Nehemja 6:16
Da alle våre fiender hørte dette, og alle folkene omkring oss så det, mistet de sitt mot, for de forsto at dette arbeidet var gjort ved vår Guds hjelp.
Da alle våre fiender hørte dette, og alle folkene omkring oss så det, mistet de sitt mot, for de forsto at dette arbeidet var gjort ved vår Guds hjelp.
Da alle fiendene våre hørte det, og alle folkene rundt oss så det, ble de svært nedslåtte, for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.
Da alle våre fiender hørte det og alle folkene rundt oss så det, ble de svært motløse; de skjønte at dette arbeidet var blitt gjort av vår Gud.
Da alle våre fiender hørte det, og alle folkene omkring oss så det, ble de svært motløse; de forsto at dette arbeidet var blitt gjort ved vår Guds hjelp.
Da alle våre fiender hørte om dette, og alle nasjonene rundt oss så det, følte de seg ydmyket. De forstod at dette verket hadde blitt utført med hjelp fra vår Gud.
Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om dette, og alle nasjonene omkring oss så dette, ble de nedslåtte; for de forsto at dette arbeidet var utført av vår Gud.
Da alle våre fiender hørte om det, og alle folkeslagene rundt oss så det, mistet de motet, for de innså at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.
Da alle våre fiender hørte om dette, og alle folkeslagene rundt oss så det, følte de seg svært ydmyket, for de innså at denne gjerningen hadde blitt gjort ved vår Guds hjelp.
Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om det, og alle folkene rundt oss så disse ting, ble de svært nedslått i egne øyne, for de forsto at dette arbeidet ble utført av vår Gud.
Da alle våre fiender fikk høre dette, og hedningene omkring oss så det, ble de sterkt nedslåtte, for de forsto at dette verket var utført av vår Gud.
Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om det, og alle folkene rundt oss så disse ting, ble de svært nedslått i egne øyne, for de forsto at dette arbeidet ble utført av vår Gud.
Da alle fiendene våre hørte om dette, ble alle folkene rundt oss redde og følte seg betydelig ydmyket. De innså at dette arbeidet var blitt fullført med hjelp fra vår Gud.
When all our enemies heard about this, and all the surrounding nations saw it, they lost their confidence because they realized that this work had been done with the help of our God.
Da alle våre fiender hørte om det, ble alle nasjonene rundt oss redde og følte seg ydmyket, for de forsto at dette arbeidet var blitt utført med vår Guds hjelp.
Og det skede, der alle vore Fjender havde hørt det, og alle Hedningerne, som vare trindt omkring os, saae det, da syntes (Modet) saare at falde paa dem; thi de kjendte, at denne Gjerning var gjort af vor Gud.
And it came to pass, that when all our emies heard thereof, and all the heathen that were about us saw these things, they were much cast down in their own eyes: for they perceived that this work was wrought of our God.
Og det skjedde, da alle våre fiender hørte om det, og alle folkene rundt oss så disse tingene, at de ble meget modløse i egne øyne, for de forsto at dette arbeidet var gjort med vår Guds hjelp.
And it happened, when all our enemies heard of it, and all the nations around us saw these things, they were very disheartened in their own eyes; for they realized that this work was done by our God.
Da alle våre fiender hørte om det, fryktet alle de omliggende nasjonene og ble ydmyket i egne øyne; for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.
Da alle våre fiender hørte det, og alle nasjonene rundt oss så det, falt de alle i stor frykt og skjønte at dette arbeidet var blitt gjort med vår Guds hjelp.
Da alle våre fiender hørte om det, fryktet alle nasjonene rundt oss, og ble mye nedslått i sine egne øyne, for de skjønte at dette arbeidet var utført av vår Gud.
Når våre fiender fikk høre om dette, ble alle folkene rundt oss redde og storlig beskjemmet, for de forsto at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.
And it came to pass, when all our enemies{H341} heard{H8085} [thereof], that all the nations{H1471} that were about us{H5439} feared,{H7200} and were much{H3966} cast down{H5307} in their own eyes;{H5869} for they perceived{H3045} that this work{H4399} was wrought{H4399} of our God.{H430}
And it came to pass, that when all our enemies{H341}{(H8802)} heard{H8085}{(H8804)} thereof, and all the heathen{H1471} that were about us{H5439} saw{H7200}{(H8799)} these things, they were much{H3966} cast down{H5307}{(H8799)} in their own eyes{H5869}: for they perceived{H3045}{(H8799)} that this work{H4399} was wrought{H6213}{(H8738)} of our God{H430}.
And whan all or enemies herde therof, all the Heithen yt were aboute vs, were afraied, and their corage failed the: for they perceaued, that this worke came of God.
And when all our enemies heard thereof, euen all the heathen that were about vs, they were afraid, & their courage failed them: for they knew, that this worke was wrought by our God.
And when all our enemies hearde thereof, all the heathen that was about vs were afrayd, and their courage fayled them: For they perceaued that this worke came of our God.
And it came to pass, that when all our enemies heard [thereof], and all the heathen that [were] about us saw [these things], they were much cast down in their own eyes: for they perceived that this work was wrought of our God.
It happened, when all our enemies heard [of it], that all the nations that were about us feared, and were much cast down in their own eyes; for they perceived that this work was worked of our God.
and it cometh to pass, when all our enemies have heard, and all the nations who are round about us see, that they fall greatly in their own eyes, and know that by our God hath this work been done.
And it came to pass, when all our enemies heard `thereof', that all the nations that were about us feared, and were much cast down in their own eyes; for they perceived that this work was wrought of our God.
And it came to pass, when all our enemies heard [thereof], that all the nations that were about us feared, and were much cast down in their own eyes; for they perceived that this work was wrought of our God.
And when our haters had news of this, all the nations round about us were full of fear and were greatly shamed, for they saw that this work had been done by our God.
It happened, when all our enemies heard [of it], that all the nations that were about us feared, and were much cast down in their own eyes; for they perceived that this work was worked of our God.
When all our enemies heard and all the nations who were around us saw this, they were greatly disheartened. They knew that this work had been accomplished with the help of our God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Da våre fiender hørte at det var blitt kjent for oss, og Gud hadde ødelagt deres plan, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16 Fra den tid solte den ene halvparten av mine tjenere i arbeidet, mens den andre halvparten holdt spydene, skjoldene, buene og brynjene; og lederne sto bak hele Judas folk.
17 De som bygde på muren, og de som bar byrder, hver med en av hendene arbeidet i arbeidet, og med den andre hånden holdt våpenet.
14 Gud, husk Tobia og Sanballat for disse handlingene, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som forsøkte å skremme meg.
15 Så ble muren fullført på den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.
1 Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen åpninger igjen i den - selv om jeg på den tiden ikke hadde satt opp dørene i portene -
2 sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på sletten Ono. Men de planla å skade meg.
6 Så bygde vi muren, og hele muren ble koblet sammen til halvparten av høyden; for folket hadde et hjerte til å arbeide.
7 Men det skjedde, da Sanballat, og Tobia, og araberne, og ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble istandsatt, og at bruddene begynte å bli tettet, at de ble meget sinte.
8 Alle av dem konspirerte sammen om å komme for å kjempe mot Jerusalem og hindre det.
9 Men vi ba til vår Gud, og vi satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
10 Juda sa: Bærernes styrke er svekket, og det er mye rusk; slik at vi ikke makter å bygge muren.
11 Våre fiender sa: De skal ikke vite det eller se det før vi kommer midt iblant dem, dreper dem og får arbeidet til å stanse.
12 Det skjedde da jødene som bodde nær dem kom og sa til oss ti ganger: Fra hvert sted hvor dere vender tilbake til oss vil de være der.
9 For de prøvde alle å skremme oss og si: Deres hender vil bli svekket fra arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.
16 De lokale lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. Jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, adelen, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17 Da sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
18 Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss stå opp og bygge. Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte det, hånlo de av oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20 Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud, han vil la oss lykkes. Derfor, vi hans tjenere skal stå opp og bygge, men dere har ingen del, ingen rett eller minne i Jerusalem.
1 Men det skjedde, da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han meget vred og full av harme, og han spottet jødene.
2 Han talte til sine brødre og hæren i Samaria og sa: Hva gjør disse svake jødene? Vil de styrke seg selv? Vil de ofre? Vil de fullføre det på en dag? Kan de gjenopplive steinene fra bunkene med avfall som er brent?
8 La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Judea, til Guds store hus, som bygges med store steiner, og tømmer legges i veggene. Dette arbeid går raskt fremover og lykkes i deres hender.
9 Vi spurte de eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre disse veggene?
1 Da fiendene av Juda og Benjamin hørte at de som hadde vært i fangenskap bygget tempelet for Herren, Israels Gud,
6 I brevet stod det: Det ryktes blant folkene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Derfor bygger du muren, for du ønsker å være deres konge, ifølge disse ryktene.
3 På samme tid kom Tattenai, stattholderen på denne siden av elven, og Sjeter-Boznai og deres ledsagere til dem og spurte: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Da sa vi til dem: Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?
9 For vi var slaver, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har vist oss miskunn for kongene av Persia, for å gi oss en oppvåkning, for å reise opp Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og for å gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
6 Alle rundt dem styrket deres hender med sølvkar, med gull, med varer, med dyr og med kostbare ting, i tillegg til alt som ble gitt frivillig.
16 Også jeg deltok i arbeidet på denne muren, vi kjøpte ikke noe land, og alle mine tjenere var samlet der for arbeidet.
22 For jeg skammet meg å be kongen om hærstyrke og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode, men hans makt og vrede er mot alle dem som forlater ham.
10 Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte om det, ble de svært misfornøyde fordi det var kommet en mann for å søke det gode for Israels barn.
4 Hør, vår Gud, for vi blir foraktet: Vend deres hån tilbake på deres eget hode, og gi dem til rov i fangenskapslandet.
31 Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra de som lå i bakhold langs veien.
3 De sa til meg: «De som er igjen fra fangenskapet der i provinsen er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.»
14 Og jødenes eldste bygde og hadde fremgang ved profetiene av profeten Haggai og Sakarja, Iddos sønn. Og de bygde og fullførte det i henhold til befalingene fra Israels Gud, og i henhold til befalingen fra Kyros, Darius og Artaxerxes, konger av Persia.
15 Og dette huset ble fullført på den tredje dagen i måneden Adar, som var i det sjette året av kong Darius' regjering.
11 Og de ga oss følgende svar: Vi er tjenerne til himmelens og jordens Gud, og vi bygger huset som ble bygd mange år tidligere, som en stor konge i Israel bygde og satte opp.
9 Og jeg sa videre: "Det dere gjør, er ikke godt. Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå vanæren fra våre hedenske fiender?"
23 Nå, da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, og Sjimsjai, skriveren, og deres ledsagere, dro de straks til Jerusalem til jødene og fikk dem til å opphøre med tvang og makt.
12 La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem, og de bygger den opprørske og onde byen, og de setter opp dens murer, og har sluttet fundamentene.
4 Da svekket folket i landet innbyggerne i Juda og skapte vanskeligheter for dem mens de bygde.
7 La arbeidet på dette Guds hus fortsette. La jødenes guvernør og jødenes eldste bygge opp dette Guds hus på stedet der det står.
13 Så arbeidet håndverkerne, og verket ble fullført av dem, og de fikk Guds hus til å stå i sin skikk, og styrket det.
17 I de dagene sendte også Juda-fyrstene mange brev til Tobia, og brevene fra Tobia kom til dem.
22 Og de holdt de usyrede brøds høytid i syv dager med glede, for HERREN hadde gitt dem glede og vendt assyrerkongens hjerte til dem for å styrke deres hender i arbeidet med Guds hus, Israels Gud.