Dommernes bok 15:17
Da han hadde talt ferdig, kastet han kjevebeinet fra hånden sin, og kalte stedet Ramath-Lehi.
Da han hadde talt ferdig, kastet han kjevebeinet fra hånden sin, og kalte stedet Ramath-Lehi.
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjeven fra seg, og han kalte stedet Ramat-Lehi.
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevebeinet fra seg, og han kalte stedet Ramat-Lehi.
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjeven fra hånden og kalte det stedet Ramat-Lehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjeven bort; og stedet ble kalt Ramat-Lehi.
Og det skjedde da han hadde sluttet å tale, kastet han kjeven ut av hånden og kalte stedet Ramathlehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjeven fra seg, og han kalte stedet Ramath-Lehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebenet fra seg. Derfor kalte han stedet Ramat-Lehi.
Og da han var ferdig med å snakke, kastet han kjevebeinet fra seg, og kalte det stedet Ramathlehi.
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevbenet bort, og ga stedet navnet Ramathlehi.
Og da han var ferdig med å snakke, kastet han kjevebeinet fra seg, og kalte det stedet Ramathlehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjeven fra seg og kalte stedet Ramath-Lehi.
When he finished speaking, he threw away the jawbone, and the place was called Ramath-lehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebeinet fra seg og kalte stedet Ramat-Lehi.
Og det skede, der han havde fuldendt at tale, da kastede han Kjæften af sin Haand; og han kaldte det samme Sted Ramath-Lechi.
And it came to pass, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand, and called that place Ramath-lehi.
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevebeinet fra seg, og kalte stedet Ramath-Lehi.
When he finished speaking, he threw the jawbone out of his hand, and called that place Ramathlehi.
Da han hadde talt ferdig, kastet han kjeven fra seg; og stedet ble kalt Ramath-Lehi.
Da han var ferdig med å snakke, kastet han kjeven fra seg og kalte stedet Ramath-Lehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebeinet fra seg; og stedet ble kalt Ramath-Lehi.
Og etter å ha sagt disse ord, slapp han kjevekulen fra hånden; derfor ble stedet kalt Ramath-Lehi.
And it came to pass, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand; and that place was called Ramath-lehi.
And it came to pass, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand, and called that place Ramathlehi.
And whan he had sayde yt, he cast ye cheke bone out of his hande, & called the place Ramath Lechi.
And when he had left speaking, hee cast away the iawebone out of his hande, and called that place, Ramath-Lehi.
And when he had left speakyng, he cast away the iawe bone out of his hande, and called the place Ramath Lehi.
And it came to pass, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand, and called that place Ramathlehi.
It happened, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand; and that place was called Ramath Lehi.
And it cometh to pass when he finisheth speaking, that he casteth away the jaw-bone out of his hand, and calleth that place Ramath-Lehi;
And it came to pass, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand; and that place was called Ramath-lehi.
And it came to pass, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand; and that place was called Ramath-lehi.
And having said these words, he let the mouth-bone go out of his hand; so that place was named Ramath-lehi.
It happened, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand; and that place was called Ramath Lehi.
When he finished speaking, he threw the jawbone down and named that place Ramath Lehi.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Og da han hadde tent faklene, slapp han dem ut i filisternes stående korn, og brente både kornstaurene og det stående kornet, samt vingårdene og olivenlundene.
6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? Og de svarte: Samson, svigersønnen til Timnitten, fordi han tok hans kone og ga henne til hans kamerat. Filisterne gikk opp og brente henne og hennes far med ild.
7Samson sa til dem: Selv om dere har gjort dette, vil jeg likevel hevne meg på dere, og etter det vil jeg slutte.
8Og han slo dem fra hofte til lår med et stort slag, og han dro ned og bosatte seg på toppen av klippen Etam.
9Filisterne dro også opp og slo leir i Juda, og spredte seg i Lehi.
10Juda-mennene sa: Hvorfor har dere kommet opp imot oss? De svarte: Vi er kommet for å binde Samson, for å gjøre med ham som han har gjort med oss.
11Tre tusen menn fra Juda dro opp til klippen Etam, og de sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss? Han svarte: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg i hendene på filisterne. Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.
13De sa til ham: Nei, vi vil binde deg stramt og overgi deg i deres hånd, men vi vil ikke drepe deg. De bandt ham med to nye tau og førte ham opp fra klippen.
14Da han kom til Lehi, ropte filisterne mot ham; og Herrens Ånd kom kraftig over ham, og tauene som var på armene hans ble som lintråd som har blitt brent med ild, og båndene smeltet bort fra hendene hans.
15Han fant et ferskt kjevebein av et esel, rakte ut hånden, tok det, og slo tusen mann til døde med det.
16Og Samson sa: Med et eselkjeve, hauger på hauger, med et eselkjeve har jeg slått tusen mann.
18Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store frelse, og nå skal jeg dø av tørst og falle i hånden på de uomskårne?
19Men Gud kløvde et hult sted i kjeven, og vann kom ut derfra; da han drakk, kom hans ånd tilbake, og han livnet til. Derfor kalte han det stedet Enhakkore, som er i Lehi til denne dag.
20Og han dømte Israel i filisternes dager i tjue år.
27Huset var fullt av menn og kvinner, alle filisternes herrer var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt.
28Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.»
29Samson grep tak i de to midtre søylene som huset hvilte på, den ene med sin høyre hånd og den andre med sin venstre.
30Samson sa: «La meg dø med filisterne!» Han bøyde seg med all sin styrke, og huset falt over herrene og hele folket som var der. De døde som han drepte ved sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.
31Så kom hans brødre og hele hans fars hus ned og hentet ham. De tok ham med opp og begravde ham mellom Sora og Esjtaol, i Manos grav, hans far. Han dømte Israel i tjue år.
3Men Samson lå bare til midnatt. Ved midnatt sto han opp og grep tak i dørene til byporten sammen med begge dørstolpene, rev dem opp med portbommen og alt, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av fjellet som ligger foran Hebron.
4Etter dette hendte det at han elsket en kvinne i Sorek-dalen, som hette Dalila.
17Han fortalte henne da alt som lå på hjertet hans, og sa til henne: «Ingen barberhøvel har kommet på hodet mitt, for jeg har vært en nasireer for Gud fra min mors liv. Om jeg blir barbert, vil styrken min forlate meg, og jeg vil bli svak og være som alle andre mennesker.»
18Da Dalila så at han hadde fortalt henne alt som lå på hjertet hans, sendte hun bud og kalte filisternes herrer, og sa: «Kom opp denne gangen, for han har fortalt meg alt som ligger på hans hjerte.» Så kom filisternes herrer opp til henne, og de hadde pengene med seg.
19Hun lot ham sove på fanget sitt, kalte på en mann som barberte av ham de sju lokkene på hodet, og hun begynte å plage ham. Da forlot styrken ham.
20Hun sa: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg går ut som før og rister meg løs.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
21Filisterne grep ham, stakk ut øynene hans og førte ham ned til Gaza. Der bandt de ham med bronselænker, og han måtte male i fangehuset.
22Men håret på hodet begynte å vokse igjen så snart det var blitt barbert.
23Filisternes herrer samlet seg for å ofre et stort offer til Dagon, deres gud, og for å glede seg. De sa: «Vår gud har gitt oss Samson, vår fiende, i vår hånd.»
24Folket så ham og lovpriste deres gud, for de sa: «Vår gud har gitt fienden vår i vår hånd, ham som ødela landet vårt og drepte mange av oss.»
5Samson dro ned med sin far og mor til Timna. Da de kom til Timnas vinmarker, sprang en ung løve brølende mot ham.
6Herrens Ånd kom mektig over ham, og han rev løven i stykker som om det var et kje, og han hadde ingenting i hånden. Men han fortalte ikke sin far eller mor hva han hadde gjort.
7Så gikk han ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
13Han sa videre til tjeneren: «La oss komme nær en av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.»
9Han tok honning i hendene, spiste mens han gikk, og kom til sin far og mor, ga dem, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løveskrotten.
3Samson sa om dem: Nå vil jeg være mer uskyldig enn filisterne, selv om jeg gjør dem urett.
51Da løp David og sto over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham med det og hogg hodet av ham. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte med høyt rop og forfulgte filisterne til du kommer til dalen og portene i Ekron. Filisternes døde lå strødd langs veien til Sha'araim, helt til Gat og Ekron.
19Herrens Ånd kom over ham, og han dro ned til Asjkalon og slo tretti menn, tok deres klær og ga dem til dem som løste gåten. Hans vrede flammet opp, og han dro opp til sin fars hus.
15Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
14Hun tok veven og festet den med piggen, sa til ham: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Han våknet opp av søvnen og trakk opp piggen av veven.
2Da han kom tilbake, fortalte han det til sin far og mor: "Jeg har sett en kvinne i Timna, blant filisternes døtre, hent henne til meg som kone."
1Det skjedde seg etter en tid, i hvetehøstens dager, at Samson besøkte sin kone med en kje; og han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.
49David rakte hånden ned i sekken, tok ut en stein, slynget den og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen, og han falt med ansiktet mot jorden.
12Så tok Dalila nye tau og bandt ham med dem, og hun sa til ham: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Og noen lå i bakhold i kammeret, men han brøt dem av armene som en tråd.
12Da tok Samuel en stein og satte den mellom Mispa og Sen, og kalte den ved navn Eben-Eser, og sa: «Hittil har Herren hjulpet oss.»
46I dag skal Herren overgi deg i min hånd, og jeg skal slå deg og ta hodet ditt av deg, og jeg skal gi likene av filisterhærens menn i dag til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele jorden skal vite at det er en Gud i Israel.
17Og han rev ned tårnet i Penuel og drepte mennene i byen.
6Så sa Dalila til Samson: «Jeg ber deg, fortell meg hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes for å bli plaget.»