Dommerne 19:5
På den fjerde dagen, da de stod opp tidlig om morgenen, gjorde han seg klar til å dra. Men pikenes far sa til sin svigersønn: «Styrk ditt hjerte med en bit brød, og dra så videre.»
På den fjerde dagen, da de stod opp tidlig om morgenen, gjorde han seg klar til å dra. Men pikenes far sa til sin svigersønn: «Styrk ditt hjerte med en bit brød, og dra så videre.»
På den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Men den unge kvinnens far sa til sin svigersønn: Styrk deg med litt brød, så kan dere reise siden.
Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Men jentas far sa til svigersønnen: Ta deg litt brød for å styrke deg, så kan dere siden dra.
Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Da sa den unge kvinnens far til svigersønnen: Styrk deg med litt brød først, så kan dere reise siden.
Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen for å dra, men jentas far sa til sin svigersønn: 'Spis litt brød for å styrke deg, så dere kan dra videre med energi.'
Og det skjedde på den fjerde dagen, da de tidlig om morgenen sto opp, at han sto opp for å dra; men damens far sa til svigersønnen sin: "Spis litt brød for å styrke deg, så kan dere dra videre."
På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen og han ville dra, sa kvinnens far til ham: 'Styrk hjertet ditt med et stykke brød, så kan dere dra etterpå.'
På den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han ville dra av sted, men jentas far sa til sin svigersønn: "Styrk ditt hjerte med en bit brød før du drar."
Den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen for å dra, sa jentas far til sin svigersønn: 'Styrk ditt hjerte med et stykke brød, og dra så av sted.'
På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen, gjorde han seg klar til å dra, da sa pikenes far til sin svigersønn: «La ditt hjerte trøstes med et stykke brød, og gå deretter din vei.»
Den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen for å dra, sa jentas far til sin svigersønn: 'Styrk ditt hjerte med et stykke brød, og dra så av sted.'
På den fjerde dagen sto de tidlig opp for å dra, men svigerfaren sa til sin svigersønn: «Styrk deg med litt mat først, og deretter kan dere dra.»
On the fourth day, they got up early in the morning to leave, but the woman’s father said to his son-in-law, “Refresh yourself with a piece of bread, and then you can go.”
Den fjerde dagen stod de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å dra. Men pikens far sa til sin svigersønn: ‘Ta deg litt mat først, så kan dere dra senere.’
Og det skede paa den fjerde Dag, da stode de aarle op om Morgenen, og han gjorde sig rede til at gaae; da sagde den unge Qvindes Fader til sin Svoger: Vederqvæg dit Hjerte med et Stykke Brød, og derefter maae I gaae.
And it came to pass on the fourth day, when they arose early in the morning, that he rose up to depart: and the damsel's father said unto his son in law, Comfort thine heart with a morsel of bread, and afterward go your way.
På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen, var han klar til å dra. Men pikens far sa til svigersønnen: 'Styrk ditt hjerte med litt brød, og gå så av sted.'
On the fourth day, when they woke up in the morning, he got up to depart, and the young woman's father said to his son-in-law, "Refresh yourself with a morsel of bread, and afterward go your way."
På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen for å dra videre, sa jomfruens far til svigersønnen: «Styrk ditt hjerte med et stykke brød, og så kan dere dra videre.»
Den fjerde dagen, sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å dra. Ungkvinnens far sa til svigersønnen: "Styrk ditt hjerte med litt mat først, og så kan dere dra."
På den fjerde dagen sto de tidlig opp for å dra avgårde, men jentas far sa til svigersønnen: Styrk deg med et stykke brød, og så kan dere dra.
Den fjerde dagen sto de opp tidlig om morgenen for å dra av sted, men jentas far sa til svigersønnen: Ta litt mat for å styrke deg, og dra deretter på veien din.
And it came to pass on the fourth{H7243} day,{H3117} that they arose early{H7925} in the morning,{H1242} and he rose up{H6965} to depart:{H3212} and the damsel's{H5291} father{H1} said{H559} unto his son-in-law,{H2860} Strengthen{H5582} thy heart{H3820} with a morsel{H6595} of bread,{H3899} and afterward{H310} ye shall go your way.{H3212}
And it came to pass on the fourth{H7243} day{H3117}, when they arose early{H7925}{(H8686)} in the morning{H1242}, that he rose up{H6965}{(H8799)} to depart{H3212}{(H8800)}: and the damsel's{H5291} father{H1} said{H559}{(H8799)} unto his son in law{H2860}, Comfort{H5582}{(H8798)} thine heart{H3820} with a morsel{H6595} of bread{H3899}, and afterward{H310} go your way{H3212}{(H8799)}.
But on ye fourth daye he gat him vp early, & wolde go his waye. Then sayde ye damsels father vnto his sonne in lawe: Refresh thine hert first wt a morsell of bred, and then shal ye go.
And when the fourth day came, they arose earely in the morning, and he prepared to depart: then the yong womans father said vnto his sonne in lawe, Comfort thine heart with a morsel of bread, and then go your way.
The fourth day whan they arose early in the mornyng, the man stoode vp, to depart. And the damosels father sayde vnto his sonne in lawe: Comfort thyne heart with a morsell of bread, and then go your way.
And it came to pass on the fourth day, when they arose early in the morning, that he rose up to depart: and the damsel's father said unto his son in law, Comfort thine heart with a morsel of bread, and afterward go your way.
It happened on the fourth day, that they arose early in the morning, and he rose up to depart: and the young lady's father said to his son-in-law, Strengthen your heart with a morsel of bread, and afterward you shall go your way.
And it cometh to pass, on the fourth day, that they rise early in the morning, and he riseth to go, and the father of the young woman saith unto his son-in-law, `Support thy heart with a morsel of bread, and afterward ye go on.'
And it came to pass on the fourth day, that they arose early in the morning, and he rose up to depart: and the damsel's father said unto his son-in-law, Strengthen thy heart with a morsel of bread, and afterward ye shall go your way.
And it came to pass on the fourth day, that they arose early in the morning, and he rose up to depart: and the damsel's father said unto his son-in-law, Strengthen thy heart with a morsel of bread, and afterward ye shall go your way.
Now on the fourth day they got up early in the morning and he made ready to go away; but the girl's father said to his son-in-law, Take a little food to keep up your strength, and then go on your way.
It happened on the fourth day, that they arose early in the morning, and he rose up to depart: and the young lady's father said to his son-in-law, "Strengthen your heart with a morsel of bread, and afterward you shall go your way."
On the fourth day they woke up early and the Levite got ready to leave. But the girl’s father said to his son-in-law,“Have a bite to eat for some energy, then you can go.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Så satte de seg ned, og de spiste og drakk sammen. Da sa pikenes far til mannen: «Vær så snill og bli her natten over slik at ditt hjerte kan glede seg.»
7 Da mannen reiste seg for å dra, presset hans svigerfar på ham, så han ble der igjen natten over.
8 På den femte dagen stod han opp tidlig om morgenen for å dra. Men pikenes far sa: «Styrk ditt hjerte, jeg ber deg.» Og de ble værende til langt ut på dagen, og de to spiste.
9 Da mannen reiste seg for å dra, han og hans medhustru og tjeneren hans, sa hans svigerfar, pikenes far, til ham: «Se, dagen går mot kveld, bli her natten over, se dagen er snart omme. Bli her så ditt hjerte kan være glad, og i morgen tidlig kan dere dra videre på deres vei.»
10 Men mannen ville ikke bli der natten over. Han reiste seg og dro av sted og kom over mot Jebus, som er Jerusalem, og med seg hadde han to salte esler, og hans medhustru var med ham.
2 Men hans medhustru var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
3 Hennes mann reiste seg og dro etter henne for å tale vennlig til henne og bringe henne tilbake, med sin tjener og to esler med seg. Hun førte ham til sin fars hus, og da pikenes far så ham, gledet han seg over å møte ham.
4 Hans svigerfar, pikenes far, holdt ham igjen, så han ble der i tre dager. De spiste og drakk, og de overnattet der.
4 La det hentes litt vann, jeg ber dere, slik at dere kan vaske føttene deres og hvile under treet.
5 Og jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke hjertene deres; deretter kan dere gå videre, fordi dere har kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.
6 Og Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Raskt, kna sammen tre mål fint mel og lag brød på herten.
54 De spiste og drakk, han og mennene som var med ham, og de overnattet. De sto opp om morgenen, og han sa: "Send meg tilbake til min herre."
55 Men hennes bror og mor sa: "La jenta bli hos oss noen dager, minst ti; deretter kan hun dra."
13 Bli her i natt, og i morgen, hvis han vil utføre plikten som slektning for deg, vel; la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre det, så vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg til morgenen.»
14 Hun lå ved føttene hans til morgen, og reiste seg før noen kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskegulvet.»
23 Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han hørte på deres røst. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
17 Hun sa: «Disse seks målene med bygg ga han meg; for han sa til meg: Gå ikke tomhent til din svigermor.»
18 Da sa hun: «Sett deg, min datter, inntil du vet hvordan saken vil falle. For mannen vil ikke hvile før han har fullført saken i dag.»
2 Lot sa: «Se nå, mine herrer, kom inn i deres tjeners hus og bli der natten over, og vask føttene deres. Dere kan stå opp tidlig og dra videre.» Men de sa: «Nei, vi vil tilbringe natten på gaten.»
3 Men han insisterte sterkt, så de snudde og gikk inn i huset hans. Han laget et gjestebud for dem, og bakte usyret brød, og de spiste.
38 Men du skal dra til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.'
19 Vi har både halm og fôr til våre esler, brød og vin har vi også for meg og din tjenestepike og den unge mannen som er med dine tjenere. Vi mangler ingenting.»
20 Den gamle mannen sa: «Fred være med deg; la alt det du trenger ligge på meg, men overnatt ikke i gaten.»
21 Så førte han ham inn i sitt hus og ga mat til eslene. De vasket føttene sine, og de spiste og drakk.
23 Han sa: "Hvem er din far? Fortell meg, vær så snill. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?"
20 Han sa til sine døtre: Hvor er han? Hvorfor har dere latt mannen bli igjen der? Kall ham hit, så han kan spise brød.
28 Han sa til henne: «Stå opp, la oss dra.» Men det var ingen som svarte. Da tok mannen henne opp på eselet, og mannen reiste seg og dro tilbake til sitt sted.
30 Da laget han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.
21 Mannen så på henne med undring, men forholdt seg taus for å finne ut om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
16 Han vendte seg til henne ved veien og sa: "Kom, la meg ligge med deg," fordi han ikke visste at hun var hans svigerdatter. Hun svarte: "Hva vil du gi meg for å ligge med meg?"
15 Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli drept i byens synd.»
26 Da kom kvinnen i morgenskumringen og falt ned ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, helt til det ble lyst.
40 Og han sa til meg: 'Herren, som jeg vandrer for ansiktet av, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes; så du kan hente en kone til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.'
15 Da sa han til ham: Kom hjem til meg og spis brød.
18 Hun sa: "Drikk, herre." Hun skyndte seg, senket krukken til hånden sin, og ga ham drikke.
19 Da hun hadde gitt ham drikke, sa hun: "Jeg vil dra opp vann til kamelene dine også, til de er ferdige med å drikke."
25 Hun sa videre til ham: "Vi har både halm og for i overflod, og også rom for å overnatte."
38 Han sa: «Gå!» Og han lot henne gå for to måneder; hun og hennes venninner gikk og sørget over at hun aldri fikk ekte en mann, i fjellene.
18 Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne.
7 Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet var fornøyd, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans, og la seg der.
23 Han sa: "Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."
8 Da sto han opp, spiste og drakk, og styrket av den maten vandret han i førti dager og førti netter til Guds berg Horeb.