Apostlenes gjerninger 9:4
Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og han falt til jorden og hørte en stemme si til ham: "Saul, Saul, hvorfor jager du meg?"
Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en stemme si: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden, og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt om på bakken og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"
He fell to the ground and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why are you persecuting Me?"
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Og han faldt til Jorden og hørte en Røst, som sagde til ham: Saul! Saul! hvi forfølger du mig?
And he fell to the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
Han falt til jorden og hørte en stemme si: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"
And he fell to the ground and heard a voice saying to him, Saul, Saul, why do you persecute me?
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: "Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?"
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Og han falt til jorden, og en stemme sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg så grusomt?
And he fell to ye erth and hearde a voyce sayinge to him: Saul Saul why persecutest thou me?
and he fell to the earth, and herde a voyce, which sayde vnto him: Saul Saul why persecutest thou me?
And hee fell to the earth, and heard a voyce, saying to him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And he fell to the earth, and hearde a voyce saying to him: Saul, Saul, why persecutest thou me?
And he fell to the earth, and heard a voice saying unto him, ‹Saul, Saul, why persecutest thou me?›
He fell on the earth, and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why do you persecute me?"
and having fallen upon the earth, he heard a voice saying to him, `Saul, Saul, why me dost thou persecute?'
and he fell upon the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
and he fell upon the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And he went down on the earth, and a voice said to him, Saul, Saul, why are you attacking me so cruelly?
He fell on the earth, and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why do you persecute me?"
He fell to the ground and heard a voice saying to him,“Saul, Saul, why are you persecuting me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og det skjedde at, mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen om meg.
7Og jeg falt til jorden, og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9Og de som var med meg, så virkelig lyset, og ble redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der skal det bli sagt deg om alle ting som er bestemt for deg å gjøre.
11Og da jeg ikke kunne se for lyset fra det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
12Mens jeg reiste til Damaskus med autoritet og fullmakt fra de øverste prestene,
13ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, som strålte mer enn solens lys, og lyste rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
14Og da vi alle fallte til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg og sa på hebraisk: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er vanskelig for deg å sparke mot broddene."
15Og jeg sa: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus, ham du forfølger."
16Men stå opp og reis deg på føttene; for jeg er blitt åpenbart for deg med dette formål, å gjøre deg til en tjener og et vitne for både de tingene du har sett, og for de tingene jeg skal vise deg.
17Og jeg vil fri deg fra folket, og fra hedningene, til dem som jeg nå sender deg.
5Og han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus som du forfølger; det er hardt for deg å sparke mot tornene.
6Og han, skjelvende og forferdet, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
7Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, idet de hørte stemmen, men så ingen.
8Og Saul reiste seg fra jorden; da øynene hans ble åpnet, så han ingen; men de førte ham for hånden og brakte ham inn til Damaskus.
9Og han var tre dager uten syn, og hverken spiste eller drakk.
10Og det var en viss disippel i Damaskus, som het Ananias; og til ham sa Herren i et syn: Ananias. Og han svarte: Se, her er jeg, Herre.
11Og Herren sa til ham: Stå opp og gå til gaten som kalles Rett, og spør i huset til Judas etter en som heter Saul fra Tarsus; for se, han ber,
12Og han har sett i et syn en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få sitt syn tilbake.
13Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han myndighet fra overprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
15Men Herren sa til ham: Gå, for denne mannen er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn for hedningene og kongene og Israels barn.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17Og Ananias gikk sin vei og gikk inn i huset; og han la hendene på ham og sa: Bror Saul, Herren, selv Jesus, som viste seg for deg på veien mens du kom, har sendt meg, så du kan få synet ditt tilbake og bli fylt med den Hellige Ånd.
18Og straks falt det som skjell fra øynene hans; og han fikk synet tilbake straks, og han sto opp og ble døpt.
1Og Saul, mens han fortsatt pustet ut trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til overpresten,
2Og han ba ham om brev til Damaskus til synagogen, slik at hvis han fant noen av denne veien, enten de var menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.
3Og mens han var på reise, nærmet han seg Damaskus; og plutselig skinte et lys rundt ham fra himmelen.
13Kom til meg, og sto foran meg, og sa til meg: Bror Saul, få tilbake synet ditt. Og i samme time så jeg opp på ham.
14Og han sa: Vår fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og se den rettferdige, og høre stemmen fra hans munn.
20Og straks begynte han å forkynne Kristus i synagogene, at han er Guds Sønn.
21Men alle som hørte ham, var forundret, og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for å bringe dem bundet til overprestene?
13For dere har hørt om min tidligere livsstil i jødedommen, hvordan jeg overmåte forfulgte Guds menighet og forsøkte å utslette den.
9Da så Saulus (som også kalles Paul) på ham, fylt med Den Hellige Ånd,
26Og da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å knytte seg til disiplene; men de var alle redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
27Men Barnabas tok ham og førte ham til apostlene, og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han hadde forkynnet vågalt i Damaskus i Jesu navn.
23Men de hadde bare hørt, at han som forfulgte oss tidligere, nå forkynder troen som han en gang ødela.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i hver synagoge.
4Og jeg forfulgte denne veien inntil døden, og bandt og overgav både menn og kvinner til fengsler.
6Så snart han hadde sagt til dem: Jeg er han, trakk de seg tilbake og falt til jorden.
17Og det skjedde, da jeg kom tilbake til Jerusalem, at mens jeg ba i templet, var jeg i en ekstase;
21Og han sa til meg: Dra bort; for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
9For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter at jeg hadde mottatt autoritet fra de øverste prestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme mot dem.
41Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Og han sa: Herre, at jeg kan få mitt syn.
3Når det gjelder Saul, herjet han kirken, gikk inn i hver hus, og dro både menn og kvinner bort til fengsel.
1Og Saul samtykket i hans død. På den tiden var det en stor forfølgelse mot kirken i Jerusalem; og de ble alle spredt ut over områdene i Judea og Samaria, unntatt apostlene.
29Da ba han om lys, sprang inn og ble skjelvende, og falt ned for Paul og Silas.
11Og nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind, så du ikke ser solen i en tid. Og straks falt det over ham en tåke og mørke; og han gikk omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.