Rut 4:1
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde omtalt, kom forbi, og Boas sa til ham: «Venn, kom hit og sett deg.» Og han kom bort og satte seg ned.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde omtalt, kom forbi, og Boas sa til ham: «Venn, kom hit og sett deg.» Og han kom bort og satte seg ned.
Så gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Da kom den slektningen som Boas hadde snakket om forbi, og han sa til ham: Hei, du! Sving inn hit og sett deg her. Han svingte inn og satte seg.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom løseren forbi, han som Boas hadde snakket om, og han sa: 'Kom hit og sett deg her, NN.' Han kom bort og satte seg.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom den løseren forbi som Boas hadde snakket om, og han sa: Kom og sett deg her, NN! Han kom bort og satte seg.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom gjenløseren, som Boas hadde nevnt, forbi. Boas sa: 'Kom hit og sett deg ned, du som er kjent som Ploni Almoni.' Han kom og satte seg.
Boaz gikk opp til porten og satte seg der. Se, slekningen som han hadde snakket om, kom forbi.
Boas gikk opp til byen og satte seg ved porten. Da kom den andre løseren forbi, og Boas kalte på ham: 'Kom hit, min venn, og sett deg!' Og han kom bort og satte seg.
Boas dro til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Da sa Boas: 'Kom hit og sett deg ned, ukjente mann.' Så kom han og satte seg.
Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde nevnt, kom forbi. Boas sa til ham: Kom hit og sett deg ned. Og han snudde seg og satte seg ned.
Da gikk Boaz opp til porten og satte seg der. Se, den slektningen han tidligere hadde nevnt, kom forbi; han ropte: «Hei, du der! Kom hit og sitt ned.» Og han trakk til side og satte seg.
Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde nevnt, kom forbi. Boas sa til ham: Kom hit og sett deg ned. Og han snudde seg og satte seg ned.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Og se, da kom den slektningen som Boas hadde snakket om, gående forbi. Boas sa til ham: 'Kom og sett deg her, du som er uten navn.' Så gikk han av veien og satte seg.
Boaz went up to the city gate and sat down there. Just then, the kinsman-redeemer he had spoken about came by. Boaz said, 'Come over here, my friend, and sit down.' So he went over and sat down.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Se, den løsningsmannen Boas hadde nevnt, kom forbi. Da sa han: «Kom hit og sett deg ned, du ukjente venn!» Han kom og satte seg.
Og Boas gik op til Porten og sad der, og see, Løseren gik forbi, til hvilken Boas talede og sagde: Vig (af Veien), sæt dig her, min Ven! og han veg (af Veien) og satte sig.
Then went Boaz up to the gate, and sat him down there: and, behold, the kinsman of whom Boaz spake came by; unto whom he said, Ho, such a one! turn aside, sit down here. And he turned aside, and sat down.
Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Da sa han: «Hei, venn! Kom hit og sett deg.» Og han kom og satte seg.
Then Boaz went up to the gate and sat down there; and behold, the kinsman of whom Boaz spoke came by. Boaz said to him, 'Come over here, sit down.' So he turned aside and sat down.
Nå gikk Boas opp til byporten og satte seg der, og se, den nærmeste slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Han sa til ham: «Hei, kom hit og sett deg ned her.» Han vendte seg bort og satte seg.
Og Boas gikk opp til byporten og satte seg der, og se, løseren som Boas hadde nevnt, kom forbi. Han sa: 'Kom hit og sett deg, den og den.' Og han snudde seg og satte seg ned.
Nå gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, den nærmeste slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Til ham sa Boas: Kom hit og sett deg ned. Og han gikk til side og satte seg.
Boas gikk opp til den offentlige plassen i byen og satte seg der. Den nærmeste slektningen han hadde snakket om, kom forbi, og Boas ropte til ham ved navn og sa: Kom og sett deg her. Og han kom og satte seg.
Now Boaz{H1162} went{H5927} up{H5927} to the gate,{H8179} and sat him down{H3427} there: and, behold, the near kinsman{H1350} of whom Boaz{H1162} spake{H1696} came{H5674} by; unto whom he said,{H559} Ho,{H1945} such{H6423} a one!{H492} turn aside,{H5493} sit down{H3427} here. And he turned aside,{H5493} and sat down.{H3427}
Then went{H5927} Boaz{H1162} up{H5927}{(H8804)} to the gate{H8179}, and sat him down{H3427}{(H8799)} there: and, behold, the kinsman{H1350}{(H8802)} of whom Boaz{H1162} spake{H1696}{(H8765)} came{H5674}{(H8802)} by; unto whom he said{H559}{(H8799)}, Ho{H1945}, such{H6423} a one{H492}! turn aside{H5493}{(H8798)}, sit down{H3427}{(H8798)} here. And he turned aside{H5493}{(H8799)}, and sat down{H3427}{(H8799)}.
Boos wente vp to ye gate, and sat him downe there: & beholde, whan ye nye kynsman wente by, Boos spake vnto him, & sayde: Come & syt the downe here (and called him by his name.) And he came & sat him downe,
Then went Boaz vp to the gate, and sate there, and beholde, the kinsman, of whome Boaz had spoken, came by: and he sayd, Ho, snch one, come, sit downe here; he turned, and sate downe.
Then went Booz vp to the gate, and sat him downe there: and beholde, the kinsman of which Booz spake, came by, vnto whom, he sayde: Ho, suche one, come, sit downe here. And he turned, & sat downe.
¶ Then went Boaz up to the gate, and sat him down there: and, behold, the kinsman of whom Boaz spake came by; unto whom he said, Ho, such a one! turn aside, sit down here. And he turned aside, and sat down.
Now Boaz went up to the gate, and sat him down there: and, behold, the near kinsman of whom Boaz spoke came by; to whom he said, Ho, such a one! turn aside, sit down here. He turned aside, and sat down.
And Boaz hath gone up to the gate, and sitteth there, and lo, the redeemer is passing by of whom Boaz had spoken, and he saith, `Turn aside, sit down here, such a one, such a one;' and he turneth aside and sitteth down.
Now Boaz went up to the gate, and sat him down there: and, behold, the near kinsman of whom Boaz spake came by; unto whom he said, Ho, such a one! turn aside, sit down here. And he turned aside, and sat down.
Now Boaz went up to the gate, and sat him down there: and, behold, the near kinsman of whom Boaz spake came by; unto whom he said, Ho, such a one! turn aside, sit down here. And he turned aside, and sat down.
And Boaz went up to the public place of the town, and took his seat there: and the near relation of whom he had been talking came by; and Boaz, crying out to him by name, said, Come and be seated here. And he came and was seated.
Now Boaz went up to the gate, and sat down there. Behold, the near kinsman of whom Boaz spoke came by; to whom he said, "Come over here, friend, and sit down!" He turned aside, and sat down.
Boaz Settles the Matter Now Boaz went up to the village gate and sat there. Then along came the guardian whom Boaz had mentioned to Ruth! Boaz said,“Come here, what’s-your-name, and sit down.” So he came and sat down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Så tok han ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» Og de satte seg ned.
3 Og han sa til slektningen: «Naomi, som har kommet tilbake fra Moabs land, selger et jordstykke som tilhører vår bror Elimelek.
4 Jeg tenkte å informere deg om dette og sa: 'Kjøp det i nærvær av dem som bor her og tilstedeværende eldste av folket mitt.' Hvis du vil innløse det, så gjør det. Men hvis du ikke vil innløse det, så si fra til meg slik at jeg vet, for det er ingen andre enn deg som kan innløse det, og jeg er etter deg.» Og han sa: «Jeg vil innløse det.»
5 Da sa Boas: «Den dagen du kjøper åkeren av Naomis hånd, må du også kjøpe den fra Rut, moabittkvinnen, den dødes kone, for å oppreise den dødes navn over hans arv.»
6 Da sa slektningen: «Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for ikke å ødelegge min egen arv. Innløs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke innløse det.»
7 Tidligere i Israel var det slik at ved innløsning og bytte for å bekrefte enhver sak, trakk en mann av seg sin sko og ga den til sin neste. Dette var et vitnesbyrd i Israel.
8 Derfor sa slektningen til Boas: «Kjøp det til deg selv.» Og han dro av seg skoen.
9 Da sa Boas til de eldste og til hele folket: «Dere er vitner i dag at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon, av Naomis hånd.
10 Og Rut, moabittkvinnen, Mahlons kone, har jeg kjøpt til meg selv til kone for å oppreise den dødes navn over hans arv, for at hans navn ikke skal bli utryddet blant hans brødre og fra porten til hans hjemsted. Dere er vitner i dag.»
11 Og alt folket ved porten og de eldste sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus lik Rakel og Lea, som begge bygget Israels hus. Måtte du være mektig i Efrata og berømt i Betlehem.
1 Naomi hadde en slektning av sin mann, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie, og hans navn var Boaz.
2 Rut, moabittinnen, sa til Naomi: «La meg nå gå ut på marken og samle aks etter den som vil ha medlidenhet med meg.» Hun svarte henne: «Gå, min datter.»
3 Så gikk hun ut og begynte å plukke aks på marken etter skurdfolkene. Det hendte seg da slik at delen av marken hun kom tilhørte Boaz, som var av Elimeleks slekt.
4 Boaz kom nettopp fra Betlehem og sa til skurdfolkene: «Herren være med dere.» De svarte: «Herren velsigne deg.»
5 Boaz spurte sin tjener som var satt over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6 Tjeneren som var satt over skurdfolkene svarte: «Det er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.»
7 Hun sa: «La meg få samle aks blant kornbåndene etter skurdfolkene.» Så kom hun og har vært her siden morgenen til nå, bortsett fra en liten stund i huset.»
8 Da sa Boaz til Rut: «Hører du ikke, min datter? Gå ikke for å samle aks på en annen mark, og gå ikke herfra, men bli her sammen med mine tjenestepiker.»
9 La øynene dine følge marken de høster, og gå etter dem. Har jeg ikke sagt til de unge mennene at de ikke skal røre deg? Når du er tørst, gå da til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.»
10 Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg til jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, slik at du legger merke til meg, selv om jeg er en fremmed?»
11 Boaz svarte henne: «Det har blitt fullt fortalt meg alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente fra før.»
1 Da sa Naomi, hennes svigermor, til henne: «Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så det skal gå deg vel?»
2 Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis kvinner du har vært? Se, han kaster bygg i treskeplassen i natt.
3 Vask deg derfor, og salv deg, og ta på dine beste klær, og gå ned til treskegulvet. Men gjør deg ikke kjent for mannen før han har spist og drukket ferdig.
6 Hun gikk ned til treskegulvet og gjorde alt det hennes svigermor hadde pålagt henne.
7 Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet var fornøyd, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans, og la seg der.
8 Og ved midnatt ble mannen forskrekket og vendte seg om; og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9 Han sa: «Hvem er du?» Hun svarte: «Jeg er Ruth, din tjenestekvinne. Bre din kappe over din tjenestekvinne, for du er en nær slektning.»
18 Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde samlet. Hun tok det fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
19 Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du plukket aks i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som la merke til deg.» Da fortalte hun sin svigermor om hvem hun hadde arbeidet med, og sa: «Navnet på mannen jeg arbeidet med i dag er Boaz.»
20 Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin nåde mot de levende og de døde.» Naomi sa videre til henne: «Mannen er beslektet med oss, en av våre nærmeste slektninger.»
21 Rut, moabittinnen, sa: «Han sa også til meg: ‘Hold deg nær mine unge menn til de har høstet hele min innhøsting.’»
22 Naomi sa til Rut, sin svigerdatter: «Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så de ikke møter deg på noen annen mark.»
23 Så holdt hun seg nær Boaz' tjenestepiker for å samle aks, til slutten av bygghøsten og hvetehøsten. Hun bodde sammen med sin svigermor.
13 Hun sa: «La meg finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg, og for du har talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.»
14 Boaz sa til henne: «Ved måltidet, kom hit og spis av brødet og dypp ditt stykke i eddiken.» Da satte hun seg ved siden av skurdfolkene, og han rakte henne stekt korn, og hun spiste til hun var mett og hadde noe til overs.
15 Da hun reiste seg for å samle aks, befalte Boaz sine unge menn og sa: «La henne samle også blant kornbåndene, og la være å fornærme henne.»
16 La noen av aksene falle med vilje for hennes skyld, og la dem ligge, så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.»
12 Og nå, det er sant at jeg er din nærmeste slektning; likevel er det en slektning nærmere enn jeg.
13 Bli her i natt, og i morgen, hvis han vil utføre plikten som slektning for deg, vel; la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre det, så vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg til morgenen.»
14 Hun lå ved føttene hans til morgen, og reiste seg før noen kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskegulvet.»
1 Det skjedde i de dager da dommerne styrte, at det var hungersnød i landet. Og en mann fra Betlehem i Juda dro for å bo midlertidig i Moabs land, han, hans kone og hans to sønner.
2 Og mannens navn var Elimelek, og hans kones navn var Noomi, og hans to sønners navn var Mahlon og Kiljon, efrafitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.
13 Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Og da han gikk inn til henne, lot Herren henne bli gravid, og hun fødte en sønn.
14 Da sa kvinnene til Naomi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en slektning, må hans navn bli kjent i Israel.
22 Så kom Noomi tilbake, og Rut, moabittinnen, hennes svigerdatter, kom med henne fra Moabs land, og de kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
6 Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett sitt folk med å gi dem brød.
7 Så dro hun ut fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre var med henne, og de begynte på veien tilbake til Juda land.
16 Da hun kom til sin svigermor, sa hun: «Hvem er du, min datter?» Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
6 Hatach gikk da ut til Mordekai på gaten i byen, som var foran kongens port.