Jobs bok 15:30
Han skal ikke gå ut av mørket; flammen skal tørke opp hans greiner, og ved hans munns pust skal han forsvinne.
Han skal ikke gå ut av mørket; flammen skal tørke opp hans greiner, og ved hans munns pust skal han forsvinne.
Han skal ikke slippe ut av mørket; flammen skal tørke ut grenene hans, og ved pusten fra hans munn skal han bli borte.
Han skal ikke vike fra mørket; en flamme tørker hans skudd, og han feies bort av pusten fra hans munn.
Han slipper ikke unna mørket; flammen tørker ut skuddet hans, og han drives bort av pusten fra Guds munn.
Han slipper ikke ut av mørket; flammen skal tørre hans grener, og han forsvinner for hans munns pust.
Han skal ikke slippe unna mørket; flammen skal fortære alt han har bygget, og han vil gå til grunne ved Guds makt.
Han skal ikke forlate mørket; flammen skal tørke opp hans greiner, og hans ånd skal forsvinne.
Han vil ikke holde seg unna mørket, en flamme vil fortære hans grener, og han vil bli borte ved pusten fra Guds munn.
Han skal ikke unnslippe mørket; flammen skal tørke opp hans skudd, og han vil bli bortført med Guds ånde.
Han skal ikke unnslippe mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved sin egen pust skal han gå bort.
Han skal ikke vende ut av mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved hans munns pust vil han forsvinne.
Han skal ikke unnslippe mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved sin egen pust skal han gå bort.
Han vil ikke unnslippe mørket; flammen vil gjøre hans grener tørre; av vindens pust blir han borte.
He will not escape from darkness; a flame will dry up his branch, and the breath of God's mouth will carry him away.
Han vil ikke unnslippe fra mørket; en flamme vil tørke opp skuddene hans, og han vil bli borte i vinden.
Han skal ikke bortvige fra Mørket, en Lue skal tørre hans (unge) Qvist, og han skal bortvige ved hans Munds Aand.
He shall not depart out of darkness; the flame shall dry up his branches, and by the breath of his mouth shall he go away.
Han skal ikke unnslippe fra mørket; flammen skal tørke ut hans grener, og med sitt eget pust skal han forsvinne.
He shall not depart out of darkness; the flame shall dry up his branches, and by the breath of his mouth he shall go away.
Han skal ikke komme ut av mørke; flammen skal tørke opp hans greiner, ved Guds pust skal han forsvinne.
Han vender seg ikke bort fra mørket, hans ømme greiner tørker flammen opp, og han vender seg bort ved hans åndepust!
Han skal ikke komme ut av mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved Guds åndedrag skal han gå bort.
Han slipper ikke ut av mørket; hans grener brenner av flammen, og vinden tar vekk hans knopp.
He shal neuer come out of darcknesse, the flame shal drye vp his braunches, with ye blast of the mouth of God shal he be take awaie.
He shall neuer depart out of darkenesse: the flame shall drie vp his branches, and he shall goe away with the breath of his mouth.
He shall neuer depart out of darkenesse, the flame shal drye vp his branches, with the blast of ye mouth of God shall he be taken away.
He shall not depart out of darkness; the flame shall dry up his branches, and by the breath of his mouth shall he go away.
He shall not depart out of darkness; The flame shall dry up his branches, By the breath of God's mouth shall he go away.
He turneth not aside from darkness, His tender branch doth a flame dry up, And he turneth aside at the breath of His mouth!
He shall not depart out of darkness; The flame shall dry up his branches, And by the breath of `God's' mouth shall he go away.
He shall not depart out of darkness; The flame shall dry up his branches, And by the breath of [God's] mouth shall he go away.
He does not come out of the dark; his branches are burned by the flame, and the wind takes away his bud.
He shall not depart out of darkness. The flame shall dry up his branches. By the breath of God's mouth shall he go away.
He will not escape the darkness; a flame will wither his shoots and he will depart by the breath of God’s mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Og han bor i ødelagte byer, i hus som ingen bor i, som er bestemt til å bli ruiner.
29Han skal ikke bli rik, heller ikke skal hans rikdom bestå, og han skal ikke forlenge overfloden sin på jorden.
13Den skal fortære hans huds styrke; til og med dødens førstefødte skal fortære hans styrke.
14Hans trygghet skal bli revet ut av hans telt, og han skal bli bragt til redselens konge.
15Det skal bo i hans telt, fordi det ikke lenger er hans; svovel skal strøes over hans bolig.
16Hans røtter skal tørke opp nedenfor, og ovenfra skal hans gren bli avskåret.
17Hans minne skal gå tapt fra jorden, og han skal ikke ha noe navn på torget.
18Han skal bli drevet fra lys inn i mørket og jaget ut av verden.
19Han skal verken ha sønn eller etterkommer blant sitt folk, og ingen overlevende i sine boliger.
26Alt mørke skal skjule hans skjulte steder; en ild ikke opptent av menneskehender skal fortære ham; det skal gå ille med ham som er igjen i hans telt.
27Himmelen skal avsløre hans misgjerning, og jorden skal reise seg mot ham.
28Inntekten av hans hus skal forsvinne, og hans eiendommer skal flyte bort på vredenes dag.
19Ut av hans munn går flammende lamper, gnister av ild farer ut.
20Ut av hans nesebor kommer røyk, som fra en kokende gryte eller kjele.
21Hans pust tenner kull, og en flamme skyter ut av hans munn.
5Ja, lyset til de ugudelige skal slukkes, og flammen fra deres ild skal ikke lyse.
6Mørket skal herske i hans telt, og hans lampe skal slukkes med ham.
7Hans kraftige skritt skal innskrenkes, og hans egen plan skal felle ham.
31La ikke den som blir lurt, sette sin lit til tomhet, for tomhet skal være hans lønn.
32Det skal fullføres før hans tid, og hans gren skal ikke være grønn.
33Han skal riste av sin umodne drue som vinrankens, og kaste av sin blomst som oliventreet.
7skal han likevel gå til grunne for alltid som sin egen avføring. De som har sett ham skal si: Hvor er han?
8Han skal forsvinne som en drøm og ikke finnes; ja, han skal jages bort som et nattens syn.
3Ordene fra hans munn er ondskap og svik; han har sluttet å være klok og å gjøre godt.
2Han kommer fram som en blomst og blir kuttet ned. Han flykter som en skygge, og fortsetter ikke.
20Reddselen kommer over ham som vann, en storm river ham bort om natten.
21Østavinden bærer ham bort, og han forsvinner; en storm kaster ham ut av hans sted.
22Gud skal kaste over ham uten å spare; han ville flykte ut av hans hånd.
10Han skal ikke vende tilbake til sitt hus, og hans sted skal ikke kjenne han mer.
21En fryktelig lyd er i hans ører; i rikdom kommer ødeleggeren over ham.
22Han tror ikke han skal komme ut av mørket, og han er ventet av sverdet.
23Han vandrer omkring for brød, sier: Hvor er det? Han vet at mørkets dag er klar for hånden.
9Det steg opp røyk fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble opptent av den.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og fortærende ild ut av hans munn; glør brant opp med det.
18For ondskapen brenner som ild, den fortærer tistler og torner, den antenner skogenes tetthet, og de stiger opp som oppstagende røyk.
4For det kommer inn i tomhet og går bort i mørke, og dets navn blir dekket av mørket.
28Hans ånde, som en flommende bekk, når opp til halsen, for å rense nasjonene med sie av tomhet; og det skal være en tømme på folkets kjever, for å føre dem på avveie.
11Dere unnfanger halm og føder strå; deres pust skal som en ild fortære dere.
19Han skal gå til sine fedres generasjon; de skal aldri se lyset.
5Gud skal også ødelegge deg for evig, han skal rive deg bort og plukke deg ut av ditt bosted og rykke deg opp fra de levendes land. Sela.
16Den er brent med ild, den er hogget ned; de går til grunne ved din åsyns trussel.
18Han er rask som vannene, deres del er forbandet i jorden; han ser ikke veien til vingårdene.
15Selv om han blomstrer blant sine brødre, skal en østavind komme, Herrens vind skal komme opp fra ørkenen, og hans kilde skal tørke opp, og hans brønn skal tørke ut. Han skal plyndre skattene av alle kostelige gjenstander.
9Av Guds pust går de til grunne, og av hans ånd blir de fortært.
15Han skal støtte seg på sitt hus, men det skal ikke stå; han skal holde det fast, men det skal ikke bestå.
15Derfor skal hans undergang komme plutselig; han skal bli knust på et øyeblikk, uten helbredelse.
24Ja, de plantes ikke, ja, de sås ikke, ja, deres rot får ikke feste seg i jorden, da blåser han på dem, og de visner, og en storm tar dem bort som halm.
20Hans øyne skal se sin egen undergang, og han skal drikke av den Allmektiges vrede.
4Hans ånde går ut, han vender tilbake til sin jord. På den samme dag går hans planer til grunne.
20For det er ingen fremtid for den onde; de ugudeliges lampe skal slokne.