Se, for se dette samme, at dere ble sorgfulle på en guddommelig måte, hvilken iver det har produsert i dere, ja, hva forsvar, hva harme, ja, hva frykt, ja, hva brennende lengsel, ja, hva iver, ja, hva hevn! I alle ting har dere vist dere selv være rene i denne saken.
Se nettopp dette, at dere ble bedrøvet på Guds vis: hvilket alvor det skapte i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken inderlig lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilket ønske om rettferdig oppgjør! I alt har dere vist at dere står rene i denne saken.
For se: Nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje – hvilken iver det har virket i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken brennende iver, ja, hvilket oppgjør! I alt har dere vist at dere er uten skyld i denne saken.
Se, nettopp dette, at dere ble bedrøvet etter Guds vilje—hvilken iver har det virket i dere, ja, også et forsvar, ja, indignasjon, ja, frykt, ja, lengsel, ja, glød, ja, straff! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
Se, dette er hva Guds sorg har skapt i dere: en lengsel etter rettferdighet, indignasjon, frykt, lengsel, iver og straff! I alt har dere vist dere å være rene i denne saken.
Se nå, dette samme, at dere sorget på en guddommelig måte, hva iver det fremkalte i dere, hva renhet, hva indignasjon, hva frykt, hva ivrig ønske, hva iver, hva gjengjeld! I alle ting har dere vist dere klare i denne saken.
For se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det har virket i dere! Ja, forsvar, ja, opprørthet, ja, frykt, ja, lengsel, ja, iver, ja, irettesettelse! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
For se, selv denne ting, at dere var bedrøvet på gudelig vis, hva iver det virket i dere, ja, hva forsvar, ja, hva vrede, ja, hva frykt, ja, hva lengsel, ja, hva nidkjærhet, ja, hva hevn! I alle ting har dere bevist dere selv å være klare i denne saken.
Se, hva denne bedrøvelsen etter Guds vilje har ført til hos dere: Hva alvor, ja, hvilken forsvarstale, hvilken forargelse, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken iver, hvilken rettferdig sinne! På alle måter har dere vist at dere er uskyldige i denne saken.
For se, denne samme bedrøvelse etter Guds vilje, hvor mye iver det vekket i dere, ja, hvilken renselse av dere selv, ja, hvilken indignasjon, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken rettferdighet! I alt har dere vist dere å være uskyldige i denne saken.
Se, dette samme viser at dere sørget på en gudfryktig måte – hvilken omhu det skapte i dere, hvilken renselse, hvilken oppriktig indignasjon, hvilken frykt, hvilket intenst ønske, hvilken iver og til og med hvilket hevn! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
Se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds sinn — hvor stor iver det har skapt hos dere, ja, hvilket forsvar, hvilken harme over synden, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken vilje til å sette alt i rette stand! På alle måter har dere vist at dere står rene i denne saken.
Se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds sinn — hvor stor iver det har skapt hos dere, ja, hvilket forsvar, hvilken harme over synden, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken vilje til å sette alt i rette stand! På alle måter har dere vist at dere står rene i denne saken.
Se, hva denne bedrøvelsen etter Guds vilje har gjort med dere! Hvilken alvor, hvilken rettferdighet, hvilken harme, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken iver, hvilken straff. I alt dette har dere vist dere uskyldige i denne saken.
See what earnestness this godly sorrow has produced in you! What eagerness to clear yourselves, what indignation, what fear, what longing, what zeal, what readiness to see justice done! At every point you have proved yourselves to be pure in this matter.
For se, denne samme bedrøvelsen etter Guds vilje, hvilken alvor, ja, forsvar, ja, harme, ja, frykt, ja, lengsel, ja, iver, ja, rettferdighet det virket hos dere! I alle ting har dere vist dere å være ren i denne saken.
Thi see, just dette, at I bleve bedrøvede efter Gud, hvilken Iver virkede det i eder! ja Forsvar, ja Fortørnelse, ja Frygt, ja Længsel, ja Nidkjærhed, ja Revselse! i Alt beviste I, at I vare rene i Henseende til den Gjerning.
For behold this selfsame thing, that ye sorrowed after a godly sort, what carefulness it wrought in you, yea, what clearing of yourselves, yea, what indignation, yea, what fear, yea, what vehement desire, yea, what zeal, yea, what revenge! In all things ye have approved yourselves to be clear in this matter.
Se nemlig hvordan det at dere ble bedrøvet på gudelig vis, har ført til omhu og renhet hos dere, ja, hvilken indignasjon, ja, hvilken frykt, ja, hvilken ivrig lengsel, ja, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken hevn! I alt har dere vist dere å være rene i denne saken.
For observe this very thing, that you sorrowed in a godly manner, what diligence it produced in you, yes, what clearing of yourselves, yes, what indignation, yes, what fear, yes, what vehement desire, yes, what zeal, yes, what vindication! In all things you have proved yourselves to be clear in this matter.
For se, den samme gudfryktige sorgen, hvilken flid den har virket i dere, ja, hvilket forsvar, indignasjon, frykt, lengsel, iver og hevn! I alt har dere vist dere rene i denne sak.
Se, denne samme ting - at dere ble sorgfulle etter Guds vilje - hvor mye iver har det ikke virket i dere! Men forsvar, men harme, men frykt, men lengsel, men iver, men straff; i alt har dere vist at dere er rene i saken.
For se, det samme at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det virket i dere, ja, hvilken renvaskelse av dere selv, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilken gjengjeldelse! I alt viste dere at dere var rene i saken.
For dere ser hvilken omsorg deres sorg for Gud skapte i dere, hva slags renselse, hvilken vrede mot synd, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilket alvor, hvilken straff. I alt har dere vist at dere er fri fra synd i denne saken.
For{G1063} behold,{G2400} this{G5124} selfsame thing,{G846} that{G3076} ye{G5209} were made sorry{G3076} after{G2596} a godly sort,{G2316} what{G4214} earnest care{G4710} it wrought{G2716} in you,{G5213} yea{G235} what clearing of yourselves,{G627} yea{G235} what indignation,{G24} yea{G235} what fear,{G5401} yea{G235} what longing,{G1972} yea{G235} what zeal,{G2205} yea{G235} what avenging!{G1557} In{G1722} everything{G3956} ye approved{G4921} yourselves{G1438} to be{G1511} pure{G53} in{G1722} the matter.{G4229}
For{G1063} behold{G2400}{(G5628)} this{G5124} selfsame thing{G846}, that{G5209} ye sorrowed{G3076}{(G5683)} after{G2596} a godly sort{G2316}, what{G4214} carefulness{G4710} it wrought{G2716}{(G5662)} in you{G5213}, yea{G235}, what clearing of yourselves{G627}, yea{G235}, what indignation{G24}, yea{G235}, what fear{G5401}, yea{G235}, what vehement desire{G1972}, yea{G235}, what zeal{G2205}, yea{G235}, what revenge{G1557}! In{G1722} all{G3956} things ye have approved{G4921}{(G5656)} yourselves{G1438} to be{G1511}{(G5750)} clear{G53} in{G1722} this matter{G4229}.
Beholde what diligence this godly sorowe that ye toke hath wrought in you: yee it caused you to cleare youre selves. It caused indignacion it caused feare yt caused desyre it caused a fervent mynde it caused punysshment. For in all thynges ye have shewed youreselues that ye were cleare in that matter.
Beholde, where as ye haue had godly sorowe, what diligence hath it wrought in you? Yee a sufficiet answere, displeasure, feare, desyre, a feruet mynde, punyshment. For in all poyntes ye haue shewed youre selues, that ye are cleare in that matter.
For beholde, this thing that ye haue bene godly sory, what great care it hath wrought in you: yea, what clearing of yourselues: yea, what indignation: yea, what feare: yea, howe great desire: yea, what a zeale: yea, what reuenge: in all things ye haue shewed your selues, that ye are pure in this matter.
For beholde this thing, what carefulnesse this godly sorow that ye toke, hath wrought in you: yea what clearing of your selues, yea what indignation, yea what feare, yea what vehemet desire, yea what zeale, yea what punishment. For in all thynges ye haue shewed your selues that ye were cleare in ye matter.
For behold this selfsame thing, that ye sorrowed after a godly sort, what carefulness it wrought in you, yea, [what] clearing of yourselves, yea, [what] indignation, yea, [what] fear, yea, [what] vehement desire, yea, [what] zeal, yea, [what] revenge! In all [things] ye have approved yourselves to be clear in this matter.
For behold, this same thing, that you were made sorry in a godly way, what earnest care it worked in you. Yes, what defense, indignation, fear, longing, zeal, and vengeance! In everything you demonstrated yourselves to be pure in the matter.
for, lo, this same thing -- your being made sorry toward God -- how much diligence it doth work in you! but defence, but displeasure, but fear, but longing desire, but zeal, but revenge; in every thing ye did approve yourselves to be pure in the matter.
For behold, this selfsame thing, that ye were made sorry after a godly sort, what earnest care it wrought in you, yea what clearing of yourselves, yea what indignation, yea what fear, yea what longing, yea what zeal, yea what avenging! In everything ye approved yourselves to be pure in the matter.
For behold, this selfsame thing, that ye were made sorry after a godly sort, what earnest care it wrought in you, yea what clearing of yourselves, yea what indignation, yea what fear, yea what longing, yea what zeal, yea what avenging! In everything ye approved yourselves to be pure in the matter.
For you see what care was produced in you by this very sorrow of yours before God, what clearing of yourselves, what wrath against sin, what fear, what desire, what serious purpose, what punishment. In everything you have made it clear that you are free from sin in this business.
For behold, this same thing, that you were made sorry in a godly way, what earnest care it worked in you. Yes, what defense, indignation, fear, longing, zeal, and vengeance! In everything you demonstrated yourselves to be pure in the matter.
For see what this very thing, this sadness as God intended, has produced in you: what eagerness, what defense of yourselves, what indignation, what alarm, what longing, what deep concern, what punishment! In everything you have proved yourselves to be innocent in this matter.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøst han fikk av dere, da han fortalte oss om deres sterke lengsel, deres sorg, deres ivrig sinn mot meg; så jeg gledet meg enda mer.
8 For selv om jeg gjorde dere sorg med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg gjorde det; for jeg ser at det samme brevet førte til sorg for dere, selv om det var bare for en stund.
9 Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble sorgfulle, men fordi dere ble sorgfulle til omvendelse; for dere ble sorgfulle på en guddommelig måte, så dere ikke led noe tap ved oss.
10 For den guddommelige sorg fører til omvendelse til frelse som ikke angrer på; men verdens sorg fører til død.
12 Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, eller for hans skyld som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skal bli åpenbart for dere.
13 Derfor ble vi trøstet i deres trøst; ja, og vi gledet oss enda mer over gleden til Titus, fordi hans ånd ble opplivet av dere alle.
1 Da vi derfor har disse løftene, kjære venner, la oss rense oss fra all urenhet i kjødet og ånden, og fullende hellighet i Guds frykt.
2 Ta imot oss; vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke korruptet noen, vi har ikke svindlet noen.
5 For vårt evangelium kom ikke til dere bare med ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og med stor overbevisning; slik som dere vet hvilken slags menn vi var blant dere for deres skyld.
6 Og dere ble vårt forbilde og Herrens forbilde, da dere tok imot ordet i stor trengsel, med glede fra Den Hellige Ånd,
7 slik at dere ble eksempler for alle som tror i Makedonia og Achaia.
4 Slik at vi selv kan rose oss av dere i menighetene til Gud for deres tålmodighet og tro i all deres forfølgelse og trengsel som dere utholder:
5 Som er et tydelig bevis på Guds rettferdige dom, for at dere kan bli ansett som verdige for Guds rike, for hvilket dere også lider:
6 Ettersom det er en rettferdig ting hos Gud å gjengjelde trengsel mot dem som plager dere;
2 Og dere er oppblåst, og har ikke heller sørget, så han som har gjort denne handlingen, kan bli tatt bort fra blant dere.
12 For vårt skryte er dette, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi i enkelhet og guddommelig oppriktighet, ikke med kjødelig visdom, men med Guds nåde, har ført oss i verden, og mer overflod til dere.
6 I dette fryder dere dere, om enn nå for en liten stund, hvis det er nødvendig, er dere i sorg gjennom mangfoldige fristelser:
15 Og hans indre medfølelse er mer overveldende mot dere, mens han husker på deres lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.
16 Jeg gleder meg derfor over at jeg har tillit til dere i alle ting.
2 For hvis jeg gjør dere triste, hvem kan da glede meg, unntatt den som er blitt trist på grunn av meg?
3 Og jeg skrev dette til dere, for at jeg ikke, når jeg kommer, skal måtte sørge over dem jeg burde glede meg over; jeg har tillit til dere alle, at min glede er glede for dere alle.
4 For av stor angst og hjertesorg skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle sørge, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har mer enn nok til dere.
5 Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke gjort meg trist, men bare delvis, for at jeg ikke skal overbelaste dere alle.
6 Suffisient for en slik mann er denne straffen, som ble pålagt av mange.
7 Så dere bør snarere tilgi ham og trøste ham, for at ikke en slik mann skal bli svelget av for mye sorg.
5 Men etter din hardhet og impenitente hjerte samler du opp vrede til deg selv mot vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
4 Stort er mitt frimodighet overfor dere, stort er mitt skryte av dere: jeg er fylt med trøst, jeg er overmåte glad i all vår trengsel.
9 For til dette endemål skrev jeg også, for at jeg kunne kjenne beviset på dere, om dere er lydige i alle ting.
11 Som vi derfor kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker; men vi er åpenbare for Gud; og jeg håper også dere er blitt åpenbare i deres samvittigheter.
12 For vi anbefaler ikke oss selv på nytt til dere, men gir dere anledning til å skryte på våre vegne, så dere kan ha noe å svare dem som skryter i utseende, og ikke i hjertet.
21 Og for at ikke, når jeg kommer igjen, min Gud skal ydmyke meg blant dere, og at jeg skal sørge over mange som allerede har syndet, og ikke har omvendt seg fra urenhet og hor og usømmelighet som de har begått.
13 For hva er det som gjør at dere var mindreverdige enn andre menigheter, unntatt at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
10 Dere er vitner, og Gud også, hvordan vi helhjertet, rettferdig og ulastelig oppførte oss blant dere som tror.
11 Og slik var noen av dere: Men dere er blitt vasket, dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i Herren Jesu navn, og ved vår Guds Ånd.
7 Derfor, ettersom dere overstrømmer i alt, i tro, i tale, i kunnskap, i all iver, og i kjærligheten deres til oss, så sørg også for at dere overstrømmer i denne nåden.
14 For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds kirker, som er i Judea i Kristus Jesus; for dere lider også det samme av deres egne landmenn, som de har av jødene.
7 For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter blir oppkvikket ved deg, bror.
6 Og vi er klar til å straffe all ulydighet når deres lydighet er blitt fullført.
22 Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be til Gud, om kanskje din hjertes tanke kan bli tilgitt deg.
23 For jeg ser at du er i bitterhetens galle, og i urettens bånd.
22 Idet dere har renset deres sjeler ved å adlyde sannheten gjennom Ånden til en oppriktig søskenkjærlighet, se til at dere elsker hverandre av et rent hjerte inderlig:
2 For i en stor prøvelse av affisjon overstrømmet deres glede og dyp fattigdom til rikdommen i deres generøsitet.
4 I dette undrer de seg over at dere ikke løper med dem til den samme overflod av uorden, og taler ondt om dere.
5 Derfor mente jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å gå foran til dere og forberede på forhånd den gaven dere allerede har fått beskjed om, slik at den kan være klar, som en gave og ikke som en utpresning.
14 Derfor, kjære, siden dere venter på slike ting, vær gærne flittige så dere blir funnet av ham i fred, uten flekk og ulastelig.
7 I alt skal du vise deg selv som et mønster på gode gjerninger; i lære, vis renhet, alvor, oppriktighet,
9 For de selv vittner om oss hvilken inngang vi hadde hos dere, og hvordan dere vendte tilbake til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud;
6 Gjennom renhet, gjennom kunnskap, gjennom tålmodighet, gjennom vennlighet, gjennom Den Hellige Ånd, gjennom ekte kjærlighet,
19 Igjen, tenker dere at vi unnskylder oss overfor dere? Vi taler foran Gud i Kristus: men vi gjør alt, kjære, for deres oppbyggelse.
7 For dere vet selv hvordan dere skal følge oss; for vi opptrådte ikke uordentlig blant dere.