Jesaja 44:20
Han nærer seg på aske. Et forført hjerte har vendt ham bort, så han ikke kan redde sin egen sjel, og han kan ikke si: 'Er det ikke en løgn i min høyre hånd?'.
Han nærer seg på aske. Et forført hjerte har vendt ham bort, så han ikke kan redde sin egen sjel, og han kan ikke si: 'Er det ikke en løgn i min høyre hånd?'.
Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill, så han ikke kan redde sin sjel og ikke sier: Er det ikke en løgn jeg holder i høyre hånd?
Han ernærer seg av aske; et forført hjerte har ført ham vill. Han kan ikke berge sin sjel og sier ikke: Er det ikke løgn det jeg holder i høyre hånd?
Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill. Han kan ikke berge seg selv og sier ikke: «Er det ikke løgn jeg har i høyre hånd?»
Den som driver med aske, hans hjerte er forført av bedrag, slik at han ikke kan redde sin sjel eller si: Er det ikke en løgn jeg bærer i min høyre hånd?
Han lever av aske: et bedratt hjerte har ført ham bort, så han ikke kan redde sin sjel, og si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Han ernærer seg med aske; hans bedragne hjerte har fått ham til å gå vill, så han ikke kan redde sin sjel og ikke sier: Er det ikke løgn i min høyre hånd?
Den som lever av asken, det bedragne hjerte har ført ham vill og kan ikke redde sin sjel, heller ikke si: 'Er det ikke løgn i min høyre hånd?'
Han lever av aske, et forført hjerte har ført ham vill, slik at han ikke kan redde sin sjel, og heller ikke si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Han lever av aske; et villedet hjerte har tatt ham på villspor, slik at han ikke kan redde sin sjel eller erklære: 'Er det ikke en bedrag i min høyre hånd?'
Han lever av aske, et forført hjerte har ført ham vill, slik at han ikke kan redde sin sjel, og heller ikke si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Han ernærer seg av aske, et bedradd hjerte har villledet ham, så han ikke kan redde sin sjel eller si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
He feeds on ashes. A deceived heart has led him astray, and he cannot save himself or say, 'Isn't there a lie in my right hand?'
Den, som heller aske, et forført hjerte har avviket ham, og han redder ikke seg selv og sier ikke: 'Er det ikke løgn i min høyre hånd?'
Han føder sig med Aske, (hans) Hjerte er bedraget, og det haver bøiet ham (af Veien), og han skal ikke redde sin Sjæl og ei sige: Er det ikke Bedrageri, som er gjort ved min høire Haand?
He feedeth on ashes: a deceived heart hath turned him aside, that he cannot deliver his soul, nor say, Is there not a lie in my right hand?
He feeds on ashes: a deceived heart has turned him aside, that he cannot deliver his soul, nor say, Is there not a lie in my right hand?
Han ernærer seg med aske; et forført hjerte har vendt ham bort; han kan ikke redde sin sjel, eller si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Den som nærer seg av aske, er et bedratt hjerte som har vendt ham bort. Han redder ikke sin sjel, ei heller sier han: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Han lever av aske; et bedratt hjerte har ført ham vill, og han kan ikke redde sin sjel, og han sier ikke: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Når det gjelder ham hvis mat er asken fra et dødt bål, har han blitt vendt fra veien av et forvrengt sinn, slik at han er ute av stand til å holde seg trygg ved å si: Det jeg har her i hånden er usant.
The kepinge of dust, and folishnesse of herte hath turned them a syde: so that none of them can haue a fre conscience to thinke: maye not I erre?
He feedeth of ashes: a seduced heart hath deceiued him, that he cannot deliuer his soule, nor say, Is there not a lye in my right hand?
Thus doth he but lose his labour, and his heart whiche is deceaued doth turne hym aside, so that none of them can haue a free conscience to thinke, Do not I erre?
He feedeth on ashes: a deceived heart hath turned him aside, that he cannot deliver his soul, nor say, [Is there] not a lie in my right hand?
He feeds on ashes; a deceived heart has turned him aside; and he can't deliver his soul, nor say, Is there not a lie in my right hand?
Feeding on ashes, the heart is deceived, It hath turned him aside, And he delivereth not his soul, nor saith: `Is there not a lie in my right hand?'
He feedeth on ashes; a deceived heart hath turned him aside; and he cannot deliver his soul, nor say, Is there not a lie in my right hand?
He feedeth on ashes; a deceived heart hath turned him aside; and he cannot deliver his soul, nor say, Is there not a lie in my right hand?
As for him whose food is the dust of a dead fire, he has been turned from the way by a twisted mind, so that he is unable to keep himself safe by saying, What I have here in my hand is false.
He feeds on ashes. A deceived heart has turned him aside; and he can't deliver his soul, nor say, "Isn't there a lie in my right hand?"
He feeds on ashes; his deceived mind misleads him. He cannot rescue himself, nor does he say,‘Is this not a false god I hold in my right hand?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da blir den for en mann å brenne. Når han har tatt av dem og blir varm, og dessuten bakt brød og laget en gud for å tilbe; han gjør et utskåret bilde, og faller ned for det.
16Halvparten av det brenner han i ild, over halvparten spiser han kjøtt, han steker en stek og blir mett; ja, han varmer seg og sier: 'Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.'
17Og resten av det gjør han en gud, et utskåret bilde. Han kaster seg ned foran det, tilber det og ber til det, og sier: 'Frels meg, for du er min gud.'
18De forstår ikke og skjønner ikke, for han har lukket deres øyne så de ikke kan se, og deres hjerter så de ikke kan forstå.
19Ingen tar det til hjertet, og det er ingen kunnskap eller forstand til å si: 'Halvparten av det brente jeg i ild, ja, jeg bakte brød på dens kull, jeg stekte kjøtt og spiste det. Skal jeg så gjøre resten av det til en styggedom? Skal jeg falle ned for en trestokk?'
8Deres munn taler tomhet, og deres høyre hånd er en løgnens hånd.
11Se, alle dere som tenner ild og omgir dere med gnister: Gå i lyset av deres ild, og i gnistene dere har tent. Dette skal dere få av min hånd; dere skal ligge ned i smerte.
30Han skal ikke gå ut av mørket; flammen skal tørke opp hans greiner, og ved hans munns pust skal han forsvinne.
31La ikke den som blir lurt, sette sin lit til tomhet, for tomhet skal være hans lønn.
25Derfor utøste han over dem sin vredes glød, og krigens styrke. Det flammet rundt dem, men de merket det ikke; det brant dem, men de la det ikke på hjertet.
10Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem. Du sa: Dere skal ha fred, mens sverdet når til sjelen.
8Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner.
3Ordene fra hans munn er ondskap og svik; han har sluttet å være klok og å gjøre godt.
18For ondskapen brenner som ild, den fortærer tistler og torner, den antenner skogenes tetthet, og de stiger opp som oppstagende røyk.
20Og han skal gripe på høyre side, og være sulten; og han skal spise på venstre side, og de skal ikke bli mette: de skal spise hver mann sitt eget kjøtt.
5Den dumme folder hendene i fanget og eter sitt eget kjød.
4Se, det blir kastet i ilden som brensel; ilden fortærer begge endene av det, og midten er brent. Er det egnet til noe arbeid?
5Se, når det var helt, var det ikke brukbart til noe arbeid; hvor mye mindre er det nå brukbart etter at ilden har fortært det, og det er brent?
22Fordi dere har gjort de rettferdiges hjerte bedrøvet med løgner, som jeg ikke har bedrøvet, og styrket de ondes hender, slik at de ikke vender seg bort fra sin onde vei for å la dem leve.
19Og vil dere vanhellige meg blant mitt folk for en håndfull bygg og for noen brødstykker, for å drepe dem som ikke skal dø, og for å la dem leve som ikke skal leve, ved deres løgner til mitt folk som lytter til deres løgner?
20Den som er så fattig at han ikke kan gi en gave, velger et tre som ikke vil råtne; han søker en dyktig håndverker til å tilberede et bilde som ikke kan flyttes.
20For vår eiendom er ikke blitt kuttet ned, og de som er igjen av dem blir fortært av ild.
6Din bolig er midt i svik; gjennom svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
8Og han skal ikke se til altrene, hendene hans verk, verken respekt for det hans fingrer har laget, hverken lundene eller bildene.
14Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem. De skal ikke redde seg selv fra flammens makt. Det skal ikke være noe kull å varme seg ved eller ild å sitte foran.
19slik er en mann som narrer sin neste og sier: Var det ikke bare for moro skyld?
4Ingen roper på rettferdighet, og ingen fører sak for sannheten. De stoler på tomhet og taler løgner; de unnfanger skade og føder ondskap.
10For du har stolthet på din ondskap. Du har sagt: 'Ingen ser meg.' Din visdom og kunnskap har bedratt deg, og du har sagt i ditt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen annen enn meg.'
7For han er slik i sin sjel som han tenker. Spis og drikk, sier han til deg, men hjertet hans er ikke med deg.
24Derfor, som ilden fortærer halmen, og flammen fortærer agnet, skal deres rot bli som råte, og deres blomster skal fare opp som støv. For de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds, lov og foraktet Den Hellige Israels ord.
13Ved å overtredelse og lyve mot Herren og vende seg bort fra vår Gud, ved å tale undertrykkelse og frafall, få og gi fra hjertet ord av falskhet.
26Hvor lenge skal dette være i hjertet hos profetene som profeterer løgn? Ja, de er profeter av hjertets bedrag.
23Han vandrer omkring for brød, sier: Hvor er det? Han vet at mørkets dag er klar for hånden.
18Du vanæret dine helligdommer ved mengden av dine synder, ved urettmessigheten i din handel; derfor vil jeg føre en ild ut av ditt indre, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle de som ser deg.
14Du skal spise, men ikke bli mett; din hunger blir i ditt indre; du skal legge til side, men ikke redde; og det du redder, vil jeg overgi til sverdet.
5Så sier Herren: Forbannet er den mann som stoler på mennesker og gjør kjøtt til sin arm, og hvis hjerte vender seg bort fra Herren.
4Den som har rene hender og et rent hjerte, som ikke har løftet sin sjel til tomhet eller sverget falskt.
11Når grenene tørker ut, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For de er et folk uten innsikt; derfor skal han som laget dem ikke ha medlidenhet med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.
18Hva nyttiggjør det skårne bildet, at dets skaper har formet det, den støpte billedet og en lærer av løgner, at skaperens arbeid stoler på det, for å lage stumme avguder?
7Alle dine alliansefolk har ført deg helt til grensen; de som var i fred med deg har lurt deg, og de har seiret over deg; de som spiser ditt brød har lagt en felle under deg; det er ingen forståelse i ham.
3De bøyer sin tunge som en bue for løgner, men de er ikke sterke for sannheten på jorden. De går fra ondt til ondt, og de kjenner meg ikke, sier Herren.
9Men hvis profeten blir bedratt når han taler noe, har jeg, Herren, bedratt den profeten, og jeg vil strekke ut min hånd mot ham og ødelegge ham fra Israels folk.
11Dere unnfanger halm og føder strå; deres pust skal som en ild fortære dere.
7Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke, men stolte på rikdommens overflod og styrket seg selv i sin ondskap.
12Hun har gjort seg trett med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne: hennes skitt skal være i ilden.
15Men mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det meningsløse, og de har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stier, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet.
29Bølgeblåserne er utbrente, blyet er fortært av ilden; støperen smelter forgjeves, for de onde skilles ikke ut.
13Derfor sier Herren: Fordi dette folket nærmer seg meg med munnen og ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg, og deres frykt for meg er tillært av menneskers bud,
8De som lager dem, blir som dem; slik er også alle som stoler på dem.
6For de har gjort hjertet klart som en ovn mens de ligger på lur; bakeren deres sover hele natten; om morgenen brenner den som en flammende ild.