2 Korinterne 7:8
For selv om jeg gjorde dere sorg med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg gjorde det; for jeg ser at det samme brevet førte til sorg for dere, selv om det var bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere sorg med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg gjorde det; for jeg ser at det samme brevet førte til sorg for dere, selv om det var bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg først angret; for jeg ser at det samme brevet gjorde dere bedrøvet, om så bare for en tid.
For selv om jeg gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke. Om jeg også har angret – jeg ser at brevet, om så bare for en tid, gjorde dere sorg –
For om jeg enn gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke, selv om jeg en tid angret; jeg ser jo at det brevet gjorde dere sorg, om enn bare for en stund.
Selv om jeg har gjort dere triste med brevet mitt, angrer jeg ikke; jeg ser at dette brevet, selv om det bare var for en tid, førte til tristhet hos dere.
For selv om jeg gjorde dere triste med et brev, angrer jeg ikke på det; selv om jeg først gjorde det, merker jeg at brevet har gjort dere triste, om enn bare for en tid.
For selv om jeg gjorde dere triste med brevet mitt, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det en stund; for jeg ser at brevet gjorde dere triste, men bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det: For jeg ser at det samme brev gjorde dere bedrøvet, selv om det bare var en tid.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med mitt brev, angrer jeg det ikke. Selv om jeg før hadde angret, ser jeg at brevet, om enn bare for en tid, gjorde dere bedrøvet.
For selv om jeg gjorde dere sorgfulle med et brev, angrer jeg det ikke, selv om jeg først angret det: for jeg ser at det samme brevet har gjort dere sorgfulle, om så bare for en tid.
For selv om jeg gjorde dere lei med et brev, angrer jeg ikke – selv om det kunne ha virket slik; for jeg ser at brevet, om enn bare for en kort stund, gjorde dere lei.
For om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret tidligere; for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en kort tid.
For om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret tidligere; for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en kort tid.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med mitt brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret; jeg ser nemlig at brevet gjorde dere bedrøvet, om enn bare for en stund.
For even if I caused you sorrow by my letter, I do not regret it. Though I did regret it at first, I see that this letter grieved you, though only for a while.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det først. For jeg ser at brevet, om det bare var for en stund, gjorde dere bedrøvet.
Thi om jeg og bedrøvede eder med hiint Brev, fortryder det mig ikke, om det end haver fortrudt mig; thi jeg seer, at Brevet bedrøvede eder, om og kun til en Tid.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle hath made you sorry, though it were but for a season.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret; for jeg ser at det samme brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en tid.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle made you sorry, though it was only for a season.
For om jeg gjorde dere sorgfulle med mitt brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret. For jeg ser at mitt brev gjorde dere sorgfulle, men bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere sørgmodige med brevet, angrer jeg ikke - selv om jeg en stund angret på det - for jeg ser at brevet i en stund gjorde dere sorg.
Selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet mitt, angrer jeg det ikke: selv om jeg en tid angret (for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en tid),
For selv om brevet mitt ga dere smerte, angrer jeg ikke nå, selv om jeg gjorde det før; for jeg ser at brevet ga dere smerte, men bare for en tid.
For{G1487} though{G2532} I made{G3076} you{G5209} sorry with{G1722} my epistle,{G1992} I do{G3338} not{G3756} regret{G3338} it: though{G1487} {G2532} I did regret{G3338} [it] (for{G1063} I see{G991} that{G3754} that{G1565} epistle{G1992} made{G3076} you{G5209} sorry,{G3076} though{G1487} but{G2532} for{G4314} a season),{G5610}
For{G3754} though{G1499} I made{G3076} you{G5209} sorry{G3076}{(G5656)} with{G1722} a letter{G1992}, I do{G3338} not{G3756} repent{G3338}{(G5736)}, though{G1499} I did repent{G3338}{(G5711)}: for{G1063} I perceive{G991}{(G5719)} that{G3754} the same{G1565} epistle{G1992} hath made{G3076} you{G5209} sorry{G3076}{(G5656)}, though it were but{G1499} for{G4314} a season{G5610}.
Wherfore though I made you sory with a letter I repent not: though I did repent. For I perceave that ye same pistle made you sory though it were but for a ceason.
For where as I made you sory by the letter, it repenteth me not, though I dyd repete. For I se, that the same epistle made you sory (though it were but for a ceason).
For though I made you sorie with a letter, I repent not, though I did repent: for I perceiue that the same epistle made you sorie, though it were but for a season.
For though I made you sorie with a letter, I repent not, though I dyd repent. For I perceaue, that the same epistle made you sorie, though it were but for a season.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle hath made you sorry, though [it were] but for a season.
For though I made you sorry with my letter, I do not regret it, though I did regret it. For I see that my letter made you sorry, though just for a while.
because even if I made you sorry in the letter, I do not repent -- if even I did repent -- for I perceive that the letter, even if for an hour, did make you sorry.
For though I made you sorry with my epistle, I do not regret it: though I did regret `it' (for I see that that epistle made you sorry, though but for a season),
For though I made you sorry with my epistle, I do not regret it: though I did regret [it] (for I see that that epistle made you sorry, though but for a season),
For though my letter gave you pain, I have no regret for it now, though I had before; for I see that the letter gave you pain, but only for a time.
For though I made you sorry with my letter, I do not regret it, though I did regret it. For I see that my letter made you sorry, though just for a while.
For even if I made you sad by my letter, I do not regret having written it(even though I did regret it, for I see that my letter made you sad, though only for a short time).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble sorgfulle, men fordi dere ble sorgfulle til omvendelse; for dere ble sorgfulle på en guddommelig måte, så dere ikke led noe tap ved oss.
10 For den guddommelige sorg fører til omvendelse til frelse som ikke angrer på; men verdens sorg fører til død.
11 Se, for se dette samme, at dere ble sorgfulle på en guddommelig måte, hvilken iver det har produsert i dere, ja, hva forsvar, hva harme, ja, hva frykt, ja, hva brennende lengsel, ja, hva iver, ja, hva hevn! I alle ting har dere vist dere selv være rene i denne saken.
12 Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, eller for hans skyld som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skal bli åpenbart for dere.
13 Derfor ble vi trøstet i deres trøst; ja, og vi gledet oss enda mer over gleden til Titus, fordi hans ånd ble opplivet av dere alle.
14 For hvis jeg har skrytt noe overfor ham om dere, har jeg ikke blitt skamfull; men slik vi talte alt til dere i sannhet, slik ble også vår skryte, som jeg gjorde overfor Titus, sannhet.
1 Men jeg bestemte med meg selv at jeg ikke ville komme til dere igjen i sorg.
2 For hvis jeg gjør dere triste, hvem kan da glede meg, unntatt den som er blitt trist på grunn av meg?
3 Og jeg skrev dette til dere, for at jeg ikke, når jeg kommer, skal måtte sørge over dem jeg burde glede meg over; jeg har tillit til dere alle, at min glede er glede for dere alle.
4 For av stor angst og hjertesorg skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle sørge, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har mer enn nok til dere.
5 Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke gjort meg trist, men bare delvis, for at jeg ikke skal overbelaste dere alle.
6 Suffisient for en slik mann er denne straffen, som ble pålagt av mange.
7 Så dere bør snarere tilgi ham og trøste ham, for at ikke en slik mann skal bli svelget av for mye sorg.
8 Derfor ber jeg dere om å bekrefte deres kjærlighet til ham.
9 For til dette endemål skrev jeg også, for at jeg kunne kjenne beviset på dere, om dere er lydige i alle ting.
7 og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøst han fikk av dere, da han fortalte oss om deres sterke lengsel, deres sorg, deres ivrig sinn mot meg; så jeg gledet meg enda mer.
2 For jeg har stor sorg og vedvarende sorg i mitt hjerte.
13 For hva er det som gjør at dere var mindreverdige enn andre menigheter, unntatt at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
2 Ta imot oss; vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke korruptet noen, vi har ikke svindlet noen.
3 Jeg sier ikke dette for å dømme dere: for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter for å dø og leve med dere.
4 Stort er mitt frimodighet overfor dere, stort er mitt skryte av dere: jeg er fylt med trøst, jeg er overmåte glad i all vår trengsel.
26 For han lengtet etter dere alle og var full av sorg fordi dere hadde hørt at han var syk.
27 For han var faktisk syk nær døden; men Gud hadde barmhjertighet med ham; og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
28 Jeg sendte ham derfor med større omhu, så når dere ser ham igjen, kan dere glede dere, og at jeg kan bli mindre sorgfull.
7 For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter blir oppkvikket ved deg, bror.
8 Derfor, selv om jeg har stor frihet i Kristus til å befale deg det som er rett,
22 Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be til Gud, om kanskje din hjertes tanke kan bli tilgitt deg.
23 For jeg ser at du er i bitterhetens galle, og i urettens bånd.
8 For om jeg skulle skryte noe mer av vår autoritet, som Herren har gitt oss til bygging og ikke til deres ødeleggelse, ville jeg ikke bli skamfull.
9 For at jeg ikke skal synes som om jeg ville skremme dere med brevene.
16 Jeg gleder meg derfor over at jeg har tillit til dere i alle ting.
21 Og for at ikke, når jeg kommer igjen, min Gud skal ydmyke meg blant dere, og at jeg skal sørge over mange som allerede har syndet, og ikke har omvendt seg fra urenhet og hor og usømmelighet som de har begått.
18 For samme sak, også dere, gled dere og jubel med meg.
8 Jeg taler ikke etter befaling, men ved anledningen av andres ivrighet, og for å prøve oppriktigheten av deres kjærlighet.
7 Har jeg gjort en feil ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli hevet opp, fordi jeg har forkynnt Guds evangelium for dere gratis?
13 For jeg mener ikke at andre skal få lettelse, mens dere skal bli belastet:
16 Men la det være slik, jeg belastet dere ikke: allikevel, ved å være slu, fanget jeg dere med list.
17 Fikk jeg noen gevinst av dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
6 I dette fryder dere dere, om enn nå for en liten stund, hvis det er nødvendig, er dere i sorg gjennom mangfoldige fristelser:
6 Og om vi er i nød, er det for deres trøst og frelse, som virker i utholdenhet under de samme lidelsene som vi også lider; eller om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.
7 Og vårt håp for dere er fast, idet vi vet at slik som dere er delaktige i lidelsene, skal dere også være delaktige i trøsten.
2 Jeg har sagt dere dette før, og jeg forkynner det for dere nå, som om jeg var til stede, for andre gang; og nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare.
10 Derfor skriver jeg disse ting mens jeg er fraværende, for at jeg ikke skal måtte bruke hardhet når jeg er til stede, i henhold til den makt som Herren har gitt meg til oppbyggelse, og ikke til ødeleggelse.
14 Jeg skriver ikke disse ting for å bortlegge dere, men som mine elskede sønner advarer jeg dere.
15 For kanskje han derfor ble skilt fra deg en tid, for at du skulle få ham tilbake for alltid;
6 Men dette sier jeg med tillatelse, ikke som et påbud.
1 Jeg skulle ønske dere kunne tolerere meg litt i min dumhet; ja, vær så snill å tåle meg.
23 Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel, at for å skåne dere har jeg ennå ikke kommet til Korint.