10 Og da det oppsto mye strid, fryktet høvdingen at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham med makt bort fra dem, og føre ham inn i festningen.
11 Og natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
12 Og da det ble dag, bandt visse av de jøder seg sammen og svor en ed om at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
13 Og de var mer enn førti som hadde inngått denne konspirasjonen.
14 Og de gikk til de høyeste prester og de eldste og sa: "Vi har bandt oss selv under en stor ed om at vi ikke vil spise noe inntil vi har drept Paulus."
15 Så la nå dere med Rådet beskjed til høybefaleren at han må bringe ham ned til dere i morgen, som om dere ville vite noe mer presist om ham; og vi vil være klare til å drepe ham, før han kommer nærmere.
16 Men da Paules søsters sønn hørte om deres plan, gikk han og kom inn i festningen og fortalte Paulus.
17 Da kalte Paulus en av hundreingene til seg og sa: "Før denne unge mannen til høvdingen; for han har noe å si til ham."
18 Så tok han ham med seg og førte ham til høvdingen og sa: "Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg."
19 Da tok høvdingen ham ved hånden og trakk ham til side privat, og spurte ham: "Hva er det du har å fortelle meg?"
20 Og han sa: "Jødene har avtalt å be deg om at du vil føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville spørre ham om noe mer presist."