst min vrede over dem; jeg har fortært dem med ilden av min harme: deres egen vei har jeg gitt tilbake på deres hoder, sier Herren Gud.
38Dere skal gå til grunne blant folkene, og deres fienders land skal fortære dere.
14Men jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil sette ild til skogen deres, og den skal fortære alt rundt omkring den.
14Herren har gitt befaling om deg, at ingen av ditt navn lenger skal sås. Fra ditt guds hus vil jeg utrydde utskårne bilder og støpte bilder. Jeg vil gjøre din grav, for du er foraktet.
7Jeg vil sette ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned dine prektige sedrer og kaste dem på ilden.
62da skal du si: Herre, du har talt mot dette stedet for å utslette det, så ingen skal bo der, hverken menneske eller dyr, men det skal forbli en ødemark for alltid.
4Så skal du ta noen av dem igjen, kaste dem inn i ilden og brenne dem. Fra dette skal det komme en ild mot hele Israels hus.
32Jeg vil gjøre landet øde, så deres fiender som bor i det vil undres.
33Jeg vil spre dere blant folkene, og jeg vil trekke et sverd etter dere; landet deres skal bli øde, og byene deres i ruiner.
40Og jeg vil føre en evig skam over dere, og en evig vanære, som ikke skal bli glemt.
20Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og harme skal utøses over dette sted, over mennesker og dyr og markens trær og markens frukt; og den skal brenne og ikke slukkes.
4Du er skyldig på grunn av blodet du har utøst, og har gjort deg uren med dine avguder som du har laget. Du har brakt dine dager nær og har kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til en hån blant nasjonene og til en spott blant alle landene.
6derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg gjøre deg til blod, og blod skal forfølge deg. Siden du ikke har hatet blod, skal blod forfølge deg.
14Jeg, Herren, har talt det: det skal komme, og jeg vil gjøre det; jeg vil ikke gå tilbake, heller ikke vil jeg spare, heller ikke vil jeg angre; de vil dømme deg etter dine veier og dine handlinger, sier Herren Gud.
14Kan ditt hjerte holde ut, eller kan dine hender være sterke i de dagene jeg vil forholde meg til deg? Jeg, Herren, har talt det og vil gjøre det.
15Jeg vil spre deg blant nasjonene og spre deg i landene, og jeg vil forbruke din urenhet fra deg.
6Jeg vil også vanne landet der du svømmer, med ditt blod, like til fjellene; og elvene skal fylles av deg.
4Mitt øye skal ikke spare deg, og jeg vil ikke ha medfølelse. Jeg vil gi deg etter dine veier, og dine avskyeligheter skal være midt iblant deg. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.
14Jeg vil gjøre deg lik toppen av en klippe: du skal bli et sted for å spre garn på; du skal ikke bygges opp igjen: for jeg Herren har talt det, sier Herren Gud.
7Og de drepte skal falle midt iblandt dere, og dere skal vite at jeg er Herren.
4Jeg vil legge dine byer øde, og du skal bli til en ørken. Da skal du forstå at jeg er Herren.
41Og de skal brenne dine hus med ild og utføre dommer over deg foran mange kvinner; og jeg vil få deg til å slutte å være en hore, og du skal heller ikke gi noen leie mer.
9Derfor, så sier Herren Gud: Ve den blodige byen! Jeg vil gjøre bålet stort.
11Denne byen skal ikke være deres gryte, og dere skal ikke være kjøttet i dens midte. Jeg vil dømme dere ved grensen av Israel.
26Og de skal ikke ta fra deg en stein til en hjørnegrunn, og heller ikke en stein til fundamenter; men du skal bli ødeleggelse for alltid, sier Herren.
26Jeg vil kaste deg ut, og din mor som fødte deg, til et annet land hvor dere ikke er født, og der skal dere dø.
14Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem. De skal ikke redde seg selv fra flammens makt. Det skal ikke være noe kull å varme seg ved eller ild å sitte foran.
30Jeg vil ødelegge deres høye steder og skjære ned deres røkelsesalter, og jeg vil legge deres lik på likene av deres avguder, og min sjel skal avsky dere.
10Du skal dø de uomskårnes død ved fremmedes hånd, for jeg har talt det, sier Herren Gud.
18Han vil rulle deg som en ball inn i et stort land; der skal du dø, og der skal dine vogners herlighet bli din herres hus's skam.