Rut 3:14

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Hun lå ved føttene hans til morgen, og reiste seg før noen kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskegulvet.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Hun lå ved føttene hans til morgenen; og hun sto opp før man kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Så lå hun ved føttene hans til morgenen. Men før folk kunne kjenne igjen hverandre, sto hun opp. Han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Hun lå ved føttene hans til morgenen. Så sto hun opp før noen kunne kjenne igjen sin neste, og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Hun lå ved føttene hans til morgen, men reiste seg før det ble lyst nok til å kjenne hverandre igjen. For han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen."

  • Norsk King James

    Og hun la seg ned ved føttene hans til morgen; og hun sto opp før noen kunne kjenne den ene fra den andre. Og han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn til treskeplassen."

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Hun lå ved føttene hans til morgenen, men sto opp før noen kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært her på treskeplassen."

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Så hun ble liggende ved føttene hans til morgenen, men sto opp før folk kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "Ingen må vite at en kvinne har vært på treskeplassen."

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.

  • o3-mini KJV Norsk

    Hun lå ved føttene hans til morgenen, og da hun sto opp, hadde ingen anledning til å kjenne igjen hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne har kommet inn på treskeplassen.»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært på treskeplassen."

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    So she lay at his feet until morning but got up before anyone could recognize another. For he said, 'Let it not be known that a woman came to the threshing floor.'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før noen kunne kjenne igjen hverandre. Han sa: 'Det må ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og hun laae ved hans Fødder indtil Morgenen, og stod op, førend En kunde kjende den Anden; og han sagde: Lad ikke vides, at en Qvinde er kommen i Loen.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And she lay at his feet until the morning: and she rose up before one could know another. And he said, Let it not be known that a woman came into the floor.

  • KJV 1769 norsk

    Hun lå ved føttene hans til morgen og sto opp før noen kunne gjenkjenne den andre. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.

  • KJV1611 – Modern English

    And she lay at his feet until the morning: and she rose up before anyone could recognize another. And he said, Let it not be known that a woman came into the floor.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Hun lå ved føttene hans til morgenen. Hun sto opp før man kunne kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og hun lå ved føttene hans til morgenen og sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre, og han sa: 'La det ikke bli kjent at kvinnen har vært på treskeplassen.'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Hun lå ved føttene hans til morgen. Hun sto opp før det var lyst nok til å kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og hun hvilte ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før det var lyst nok til at man kunne se hverandre. Og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And she lay{H7901} at his feet{H4772} until the morning.{H1242} And she rose up{H6965} before{H2958} one{H376} could discern{H5234} another.{H7453} For he said,{H559} Let it not be known{H3045} that the woman{H802} came{H935} to the threshing-floor.{H1637}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And she lay{H7901}{(H8799)} at his feet{H4772} until the morning{H1242}: and she rose up{H6965}{(H8799)} before{H2958} one{H376} could know{H5234}{(H8686)} another{H7453}. And he said{H559}{(H8799)}, Let it not be known{H3045}{(H8735)} that a woman{H802} came{H935}{(H8804)} into the floor{H1637}.

  • Coverdale Bible (1535)

    And she rose vp or euer one coulde knowe another. And he thoughte thus: That no ma knowe now yt there hath come a woman in to the barne,

  • Geneva Bible (1560)

    And she lay at his feete vntill the morning: and she arose before one could know another: for he sayd, Let no man knowe, that a woman came into the floore.

  • Bishops' Bible (1568)

    And she lay at his feete vntill the morning: and she arose vp before one coulde knowe another. And he sayde: Let no man knowe that there came any woman into the floore.

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ And she lay at his feet until the morning: and she rose up before one could know another. And he said, Let it not be known that a woman came into the floor.

  • Webster's Bible (1833)

    She lay at his feet until the morning. She rose up before one could discern another. For he said, Let it not be known that the woman came to the threshing floor.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And she lieth down at his feet till the morning, and riseth before one doth discern another; and he saith, `Let it not be known that the woman hath come into the floor.'

  • American Standard Version (1901)

    And she lay at his feet until the morning. And she rose up before one could discern another. For he said, Let it not be known that the woman came to the threshing-floor.

  • American Standard Version (1901)

    And she lay at his feet until the morning. And she rose up before one could discern another. For he said, Let it not be known that the woman came to the threshing-floor.

  • Bible in Basic English (1941)

    And she took her rest at his feet till the morning: and she got up before it was light enough for one to see another. And he said, Let it not come to anyone's knowledge that the woman came to the grain-floor.

  • World English Bible (2000)

    She lay at his feet until the morning. She rose up before one could discern another. For he said, "Let it not be known that the woman came to the threshing floor."

  • NET Bible® (New English Translation)

    So she slept beside him until morning. She woke up while it was still dark. Boaz thought,“No one must know that a woman visited the threshing floor.”

Henviste vers

  • Fork 7:1 : 1 Et godt navn er bedre enn kostbar salve, og dødsdagen er bedre enn fødselsdagen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    12 Og nå, det er sant at jeg er din nærmeste slektning; likevel er det en slektning nærmere enn jeg.

    13 Bli her i natt, og i morgen, hvis han vil utføre plikten som slektning for deg, vel; la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre det, så vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg til morgenen.»

  • Rut 3:1-10
    10 vers
    84%

    1 Da sa Naomi, hennes svigermor, til henne: «Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så det skal gå deg vel?»

    2 Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis kvinner du har vært? Se, han kaster bygg i treskeplassen i natt.

    3 Vask deg derfor, og salv deg, og ta på dine beste klær, og gå ned til treskegulvet. Men gjør deg ikke kjent for mannen før han har spist og drukket ferdig.

    4 Når han legger seg, merk deg stedet hvor han ligger, gå inn og løft opp teppet ved føttene hans, og legg deg der. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.

    5 Hun sa til henne: «Alt du sier til meg, vil jeg gjøre.»

    6 Hun gikk ned til treskegulvet og gjorde alt det hennes svigermor hadde pålagt henne.

    7 Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet var fornøyd, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans, og la seg der.

    8 Og ved midnatt ble mannen forskrekket og vendte seg om; og se, en kvinne lå ved føttene hans.

    9 Han sa: «Hvem er du?» Hun svarte: «Jeg er Ruth, din tjenestekvinne. Bre din kappe over din tjenestekvinne, for du er en nær slektning.»

    10 Han sa: «Velsignet være du av Herren, min datter. Du har vist enda større godhet nå enn før, ved ikke å følge etter unge menn, verken fattige eller rike.

  • 81%

    15 Han sa også: «Bring sjalet du har på deg, og hold det opp.» Da hun holdt det, målte han seks mål bygg og la det på henne. Og hun dro inn i byen.

    16 Da hun kom til sin svigermor, sa hun: «Hvem er du, min datter?» Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.

    17 Hun sa: «Disse seks målene med bygg ga han meg; for han sa til meg: Gå ikke tomhent til din svigermor.»

    18 Da sa hun: «Sett deg, min datter, inntil du vet hvordan saken vil falle. For mannen vil ikke hvile før han har fullført saken i dag.»

  • 77%

    26 Da kom kvinnen i morgenskumringen og falt ned ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, helt til det ble lyst.

    27 Da hennes herre stod opp om morgenen og åpnet husdørene for å dra sin vei, se, da lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangsdøren, med hendene på dørterskelen.

    28 Han sa til henne: «Stå opp, la oss dra.» Men det var ingen som svarte. Da tok mannen henne opp på eselet, og mannen reiste seg og dro tilbake til sitt sted.

  • 76%

    13 Hun sa: «La meg finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg, og for du har talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.»

    14 Boaz sa til henne: «Ved måltidet, kom hit og spis av brødet og dypp ditt stykke i eddiken.» Da satte hun seg ved siden av skurdfolkene, og han rakte henne stekt korn, og hun spiste til hun var mett og hadde noe til overs.

    15 Da hun reiste seg for å samle aks, befalte Boaz sine unge menn og sa: «La henne samle også blant kornbåndene, og la være å fornærme henne.»

    16 La noen av aksene falle med vilje for hennes skyld, og la dem ligge, så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.»

    17 Så plukket hun aks på marken til kvelden, slo ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.

    18 Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde samlet. Hun tok det fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.

    19 Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du plukket aks i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som la merke til deg.» Da fortalte hun sin svigermor om hvem hun hadde arbeidet med, og sa: «Navnet på mannen jeg arbeidet med i dag er Boaz.»

  • Rut 2:5-8
    4 vers
    75%

    5 Boaz spurte sin tjener som var satt over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»

    6 Tjeneren som var satt over skurdfolkene svarte: «Det er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.»

    7 Hun sa: «La meg få samle aks blant kornbåndene etter skurdfolkene.» Så kom hun og har vært her siden morgenen til nå, bortsett fra en liten stund i huset.»

    8 Da sa Boaz til Rut: «Hører du ikke, min datter? Gå ikke for å samle aks på en annen mark, og gå ikke herfra, men bli her sammen med mine tjenestepiker.»

  • 8 Før de la seg, kom hun opp til dem på taket

  • 23 Så holdt hun seg nær Boaz' tjenestepiker for å samle aks, til slutten av bygghøsten og hvetehøsten. Hun bodde sammen med sin svigermor.

  • 73%

    4 Hans svigerfar, pikenes far, holdt ham igjen, så han ble der i tre dager. De spiste og drakk, og de overnattet der.

    5 På den fjerde dagen, da de stod opp tidlig om morgenen, gjorde han seg klar til å dra. Men pikenes far sa til sin svigersønn: «Styrk ditt hjerte med en bit brød, og dra så videre.»

    6 Så satte de seg ned, og de spiste og drakk sammen. Da sa pikenes far til mannen: «Vær så snill og bli her natten over slik at ditt hjerte kan glede seg.»

    7 Da mannen reiste seg for å dra, presset hans svigerfar på ham, så han ble der igjen natten over.

    8 På den femte dagen stod han opp tidlig om morgenen for å dra. Men pikenes far sa: «Styrk ditt hjerte, jeg ber deg.» Og de ble værende til langt ut på dagen, og de to spiste.

    9 Da mannen reiste seg for å dra, han og hans medhustru og tjeneren hans, sa hans svigerfar, pikenes far, til ham: «Se, dagen går mot kveld, bli her natten over, se dagen er snart omme. Bli her så ditt hjerte kan være glad, og i morgen tidlig kan dere dra videre på deres vei.»

  • 16 Han vendte seg til henne ved veien og sa: "Kom, la meg ligge med deg," fordi han ikke visste at hun var hans svigerdatter. Hun svarte: "Hva vil du gi meg for å ligge med meg?"

  • 16 Jenta var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp.

  • 10 Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg til jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, slik at du legger merke til meg, selv om jeg er en fremmed?»

  • 19 Så reiste hun seg, gikk bort, tok av sløret og tok på sine enkes klær igjen.

  • 16 Hun sa til dem: Gå opp i fjellene, så forfølgerne ikke støter på dere; skjul dere der i tre dager til forfølgerne har kommet tilbake. Deretter kan dere ta veien videre.

  • 21 Rut, moabittinnen, sa: «Han sa også til meg: ‘Hold deg nær mine unge menn til de har høstet hele min innhøsting.’»

  • 9 Herren gi dere at dere må finne hvile, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de løftet opp sine stemmer og gråt.

  • 5 Før porten skulle lukkes da det ble mørkt, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere og følg etter dem, for dere kan ta dem igjen.

  • 20 Hun sto opp midt på natten og tok min sønn fra meg mens din tjenestekvinne sov, og la ham i sitt fang. Og sitt døde barn la hun i mitt fang.

  • 11 Og alt folket ved porten og de eldste sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus lik Rakel og Lea, som begge bygget Israels hus. Måtte du være mektig i Efrata og berømt i Betlehem.

  • 19 Kvinnen tok og bredde et belegg over brønnens munn og strødde korn over det, så det ikke ble lagt merke til.

  • 35 De ga også deres far vin å drikke den natten, og den yngste gikk og la seg hos ham, og han merket ikke når hun la seg og når hun stod opp.