Dommernes bok 13:12
Manoah sa: Nå, la dine ord bli oppfylt. Hvordan skal vi forholde oss til barnet, og hva skal vi gjøre med ham?
Manoah sa: Nå, la dine ord bli oppfylt. Hvordan skal vi forholde oss til barnet, og hva skal vi gjøre med ham?
Da sa Manoa: Måtte dine ord gå i oppfyllelse! Hvordan skal vi oppdra gutten, og hva skal vi gjøre med ham?
Da sa Manoa: Måtte dine ord gå i oppfyllelse! Hva skal være guttens livsførsel, og hva skal han gjøre?
Da sa Manoah: Når dine ord går i oppfyllelse, hva skal være guttens livsregel og hva skal han gjøre?
Da sa Manoah: 'Når det du har sagt blir oppfylt, hvilke retningslinjer skal gjelde for gutten og hans liv?'
Og Manoah sa: La dine ord bli oppfylt. Hvordan skal vi oppdra barnet, og hvilke retningslinjer skal vi gi ham?
Manoah sa: "Når det som du har sagt skjer, hva skal være guttens livsførsel og hans gjerning?"
Manoah spurte: «Når dine ord går i oppfyllelse, hva skal være barnets livsførsel og hvordan skal det handle?»
Manoah sa: «La dine ord gå i oppfyllelse. Hvordan skal vi oppdra barnet, og hva skal vi gjøre med ham?»
Da sa Manoah: 'La da dine ord bli oppfylt! Hvordan skal vi oppdra barnet, og hva skal vi gjøre med ham?'
Manoah sa: «La dine ord gå i oppfyllelse. Hvordan skal vi oppdra barnet, og hva skal vi gjøre med ham?»
Da sa Manoah: «Når dine ord går i oppfyllelse, hva skal da være guttens livsregel og gjerning?»
Then Manoah said, "Now, when your words come true, what will be the rules for the boy's life and work?"
Manoah sa: «Når dine ord går i oppfyllelse, hva skal da være guttens råd og handling?»
Og Manoah sagde: (Naar) det kommer nu, som du haver sagt, hvad skal Drengens Viis og hans Gjerning være?
And Manoah said, Now let thy words come to pass. How shall we order the child, and how shall we do unto him?
Da sa Manoah: Måttet dine ord bli oppfylt. Hvordan skal vi oppdra barnet, og hva skal vi gjøre med ham?
And Manoah said, Now let your words come to pass. How shall we raise the child, and what shall we do for him?
Manoah sa: Nå la dine ord skje. Hva skal være ordningen for barnet, og hva skal vi gjøre med ham?
Da sa Manoah: 'La dine ord bli oppfylt. Hva skal være guttens livsførsel og hans oppdrag?'
Da sa Manoah: «La det skje slik du har sagt. Hvordan skal vi forholde oss til barnet, og hvordan skal vi handle med ham?»
Og Manoah sa: Når dine ord blir oppfylt, hva skal være reglene for barnet og hva blir hans oppgave?
And Manoah sayde: wha it commeth to passe that thou hast sayde, what shal be the maner and worke of ye childe:
Then Manoah sayde, Nowe let thy saying come to passe: but howe shall we order the childe and doe vnto him?
Manoah sayde, Nowe let thy saying come to passe: Howe shall we order the childe, and do vnto him?
And Manoah said, Now let thy words come to pass. How shall we order the child, and [how] shall we do unto him?
Manoah said, Now let your words happen: what shall be the ordering of the child, and [how] shall we do to him?
And Manoah saith, `Now let thy words come to pass; what is the custom of the youth -- and his work?'
And Manoah said, Now let thy words come to pass: what shall be the ordering of the child, and `how' shall we do unto him?
And Manoah said, Now let thy words come to pass: what shall be the ordering of the child, and [how] shall we do unto him?
And Manoah said, Now when your words come true, what is to be the rule for the child and what will be his work?
Manoah said, "Now let your words happen. What shall be the ordering of the child, and [how] shall we do to him?"
Manoah said,“Now, when your announcement comes true, how should the child be raised and what should he do?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Det var en mann fra Sora, fra danittenes slekt, ved navn Manoah; hans hustru var ufruktbar og hadde ikke fått barn.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se nå, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
4Så ta deg i akt, vær så snill, og drikk ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent.
5For se, du skal bli gravid og føde en sønn; og ingen barberkniv skal komme på hans hode, for gutten skal være en nasireer for Gud fra mors liv, og han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd.
6Kvinnen kom og fortalte sin mann og sa: En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som en Guds engels utseende, meget fryktinngytende; men jeg spurte ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.
7Men han sa til meg: Se, du skal bli gravid og føde en sønn; så drikk nå ingen vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent, for gutten skal være en nasireer for Gud fra mors liv til den dagen han dør.
8Da bad Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mann som du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
9Gud hørte Manoahs røst, og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute i marken, men Manoah, hennes mann, var ikke med henne.
10Kvinnen skyndte seg da og løp for å fortelle sin mann og sa til ham: Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har vist seg for meg.
11Manoah reiste seg og fulgte etter sin kone, og kom til mannen og sa til ham: Er du mannen som talte til kvinnen? Og han sa: Det er jeg.
13Herrens engel sa til Manoah: Alt det jeg har sagt til kvinnen, skal hun være forsiktig med.
14Hun skal ikke spise noe som kommer fra vintreet, og ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent; alt som jeg har befalt henne, skal hun holde.
15Manoah sa til Herrens engel: La oss holde deg igjen, så vi kan tilberede et kje for deg.
16Herrens engel sa til Manoah: Selv om du holder meg igjen, vil jeg ikke spise av ditt brød; og hvis du vil ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren. For Manoah visste ikke at han var Herrens engel.
17Manoah sa til Herrens engel: Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når ordene dine blir oppfylt?
18Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du om mitt navn, ettersom det er underfullt?
19Så tok Manoah et kje med et matoffer og ofret det på klippen til Herren, og engelen gjorde underfulle ting mens Manoah og hans kone så på.
20Da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det, og de falt på sine ansikter til jorden.
21Og Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da visste Manoah at han var Herrens engel.
22Manoah sa til sin kone: Vi skal dø, for vi har sett Gud.
23Men hans kone sa til ham: Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og et matoffer fra våre hender, og han ville heller ikke ha vist oss alle disse tingene, eller nå kunngjort slike ting for oss.
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson; og gutten vokste, og Herren velsignet ham.
11Hun avla et løfte og sa: 'Hærskarenes Herre, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, så skal jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode.'
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
23Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør hva som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hos ham og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
36Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg som det er gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittene.»
20Da tiden var inne, fødte Hanna en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba om ham fra Herren.'
1Herren talte til Moses og sa,
26Hun sa: 'Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til Herren.'
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg bad om.
12Deres far spurte dem: Hvilken vei gikk han? For sønnene hadde sett hvilken vei Guds mann som kom fra Juda hadde dratt.
12Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
16Han sa: "Neste år på denne tiden skal du omfavne en sønn." Hun svarte: "Nei, min herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjenestekvinne."
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn akkurat på den tiden Elisja hadde sagt, året etter.
2Hva, min sønn? Hva, sønn av mitt mage? Og hva, sønn av mine løfter?
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg i hendene på filisterne. Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.
11Og når Herren fører deg inn i landet til kanaanittene, som han med ed lovet deg og dine fedre, og gir det til deg,
11Og Herrens engel sa til henne: Se, du er gravid og skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael, fordi Herren har hørt din nød.
57De sa: "La oss kalle på jenta og spørre henne selv."
5De sa til ham: 'Rådfør deg med Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil lykkes.'
17Og han sa: "Hva er det han har sagt til deg? Jeg ber deg, hold det ikke skjult for meg. Gud gjøre slik mot deg og mer til, om du skjuler noe av alt det han har sagt til deg."
17Da sa din tjenestekvinne: La min herre kongens ord være til trøst; for som en Guds engel er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og må Herren din Gud være med deg.