Apostlenes gjerninger 18:6
Og da de motsatte seg ham og bespottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: "Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er ren. Fra nå av vil jeg gå til hedningene."
Og da de motsatte seg ham og bespottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: "Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er ren. Fra nå av vil jeg gå til hedningene."
Men da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.
Men da de satte seg imot og spottet, ristet han støvet av klærne og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode; jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.
Men da de satte seg imot og spottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: «Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.»
Men da de motsto ham og bespottet, ristet han klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; fra nå av vil jeg gå til hedningene."
Men da de motsatte seg ham og talte hånlig, ristet han av seg klærne og sa til dem: 'Deres blod er på deres egne hoder; jeg er uskyldig. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.'
Men da de sto imot og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; heretter vil jeg gå til hedningene."
Da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod være over deres egne hoder; jeg er ren: fra nå av vil jeg gå til hedningene.
Men da de motarbeidet ham og hånet budskapet, ristet han av seg støvet på klærne som en protest og sa til dem: "Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uskyldig. Fra nå av går jeg til hedningene."
Da de motsatte seg og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: 'Deres blod være over deres egne hoder; jeg er uten skyld. Heretter går jeg til hedningene.'
Da de motsatte seg og freste, ristet han på klærne sine og sa til dem: «Deres blod ligger på deres eget hode; jeg er uskyldig. Fremover skal jeg vende meg til hedningene.»
Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod være på deres eget hode! Jeg er ren; fra nå av går jeg til hedningefolkene.»
Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod være på deres eget hode! Jeg er ren; fra nå av går jeg til hedningefolkene.»
Men da de motsatte seg og talte blasfemisk, ristet han støvet av sine klær og sa til dem: 'Deres blod være over deres eget hode! Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.'
But when they opposed him and spoke abusively, he shook out his clothes in protest and said to them, 'Your blood is on your own heads. I am innocent of it. From now on I will go to the Gentiles.'
Men da de motsatte seg og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod skal være på deres eget hode. Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.»
Men der de stode imod og bespottede, afrystede han sine Klæder og sagde til dem: Eders Blod (komme) over eders Hoved! jeg er reen; herefter vil jeg gaae til Hedningerne.
And when they opposed themselves, and blasphemed, he shook his raiment, and said unto them, Your blood be upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
Men da de motsatte seg og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod kommer over deres egne hoder; jeg er uskyldig. Fra nå av går jeg til hedningene.
And when they opposed him and blasphemed, he shook out his garments and said to them, 'Your blood be upon your own heads; I am clean. From now on I will go to the Gentiles.'
Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han av klærne sine og sa: "Deres blod være over deres eget hode! Jeg er ren. Heretter går jeg til hedningene."
Men da de motarbeidet ham og snakket ondt, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: "Dere er ansvarlige for deres egen død. Jeg er uskyldig; fra nå av går jeg til hedningene."
Da de motarbeidet ham og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: «Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er fri. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.»
Men da de gikk imot ham og snakket ondt, ristet han støvet av klærne og sa: Deres blod være på deres eget hode; jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.
And whe they sayde cotrary and blasphemed he shoke his rayment and sayde vnto the: youre bloud apon youre awne heeddes and fro hence forth I goo blamelesse vnto ye gentyls.
But wha they sayde cotrary and blasphemed, he shoke his rayment, and sayde vnto them: Youre bloude be vpon youre awne heade. From hence forth I go blamelesse vnto the Gentyles.
And when they resisted and blasphemed, he shooke his raiment, & saide vnto them, Your blood be vpon your owne head: I am cleane: from henceforth will I goe vnto the Gentiles.
And when they sayde contrary, and blasphemed, he shoke his rayment, & said vnto them: Your blood be vpon your owne heades. From hencefoorth wyll I go blamelesse vnto the gentiles.
And when they opposed themselves, and blasphemed, he shook [his] raiment, and said unto them, Your blood [be] upon your own heads; I [am] clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
When they opposed him and blasphemed, he shook out his clothing and said to them, "Your blood be on your own heads! I am clean. From now on, I will go to the Gentiles!"
and on their resisting and speaking evil, having shaken `his' garments, he said unto them, `Your blood `is' upon your head -- I am clean; henceforth to the nations I will go on.'
And when they opposed themselves and blasphemed, he shook out his raiment and said unto them, Your blood `be' upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
And when they opposed themselves and blasphemed, he shook out his raiment and said unto them, Your blood [be] upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles. [
And when they put themselves against him, and said evil words, he said, shaking his clothing, Your blood be on your heads, I am clean: from now I will go to the Gentiles.
When they opposed him and blasphemed, he shook out his clothing and said to them, "Your blood be on your own heads! I am clean. From now on, I will go to the Gentiles!"
When they opposed him and reviled him, he protested by shaking out his clothes and said to them,“Your blood be on your own heads! I am guiltless! From now on I will go to the Gentiles!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
50Men jødene oppildnet de gudfryktige og anstendige kvinnene, og byens høvdinger, og opphisset forfølgelse mot Paul og Barnabas, og drev dem ut av sitt land.
51Men de ristet av seg støvet fra sine føtter mot dem, og kom til Ikonion.
4Og han residerte i synagogen hver sabbat og overbeviste både jødene og grekerne.
5Og da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, ble Paulus presset i ånden og vitnet for jødene at Jesus var Kristus.
18Og så ham som sa til meg: Skynd deg, og gå raskt ut av Jerusalem; for de vil ikke motta vitnesbyrdet ditt om meg.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i hver synagoge.
20Og da blodet av din martyr Stefanus ble utgytt, var jeg også til stede, og godkjente hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.
21Og han sa til meg: Dra bort; for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22Og de ga ham oppmerksomhet til dette ordet, og løftet deretter stemmene sine og sa: Bort med en slik mann fra jorden; for det er ikke rett at han skal leve.
23Og mens de ropte, kastet de av seg klærne sine og kastet støv opp i luften.
7Og han forlot derfra og gikk inn i et hus til en viss mann, ved navn Justus, som tilbad Gud, hvis hus lå ved siden av synagogen.
45Men da jødene så mengden, ble de fylt av misunnelse, og talte imot de tingene som ble sagt av Paul, og motsa og blasfemere.
46Da ble Paul og Barnabas frimodige, og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men ettersom dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til folkeslagene.»
27Og da de syv dagene nesten var ute, fikk jødene fra Asia se ham i templet, og de oprørte hele folket og la hender på ham,
28og ropte: 'Israels menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt mot folket, og loven, og dette stedet; og videre førte han også grekere inn i templet, og har urenet dette hellige stedet.'
28Og han sa til dem: Dere vet at det er en ulovlig ting for en jøde å holde selskap eller komme til en av et annet folk; men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noen menneske felles eller urent.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og løp inn i mengden, og ropte
19Og da han hilste dem, refererte han spesielt hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
19Derfor er min dom, at vi ikke skal plage dem som fra hedningene omvender seg til Gud,
26Derfor vitner jeg for dere i dag, at jeg er ren for blodet av alle mennesker.
17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende jødene; og da de var kommet sammen, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.'
21Og de lærer skikker som ikke er lovlige for oss å ta imot eller følge, da vi er romere.
22Og mengden reiste seg samlet mot dem; og magistratene rev av dem klærne og befalte at de skulle bli pisket.
5Og hvem som ikke vil ta imot dere, når dere går ut av den byen, skal dere riste støvet av deres føtter som et vitnesbyrd mot dem.
12Og da Gallio var prokonsul i Akaja, reiste jødene seg enstemmig mot Paulus og førte ham fram for domstolen.
17Og jeg vil fri deg fra folket, og fra hedningene, til dem som jeg nå sender deg.
33Så Paulus gikk bort fra dem.
14Og når Paulus nettopp skulle åpne sin munn, sa Gallio til jødene: "Hvis det var et spørsmål om urett eller en ond forbrytelse, ville jeg ha hatt grunn til å tåle dere, jøder."
15Men hvis det gjelder ord og navn og deres lov, så ser dere til det; for jeg vil ikke være dommer i slike saker."
16Og han jaget dem bort fra domstolen.
17Så tok alle grekerne Sosthenes, lederen for synagogen, og slo ham foran domstolen. Og Gallio brydde seg ikke om de tingene.
18Der fant bestemte jøder fra Asia meg i templet, renset, verken i mengde, eller i tumult.
11Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å bespotte; og i min overmot jaget jeg dem til fremmede byer.
17Så mye mer da som Gud gav dem den samme gave som han gav oss, som trodde på Herren Jesus Kristus; hva var jeg, at jeg kunne motsette meg Gud?
18Da de hørte dette, ble de stille, og glorifiserte Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
19Og han kom til Efesus og lot dem bli der, men han selv gikk inn i synagogen og residerte med jødene.
16De hindret oss i å tale til hedningene for at de skulle bli frelst, for å fylle opp sine synder alltid; for Guds vrede er kommet over dem til det ytterste.
19Men da jødene talte imot dette, ble jeg tvunget til å påkalle keiseren; ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
40Og da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappen og nikket med hånden til folket. Og da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk, og sa:
21På grunn av dette grep jødene tak i meg i tempelet og forsøkte å ta mitt liv.
11Og da han kom til oss, tok han Pauli belte, og bandt sine egne hender og føtter, og sa: 'Slik sier Den Hellige Ånd: Jødene i Jerusalem skal binde mannen som eier dette belte, og overgi ham til hedningene.'
11Og hvis noen ikke tar imot dere eller hører på dere, når dere drar derfra, rist av støvet fra føttene som et vitnesbyrd mot dem. Sannelig, jeg sier dere, det skal bli mer tålelig for Sodom og Gomorra på dommens dag enn for den byen.
25Når det gjelder hedningene som tror, har vi skrevet og konkludert at de ikke skal følge noe slikt, unntatt at de holder seg fra avgudsoffer, blod, kvelninger og hor.
14Og hvem som helst som ikke tar imot dere, eller hører ordene deres, når dere drar ut av det huset eller byen, ryst av støvet fra føttene dere.
18Og med disse ord knapt holdt de folket tilbake fra å ofre til dem.
19Og det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium, og de overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.
15Om ham, da jeg var i Jerusalem, informerte de overprester og de eldste av jødene meg, idet de ønsket å få dom mot ham.
6ble de klar over det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til området omkring.
29Og da han hadde sagt dette, gikk jødene bort, og hadde stor diskusjon seg imellom.
15Men Herren sa til ham: Gå, for denne mannen er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn for hedningene og kongene og Israels barn.