Johannes 13:14
Hvis jeg da, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter.
Hvis jeg da, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter.
Når altså jeg, deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, skylder også dere å vaske hverandres føtter.
«Når jeg, Herren og Mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter.»
«Når altså jeg, herren og mesteren, har vasket føttene deres, da skylder også dere å vaske hverandres føtter.»
'Hvis jeg da, deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, er også dere forpliktet til å vaske hverandres føtter.'
Hvis jeg da, deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, bør dere også vaske hverandres føtter.
«Hvis da jeg, som er Herren og Mesteren, har vasket deres føtter, bør også dere vaske hverandres føtter.»
Hvis nå jeg, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, skylder også dere å vaske hverandres føtter.
Hvis da jeg, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, burde også dere vaske hverandres føtter.
Hvis jeg da, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, bør også dere vaske hverandres føtter.
«Om jeg, deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, bør også dere vaske hverandres føtter.»
Når da jeg, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, skylder også dere å vaske hverandres føtter.
Når da jeg, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, skylder også dere å vaske hverandres føtter.
Hvis nå jeg, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, da burde også dere vaske hverandres føtter.
If I, then, your Lord and Teacher, have washed your feet, you also ought to wash one another's feet.
Hvis nå jeg, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter.
Dersom da jeg, som er Herren og Mesteren, haver toet eders Fødder, saa ere og I skyldige at toe hverandres Fødder.
If I then, your Lord and Master, have washed your feet; ye also ought to wash one another's feet.
Hvis jeg da, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, burde også dere vaske hverandres føtter.
If I then, your Lord and Teacher, have washed your feet, you also ought to wash one another's feet.
Hvis da jeg, Herren og Mesteren, har vasket føttene deres, burde også dere vaske hverandres føtter.
Hvis da jeg, Herren og læreren, har vasket deres føtter, bør også dere vaske hverandres føtter.
Hvis da jeg, deres herre og lærer, har vasket deres føtter, bør også dere vaske hverandres føtter.
Hvis da jeg, Herren og Mesteren, har vasket deres føtter, burde også dere vaske hverandres føtter.
If I then youre Lorde and master have wesshed youre fete ye also ought to wesshe one anothers fete.
Yf I then youre LORDE and master haue wasshen youre fete, ye ought also to wash one anothers fete.
If I then your Lorde, and Master, haue washed your feete, ye also ought to wash one an others feete.
If I then your Lorde and Maister, haue wasshed your feete, ye also ought to wasshe one anothers feete.
‹If I then,› [your] ‹Lord and Master, have washed your feet; ye also ought to wash one another's feet.›
If I then, the Lord and the Teacher, have washed your feet, you also ought to wash one another's feet.
if then I did wash your feet -- the Lord and the Teacher -- ye also ought to wash one another's feet.
If I then, the Lord and the Teacher, have washed your feet, ye also ought to wash one another's feet.
If I then, the Lord and the Teacher, have washed your feet, ye also ought to wash one another's feet.
If then I, the Lord and the Master, have made your feet clean, it is right for you to make one another's feet clean.
If I then, the Lord and the Teacher, have washed your feet, you also ought to wash one another's feet.
If I then, your Lord and Teacher, have washed your feet, you too ought to wash one another’s feet.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For jeg har gitt dere et eksempel, slik at dere også skal gjøre som jeg har gjort mot dere.
16Sannelig, sannelig, jeg sier til dere, en tjener er ikke større enn sin herre; heller ikke er en utsending større enn han som sendte ham.
17Hvis dere vet dette, er dere salige hvis dere gjør det.
18Jeg sier ikke om dere alle; jeg vet hvem jeg har utvalgt; men for at Skriften skal bli oppfylt: Den som spiser brød med meg, har løftet sin hel mot meg.
3Jesus visste at Faderen hadde gitt ham all makt, og at han var kommet fra Gud og skulle igjen gå til Gud;
4Han stod opp fra bordet og la av seg sine klær; og tok et håndkle og svøpte det om seg.
5Deretter helte han vann i et kar og begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med det håndkleet han hadde svøpt om seg.
6Så kom han til Simon Peter; og Peter sa til ham: Herre, vasker du mine føtter?
7Jesus svarte og sa til ham: Det jeg gjør, vet du ikke nå, men du skal forstå det senere.
8Peter sa til ham: Du skal aldri vaske mine føtter. Jesus svarte ham: Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg.
9Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.
10Jesus sa til ham: Den som er vasket, trenger ikke annet enn å vaske føttene; han er helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.
11For han visste hvem som ville forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
12Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg klærne igjen, satte han seg ned og sa til dem: Vet dere hva jeg har gjort mot dere?
13Dere kaller meg Mester og Herre, og dere sier rett; for jeg er det.
34Et nytt bud gir jeg dere, at dere skal elske hverandre; som jeg har elsket dere, slik skal også dere elske hverandre.
35Ved dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, hvis dere har kjærlighet til hverandre.
10Og vær heller ikke kalt lærere; for en er deres Lærer, selv Kristus.
11Men den som er størst blant dere, skal være deres tjener.
26Men slik skal det ikke være blant dere; men den som er størst blant dere, la ham være som den yngste; og den som er leder, som den som tjener.
27For hvem er størst; den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er blant dere som den som tjener.
12Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre, slik som jeg har elsket dere.
13Ingen har større kjærlighet enn denne, at en legger ned sitt liv for sine venner.
14Dere er mine venner, hvis dere gjør hva jeg befaler dere.
15Fra nå av kaller jeg dere ikke tjenere; for tjenesten vet ikke hva hans herre gjør: men jeg har kalt dere venner; for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.
42Men Jesus kalte dem til seg og sa til dem: Dere vet at de som regnes for å herske over hedningene, undertrykker dem; og de store herskerne har makt over dem.
43Men slik skal det ikke være blant dere; men den som vil være stor blant dere, skal være deres tjener.
44Og den som vil være den største av dere, skal være alles tjener.
45For også Sønn av mennesket kom ikke for å bli tjent, men for å tjene, og for å gi sitt liv som løsepenger for mange.
17Disse ting befaler jeg dere, at dere skal elske hverandre.
26Men slik skal det ikke være blant dere: men den som vil være stor blant dere, skal være deres tjener;
27og den som vil være først blant dere, skal være deres slave:
28slik som Menneskesønnen ikke kom for å la seg tjene, men for å tjene, og for å gi sitt liv som løsepenge for mange.
35Og han satte seg ned, kalte på de tolv og sa til dem: Om noen ønsker å være den første, skal han være den siste av alle og alles tjener.
44Og han vendte seg mot kvinnen og sa til Simon: "Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, du gav meg ikke vann til mine føtter; men hun har vasken mine føtter med tårer og tørket dem med håret på hodet sitt.
1Nå før påskefesten, da Jesus visste at hans time hadde kommet, da han skulle forlate denne verden og gå til Faderen, som hadde elsket sine egne som var i verden, elsket han dem til slutten.
24Disciplen er ikke over sin mester, heller ikke tjeneren over sin herre.
26Hvis noen tjener meg, la ham følge meg; og hvor jeg er, der skal også min tjener være; hvis noen tjener meg, vil min Far hedre ham.
7Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham straks han kommer inn fra marken: Gå og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør deg klar til hva jeg skal spise, og bind opp livet ditt, og tjen meg, til jeg har spist og drukket; og etterpå skal du spise og drikke?
15Hvis dere elsker meg, hold mine bud.
20Husk ordet som jeg sa til dere, Tjeneren er ikke større enn sin herre. Hvis de har forfulgt meg, vil de også forfølge dere; hvis de har holdt mitt ord, vil de også holde deres.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han angstfulle i sin ånd, og vitnet og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere, en av dere vil forråde meg.
1Herre, gi deres tjenere det som er rettferdig og likt; for dere vet at også dere har en Herre i himmelen.
31Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen, og slik som Faderen har befalt meg, slik gjør jeg. Stå opp, la oss gå herfra.
14For hvis dere tilgir menneskene deres feiltrinn, vil også deres himmelske Far tilgi dere.
9Slik som Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere; bli i min kjærlighet.
3Dere er allerede rene ved det ordet jeg har talt til dere.
14Og hvor som helst han går inn, si til husets herre: Mesteren sier: Hvor er gjesterommet, hvor jeg skal spise påskelammet sammen med disiplene mine?
10Men når du blir bedt, gå og sett deg ned i den laveste plassen; så når han som ba deg kommer, kan han si til deg: Venn, gå opp høyere! Da vil du få ære i nærværet av dem som sitter til bords med deg.