Jeremia 4:10
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem. Du sa: Dere skal ha fred, mens sverdet når til sjelen.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem. Du sa: Dere skal ha fred, mens sverdet når til sjelen.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Dere skal ha fred – mens sverdet når helt til livet.
Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Fred skal dere få – mens sverdet når helt til livet.
Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: «Fred skal dere ha», men sverdet når helt til livet.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har i stor grad bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Dere skal ha fred! Men sverdet når helt til sjelen.
Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Du har virkelig ført dette folket og Jerusalem til avveg, ved å si: 'Fred skal være med dere', mens sverdet når helt inn til sjelen.»
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Virkelig, du har ført dette folk og Jerusalem vill, og sagt: Dere skal ha fred; mens sverdet strekker seg inn til sjelen.
Og jeg sa: Å, Herre, Herre! Du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: Fred skal være med dere, men sverdet har nådd like til sjelen.
Da skal jeg si: 'Å, Herre Gud, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si:
Da sa jeg: Ak, Herre Gud! Du har virkelig bedraget dette folket og Jerusalem ved å si: Dere skal ha fred, mens sverdet når til livet.
Da sa jeg: «Å, Herre, Gud! Sannelig, du har bedratt dette folk og Jerusalem stort ved å si: ‚Dere skal ha fred,‘ mens sverdet når helt inn til sjelen.»
Da sa jeg: Ak, Herre Gud! Du har virkelig bedraget dette folket og Jerusalem ved å si: Dere skal ha fred, mens sverdet når til livet.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig har du grundig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Dere skal ha fred,' når sverdet når deres liv.
Then I said, 'Ah, Lord GOD, surely you have utterly deceived this people and Jerusalem, saying, ‘You will have peace,’ when the sword is at their throats.'
Da sa jeg: Å, min Herre, Hellig Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Fred skal være med dere,' men nå har sverdet truffet deres sjel.
Og jeg sagde: Ak Herre, Herre! sandeligen, du haver saare ladet bedrage dette Folk og Jerusalem, at man sagde: Fred skal være med eder; og Sværdet er (dog) kommet indtil Sjælen.
Then said I, Ah, Lord GOD! surely thou hast greatly deceived this people and usalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the soul.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig har du sterkt bedratt dette folk og Jerusalem, og sagt: Dere skal ha fred; mens sverdet når frem til sjelen.
Then I said: Ah, Lord GOD! surely you have greatly deceived this people and Jerusalem, saying, You shall have peace; whereas the sword reaches to the soul.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Du har sannelig bedratt dette folket og Jerusalem og sagt: Dere skal ha fred, mens sverdet når fram til sjelen.
Og jeg sier: 'Å, Herre Gud, du har helt glemt dette folket og Jerusalem, du sier, det er fred for dere, men et sverd har truffet dem til sjelen!'
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Du har da virkelig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Dere skal ha fred,' men sverdet når deres liv.
Så sa jeg: Å, Herre Gud! Dine ord var ikke sanne da du sa til dette folk og til Jerusalem, Dere skal ha fred, når sverdet har kommet helt til sjelen.
Then sayde I: O LORDE God, hast thou then disceaued this people and Ierusalem, sayenge: ye shall haue peace, and now the swearde goeth thorow their lyues?
Then saide I, Ah, Lord God, surely thou hast deceiued this people and Ierusalem, saying, Ye shall haue peace, and the sworde perceth vnto the heart.
Then sayde I: Oh Lorde God, hast thou then deceaued this people and Hierusalem, saying, Ye shall haue peace: and nowe the sworde goeth through their lyues?
Then said I, Ah, Lord GOD! surely thou hast greatly deceived this people and Jerusalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the soul.
Then said I, Ah, Lord Yahweh! surely you have greatly deceived this people and Jerusalem, saying, You shall have peace; whereas the sword reaches to the life.
And I say, `Ah, Lord Jehovah, Surely thou hast entirely forgotten this people and Jerusalem, saying, Peace is for you, And struck hath a sword unto the soul!'
Then said I, Ah, Lord Jehovah! surely thou hast greatly deceived this people and Jerusalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the life.
Then said I, Ah, Lord Jehovah! surely thou hast greatly deceived this people and Jerusalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the life.
Then said I, Ah, Lord God! your words were not true when you said to this people and to Jerusalem, You will have peace; when the sword has come even to the soul.
Then I said, "Ah, Lord Yahweh! Surely you have greatly deceived this people and Jerusalem, saying, 'You shall have peace;' whereas the sword reaches to the heart."
In response to all this I said,“Ah, Sovereign LORD, you have surely allowed the people of Judah and Jerusalem to be deceived by those who say,‘You will be safe!’ But in fact a sword is already at our throats.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, heller ikke skal dere ha hungersnød; men jeg vil gi dere sikker fred på dette stedet.
14Og Herren sa til meg: Profetene profeterer løgn i mitt navn: jeg har ikke sendt dem, heller ikke har jeg befalt dem, heller ikke har jeg talt til dem: de profeterer til dere en falsk visjon og spådom, og ingenting og deres hjertes bedrag.
15Derfor sier Herren således om profetene som profeterer i mitt navn, uten at jeg har sendt dem, og som sier: Sverd og hungersnød skal ikke være i dette landet; ved sverd og hungersnød skal disse profetene fortære.
11For de har helbredet mitt folks datters skade lett, og sagt: Fred, fred, men det er ingen fred.
14De leger mitt folks skade på en overfladisk måte, sier: «Fred, fred», når det ikke er fred.
11På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: En tørr vind fra høydene i ørkenen blåser mot mitt folk, ikke for å luke, og ikke for å rense.
9Og det skal skje den dagen, sier Herren, at kongens hjerte skal gå til grunne, og hjertet til prinsene også. Prestene skal bli forbløffet, og profetene skal bli forundret.
10Fordi, ja, fordi de har ført mitt folk vill og sagt: «Fred», men det er ingen fred; og én bygger en vegg, og se, andre pusser den med dårlig mørtel.
19Og vil dere vanhellige meg blant mitt folk for en håndfull bygg og for noen brødstykker, for å drepe dem som ikke skal dø, og for å la dem leve som ikke skal leve, ved deres løgner til mitt folk som lytter til deres løgner?
11For Israels hus og Judas hus har handlet meget troløst mot meg, sier Herren.
12De har fornektet Herren, og sagt: 'Det er ikke han; verken ulykke eller krig skal komme over oss; verken sverd eller hungersnød skal vi se.'
18Når jeg går ut på marken, se, de som er drept med sverdet! Når jeg kommer inn i byen, se, de som lider av sult! For både profeten og presten vandrer rundt i et land de ikke kjenner.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!
17De sier fortsatt til dem som forakter meg: 'Herren har sagt, Dere skal ha fred'; og til alle som følger sitt hjertes onde lyst, sier de, 'Ingen ulykke skal komme over dere.'
16Profetene i Israel, som profeterer om Jerusalem og ser fredsvisjoner for henne, selv om det ikke er noen fred, sier Herren Gud.
22Fordi dere har gjort de rettferdiges hjerte bedrøvet med løgner, som jeg ikke har bedrøvet, og styrket de ondes hender, slik at de ikke vender seg bort fra sin onde vei for å la dem leve.
7Herre, du har narret meg, og jeg ble narret. Du er sterkere enn jeg og har overvunnet meg. Jeg er til latter hele dagen, alle håner meg.
9Men hvis profeten blir bedratt når han taler noe, har jeg, Herren, bedratt den profeten, og jeg vil strekke ut min hånd mot ham og ødelegge ham fra Israels folk.
5Så sier Herren om profetene som leder folket mitt på villspor: De biter med tennene og roper: Fred, men den som ikke gir dem noe, mot ham erklærer de krig.
6Din bolig er midt i svik; gjennom svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
8Dere har fryktet sverdet, og jeg vil bringe et sverd over dere, sier Herren Gud.
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?
20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine tarmer vrir seg, mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har grovt gjort opprør. Utenfor forfaller sverdet, hjemme er det som døden.
11For så sier Herren Gud: Babylons konges sverd skal komme over deg.
7Har dere ikke sett et tomt syn og talt en løgnaktig spådom, når dere sier: «Herren sier», enda jeg ikke har talt?
8Derfor sier Herren Gud: Fordi dere har talt tomhet og sett løgn, se, jeg er imot dere, sier Herren Gud.
18Din vei og dine handlinger har ført dette over deg. Dette er din ondskap, fordi den er bitter og har nådd til ditt hjerte.
19Mitt indre, mitt indre! Jeg plages i hjertet; hjertet banker i meg. Jeg kan ikke tie, for du har hørt, å min sjel, lyden av trompeten, krigens alarm.
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
15Profeten Jeremia sa da til profeten Hananja: Hør nå, Hananja; Herren har ikke sendt deg, men du får dette folket til å stole på løgn.
10Alle synderne blant mitt folk skal dø for sverdet, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller forhindre oss.
20Sannelig, som en trelløs hustru går fra sin mann, slik har dere opptrådt troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
8Deres tunge er som en pil skutt ut; den taler svik. Én taler fredelig til sin nabo med sin munn, men i hjertet legger han ut bakhold.
8Og det skjedde, mens de drepte dem og jeg var igjen, at jeg falt på mitt ansikt, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel mens du utøser din raseri over Jerusalem?
9Han sa til meg: Synden til Israels og Judas hus er ekstremt stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av fordervelse. For de sier: «Herren har forlatt jorden, og Herren ser det ikke.»
9Så sier Herren: Slik skal jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
10«Slik skal dere tale til Hiskia, kongen av Juda, og si: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
14Å Jerusalem, rens hjertet ditt fra ondskap, for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker være hos deg?
21Ung og gammel ligger på bakken ute; mine jomfruer og unge menn er falt ved sverdet. Du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet og ikke spart.
11Og Herrens ord kom til meg, og sa,
9Herren sa til meg: Det er funnet en sammensvergelse blant mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem.
3og si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg, og jeg vil trekke sverdet mitt opp fra sliren, og jeg vil hugge bort både de rettferdige og de onde fra deg.
4Fordi jeg vil hugge bort både de rettferdige og de onde, skal mitt sverd gå ut fra sin slire mot alt kjød fra sør til nord.
36Et sverd er over de løgnaktige, og de skal bli dårer: et sverd er over hennes mektige menn, og de skal bli forferdet.
31Profetene profeterer falsk, og prestene hersker ved deres befalinger; og mitt folk elsker det som sådan: men hva skal dere gjøre ved enden derav?
6Dere har mangfoldiggjort de drepte i denne byen og fylt dens gater med de drepte.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen, og dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles ved lodd; du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert bli ført bort fra sitt land.
20Da svarte jeg dem: Herrens ord kom til meg, og sa:
7Alle dine alliansefolk har ført deg helt til grensen; de som var i fred med deg har lurt deg, og de har seiret over deg; de som spiser ditt brød har lagt en felle under deg; det er ingen forståelse i ham.
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem rent tilbake i et evig tilbakesteg? De holder fast ved sviket, de nekter å vende tilbake.