Dommerne 16:20
Hun sa: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg går ut som før og rister meg løs.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg går ut som før og rister meg løs.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet opp av søvnen og sa: Jeg skal komme meg løs som før og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sa: "Filisterne er over deg, Samson!" Han våknet av søvnen og sa: "Jeg skal gå ut som før og riste meg fri." Han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
Hun sa: «Filisterne er over deg, Samson!» Da våknet han av søvnen og sa: «Jeg går meg løs som før og rister meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
Da ropte hun: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Han våknet fra søvnen og sa: ‘Jeg går ut som før og rister meg fri.’ Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sa: Filisterne er over deg, Samson. Og han våknet fra sin søvn og sa: Jeg vil gå ut som før og riste meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og sa: Jeg vil gå ut som jeg har gjort før og fri meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun ropte: 'Samson! Filisterne er over deg!' Han våknet av søvnen og tenkte: 'Jeg vil komme meg unna som før og fri meg selv.' Men han ante ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og tenkte: Jeg skal gå ut som de andre gangene og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun ropte: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han våknet fra søvnen og sa: ‘Som før vil jeg gå ut og riste meg loss,’ og han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og tenkte: Jeg skal gå ut som de andre gangene og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Samson, filisterne er over deg!» Han våknet opp fra søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som før og fri meg selv.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Then she called, 'Samson, the Philistines are upon you!' He awoke from his sleep and thought, 'I’ll go out as before and shake myself free.' But he did not know that the LORD had left him.
Hun ropte: «Filisterne er over deg, Simson!» Han våknet fra søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som før og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sagde: Philisterne ere over dig, Samson! og han vaagnede op af sin Søvn og sagde: Jeg vil gaae ud, som (jeg har) mange Gange (gjort), og slide mig løs; men han, han vidste ikke, at Herren var vegen fra ham.
And she said, The Philistines be upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times before, and shake myself. And he wist not that the LORD was departed from him.
Hun sa: Samson, filisterne er over deg! Han våknet fra søvnen og sa til seg selv: Jeg vil dra ut som tidligere ganger og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
She said, "The Philistines are upon you, Samson!" So he awoke from his sleep, and said, "I will go out as before, at other times, and shake myself free." But he did not know that the LORD had departed from him.
Hun ropte: «Filistrene er over deg, Samson!» Da han våknet fra søvnen, sa han: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: 'Filistrene er over deg, Samson!' Da våknet han fra søvnen og sa: 'Jeg går ut som før og rister meg fri.' Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.
Dalila ropte: Filisterne er over deg, Samson! Da han våknet fra søvnen, sa han: Jeg vil gå ut som før og fri meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
And she said,{H559} The Philistines{H6430} are upon thee, Samson.{H8123} And he awoke{H3364} out of his sleep,{H8142} and said,{H559} I will go out{H3318} as at other times,{H6471} and shake{H5287} myself free. But he knew{H3045} not that Jehovah{H3068} was departed{H5493} from him.
And she said{H559}{(H8799)}, The Philistines{H6430} be upon thee, Samson{H8123}. And he awoke{H3364}{(H8799)} out of his sleep{H8142}, and said{H559}{(H8799)}, I will go out{H3318}{(H8799)} as at other times before{H6471}, and shake{H5287}{(H8735)} myself. And he wist{H3045}{(H8804)} not that the LORD{H3068} was departed{H5493}{(H8804)} from him.
And she sayde vnto him: The Philistynes vpon the Samson. Now wha he awoke out of his slepe, he thoughte: I wil go forth as I haue done aforetyme, & ease my selfe, & knewe not yt the LORDE was departed from him.
Then she said, The Philistims be vpon thee, Samson; hee awoke out of his sleepe, and thought, I will go out now as at other times, and shake my selfe, but he knewe not that the Lorde was departed from him.
And she sayde, The Philistines be vp in thee Samson. And he awoke out of his sleepe, and sayde: I will go out now as at other tymes before, & shake my selfe. And he wist not that the Lord was departed from hym.
And she said, The Philistines [be] upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times before, and shake myself. And he wist not that the LORD was departed from him.
She said, The Philistines are on you, Samson. He awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he didn't know that Yahweh had departed from him.
and she saith, `Philistines `are' upon thee, Samson;' and he awaketh out of his sleep, and saith, `I go out as time by time, and shake myself;' and he hath not known that Jehovah hath turned aside from off him.
And she said, The Philistines are upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he knew not that Jehovah was departed from him.
And she said, The Philistines are upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he knew not that Jehovah was departed from him.
Then she said, The Philistines are on you, Samson. And awaking from his sleep, he said, I will go out as at other times, shaking myself free. But he was not conscious that the Lord had gone from him.
She said, "The Philistines are upon you, Samson!" He awoke out of his sleep, and said, "I will go out as at other times, and shake myself free." But he didn't know that Yahweh had departed from him.
She said,“The Philistines are here, Samson!” He woke up and thought,“I will do as I did before and shake myself free.” But he did not realize that the LORD had left him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Så dro Samson til Gaza, og der så han en skjøge og gikk inn til henne.
2 Da fikk gazittene vite at Samson var kommet, og de omringet stedet. De ventet på ham hele natten ved byporten, men de var stille hele natten og sa: «La oss drepe ham om morgenen når det blir lyst.»
3 Men Samson lå bare til midnatt. Ved midnatt sto han opp og grep tak i dørene til byporten sammen med begge dørstolpene, rev dem opp med portbommen og alt, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av fjellet som ligger foran Hebron.
4 Etter dette hendte det at han elsket en kvinne i Sorek-dalen, som hette Dalila.
5 Da kom filisternes herrer opp til henne og sa: «Lokke ham og finn ut hvor hans store styrke ligger, og hvordan vi kan overvinne ham, så vi kan binde ham for å plage ham. Da skal vi gi deg hver ellevte hundre sølvstykker.»
6 Så sa Dalila til Samson: «Jeg ber deg, fortell meg hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes for å bli plaget.»
7 Samson sa til henne: «Hvis de binder meg med sju friske streng som ikke har vært tørket, vil jeg bli svak og være som et vanlig menneske.»
8 Så brakte filisternes herrer henne sju friske streng som ikke hadde vært tørket, og hun bandt ham med dem.
9 Og det var menn som lå i bakhold, de ventet i kammeret hos henne. Så sa hun til ham: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Men han brøt strengene som en garntråd brister når den kommer i kontakt med ild. Så styrken hans ble ikke kjent.
10 Dalila sa til Samson: «Se, du har narret meg og sagt løgner til meg. Nå, jeg ber deg, fortell meg hvordan du kan bindes.»
11 Han sa til henne: «Hvis de binder meg fast med nye tau som ikke har vært brukt til noe arbeid, vil jeg bli svak og være som et vanlig menneske.»
12 Så tok Dalila nye tau og bandt ham med dem, og hun sa til ham: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Og noen lå i bakhold i kammeret, men han brøt dem av armene som en tråd.
13 Dalila sa til Samson: «Hittil har du narret meg og fortalt meg løgner. Fortell meg hvordan du kan bindes.» Og han sa til henne: «Hvis du vever de sju lokkene på hodet mitt med veven, vil jeg bli svak.»
14 Hun tok veven og festet den med piggen, sa til ham: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Han våknet opp av søvnen og trakk opp piggen av veven.
15 Hun sa til ham: «Hvordan kan du si at du elsker meg når ikke ditt hjerte er med meg? Tre ganger har du narret meg og ikke fortalt meg hvor din store styrke ligger.»
17 Han fortalte henne da alt som lå på hjertet hans, og sa til henne: «Ingen barberhøvel har kommet på hodet mitt, for jeg har vært en nasireer for Gud fra min mors liv. Om jeg blir barbert, vil styrken min forlate meg, og jeg vil bli svak og være som alle andre mennesker.»
18 Da Dalila så at han hadde fortalt henne alt som lå på hjertet hans, sendte hun bud og kalte filisternes herrer, og sa: «Kom opp denne gangen, for han har fortalt meg alt som ligger på hans hjerte.» Så kom filisternes herrer opp til henne, og de hadde pengene med seg.
19 Hun lot ham sove på fanget sitt, kalte på en mann som barberte av ham de sju lokkene på hodet, og hun begynte å plage ham. Da forlot styrken ham.
21 Filisterne grep ham, stakk ut øynene hans og førte ham ned til Gaza. Der bandt de ham med bronselænker, og han måtte male i fangehuset.
22 Men håret på hodet begynte å vokse igjen så snart det var blitt barbert.
23 Filisternes herrer samlet seg for å ofre et stort offer til Dagon, deres gud, og for å glede seg. De sa: «Vår gud har gitt oss Samson, vår fiende, i vår hånd.»
24 Folket så ham og lovpriste deres gud, for de sa: «Vår gud har gitt fienden vår i vår hånd, ham som ødela landet vårt og drepte mange av oss.»
25 Og det skjedde da deres hjerter ble glade, at de sa: «Kall på Samson, så han kan underholde oss.» Så kalte de Samson ut av fangehuset, og han underholdt dem. De stilte ham mellom søylene.
26 Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: «La meg føle søylene som huset hviler på, så jeg kan støtte meg til dem.»
27 Huset var fullt av menn og kvinner, alle filisternes herrer var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt.
28 Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.»
29 Samson grep tak i de to midtre søylene som huset hvilte på, den ene med sin høyre hånd og den andre med sin venstre.
30 Samson sa: «La meg dø med filisterne!» Han bøyde seg med all sin styrke, og huset falt over herrene og hele folket som var der. De døde som han drepte ved sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.
9 Filisterne dro også opp og slo leir i Juda, og spredte seg i Lehi.
10 Juda-mennene sa: Hvorfor har dere kommet opp imot oss? De svarte: Vi er kommet for å binde Samson, for å gjøre med ham som han har gjort med oss.
11 Tre tusen menn fra Juda dro opp til klippen Etam, og de sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss? Han svarte: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
12 De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg i hendene på filisterne. Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.
1 Samson dro ned til Timna og så en kvinne der, blant filisternes døtre.
2 Da han kom tilbake, fortalte han det til sin far og mor: "Jeg har sett en kvinne i Timna, blant filisternes døtre, hent henne til meg som kone."
3 Hans far og mor sa til ham: "Finnes det ingen kvinne blant dine slektninger, eller blant vårt folk, at du går for å ta en kone fra de uomskårne filisterne?" Men Samson svarte: "Hent henne til meg, for hun behager meg."
4 Hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, som søkte en anledning mot filisterne, for på den tiden hadde filisterne herredømme over Israel.
5 Samson dro ned med sin far og mor til Timna. Da de kom til Timnas vinmarker, sprang en ung løve brølende mot ham.
6 Herrens Ånd kom mektig over ham, og han rev løven i stykker som om det var et kje, og han hadde ingenting i hånden. Men han fortalte ikke sin far eller mor hva han hadde gjort.
7 Så gikk han ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
3 Samson sa om dem: Nå vil jeg være mer uskyldig enn filisterne, selv om jeg gjør dem urett.
15 På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: "Lokk mannen din til å fortelle oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere invitert oss hit for å ta det vi har?"
16 Samsons kone gråt for ham og sa: "Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks barn, men ikke fortalt meg den." Han sa til henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, og skulle jeg fortelle deg det?"
14 Da han kom til Lehi, ropte filisterne mot ham; og Herrens Ånd kom kraftig over ham, og tauene som var på armene hans ble som lintråd som har blitt brent med ild, og båndene smeltet bort fra hendene hans.
5 Og da han hadde tent faklene, slapp han dem ut i filisternes stående korn, og brente både kornstaurene og det stående kornet, samt vingårdene og olivenlundene.
6 Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? Og de svarte: Samson, svigersønnen til Timnitten, fordi han tok hans kone og ga henne til hans kamerat. Filisterne gikk opp og brente henne og hennes far med ild.
7 Samson sa til dem: Selv om dere har gjort dette, vil jeg likevel hevne meg på dere, og etter det vil jeg slutte.
19 Herrens Ånd kom over ham, og han dro ned til Asjkalon og slo tretti menn, tok deres klær og ga dem til dem som løste gåten. Hans vrede flammet opp, og han dro opp til sin fars hus.
1 Det skjedde seg etter en tid, i hvetehøstens dager, at Samson besøkte sin kone med en kje; og han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.
24 Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson; og gutten vokste, og Herren velsignet ham.
16 Da våknet Jakob av sin søvn og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.