Apostlenes gjerninger 22:20

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og da blodet av din martyr Stefanus ble utgytt, var jeg også til stede, og godkjente hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 7:58 : 58 og kastet ham ut av byen og stenet ham; og vitnene la av klærne sine for en ung manns føtter, han hette Saul.
  • Apg 8:1 : 1 Og Saul samtykket i hans død. På den tiden var det en stor forfølgelse mot kirken i Jerusalem; og de ble alle spredt ut over områdene i Judea og Samaria, unntatt apostlene.
  • Rom 1:32 : 32 Som vet Guds dom, at de som gjør slike ting er verdige døden, ikke bare gjør de det samme, men de har også glede i dem som gjør det.
  • Åp 2:13 : 13 Jeg kjenner dine gjerninger, og hvor du bor, der Satan har sin stol; og du holder fast på mitt navn og har ikke fornektet min tro, selv i de dager da Antipas, min trofaste martyr, ble drept blant dere, der Satan bor.
  • Åp 17:6 : 6 Og jeg så kvinnen beruset med de helliges blod, og med blodet av Jesu martyrer; og da jeg så henne, undret jeg meg stort.
  • Apg 26:10 : 10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter at jeg hadde mottatt autoritet fra de øverste prestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme mot dem.
  • Luk 11:48 : 48 Sannelig, dere gir vitnesbyrd om at dere godtar deres fedres gjerninger; for de drepte dem, men dere bygger deres gravsteder.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17Og det skjedde, da jeg kom tilbake til Jerusalem, at mens jeg ba i templet, var jeg i en ekstase;

    18Og så ham som sa til meg: Skynd deg, og gå raskt ut av Jerusalem; for de vil ikke motta vitnesbyrdet ditt om meg.

    19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i hver synagoge.

  • 81%

    9Jeg tenkte i mitt hjerte at jeg måtte gjøre mange ting imot navnet til Jesus fra Nasaret.

    10Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter at jeg hadde mottatt autoritet fra de øverste prestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme mot dem.

    11Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å bespotte; og i min overmot jaget jeg dem til fremmede byer.

    12Mens jeg reiste til Damaskus med autoritet og fullmakt fra de øverste prestene,

    13ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, som strålte mer enn solens lys, og lyste rundt meg og dem som reiste sammen med meg.

    14Og da vi alle fallte til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg og sa på hebraisk: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er vanskelig for deg å sparke mot broddene."

    15Og jeg sa: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus, ham du forfølger."

    16Men stå opp og reis deg på føttene; for jeg er blitt åpenbart for deg med dette formål, å gjøre deg til en tjener og et vitne for både de tingene du har sett, og for de tingene jeg skal vise deg.

  • 77%

    2Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sier,

    3Jeg er virkelig en mann, en jøde, født i Tarsus, en by i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved foten av Gamaliel, og undervist i den nøyaktige lære av fedrenes lov, og var ivrig mot Gud, som dere alle er i dag.

    4Og jeg forfulgte denne veien inntil døden, og bandt og overgav både menn og kvinner til fengsler.

    5Som også ypperstepresten vitner om, og hele den eldste forsamling: fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og gikk til Damaskus for å bringe de som var der bundet til Jerusalem, for å bli straffet.

    6Og det skjedde at, mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen om meg.

    7Og jeg falt til jorden, og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

    8Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.

    9Og de som var med meg, så virkelig lyset, og ble redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.

    10Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der skal det bli sagt deg om alle ting som er bestemt for deg å gjøre.

    11Og da jeg ikke kunne se for lyset fra det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.

  • 76%

    21Og han sa til meg: Dra bort; for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.

    22Og de ga ham oppmerksomhet til dette ordet, og løftet deretter stemmene sine og sa: Bort med en slik mann fra jorden; for det er ikke rett at han skal leve.

    23Og mens de ropte, kastet de av seg klærne sine og kastet støv opp i luften.

  • 75%

    57Da ropte de med høy stemme og stengte ørene og løp mot ham i en enighet,

    58og kastet ham ut av byen og stenet ham; og vitnene la av klærne sine for en ung manns føtter, han hette Saul.

    59Og de stenet Stefanus, mens han ba til Gud, og sa: 'Herre Jesus, ta imot min ånd.'

    60Og han falt på kne og ropte med høy røst: 'Herre, tilregn dem ikke denne synden.' Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.

  • 74%

    21På grunn av dette grep jødene tak i meg i tempelet og forsøkte å ta mitt liv.

    22 Derfor, ved hjelp fra Gud, står jeg frem til denne dag og vitner både for små og store, og sier ingen ting annet enn det som profetene og Moses sa skulle komme.

  • Apg 8:1-2
    2 vers
    74%

    1Og Saul samtykket i hans død. På den tiden var det en stor forfølgelse mot kirken i Jerusalem; og de ble alle spredt ut over områdene i Judea og Samaria, unntatt apostlene.

    2Og fromme menn bar Stefanus til hans grav, og gjorde stor klage over ham.

  • 13For dere har hørt om min tidligere livsstil i jødedommen, hvordan jeg overmåte forfulgte Guds menighet og forsøkte å utslette den.

  • 72%

    20Eller la disse her selv si, hvis de har funnet noe ondsinnet i meg, mens jeg sto foran rådets møte,

    21utenom dette ene ordet, som jeg ropte da jeg sto blant dem: "Angående oppstandelsen av de døde, er jeg i dag under anklage av dere."

  • 1Og Saul, mens han fortsatt pustet ut trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til overpresten,

  • 14Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den vei som de kaller kjetteri, slik tilber jeg min fedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og profetene:

  • 6Og da de motsatte seg ham og bespottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: "Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er ren. Fra nå av vil jeg gå til hedningene."

  • 5Og da det ble en angrep fra både hedningene og jødene med sine ledere, for å mishandle dem og steine dem,

  • 13Kom til meg, og sto foran meg, og sa til meg: Bror Saul, få tilbake synet ditt. Og i samme time så jeg opp på ham.

  • 23Og etter at mange dager var gått, rådet jødene om å drepe ham.

  • 26Derfor vitner jeg for dere i dag, at jeg er ren for blodet av alle mennesker.

  • 4Alle jødene kjenner min livsstil fra min ungdom, fra den tiden jeg var blant mitt eget folk i Jerusalem.

  • 21Men alle som hørte ham, var forundret, og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for å bringe dem bundet til overprestene?

  • 19og har tjent Herren med all ydmykhet, og med mange tårer, og fristelser, som rammet meg gjennom jødenes angrep:

  • 6Når det gjelder nidkjærhet, forfulgte jeg kirken; når det gjelder rettferdigheten som er i loven, var jeg uten feil.

  • 15For du skal være hans vitne mot alle mennesker om det du har sett og hørt.

  • 32I Damaskus holdt guvernøren under Aretas kongen byen til Damaskenerne med en garnison, ivrig etter å fange meg;

  • 13Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.

  • 23Men de hadde bare hørt, at han som forfulgte oss tidligere, nå forkynder troen som han en gang ødela.