Johannes 8:7
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de ble ved å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: 'Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.'
Så da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, han kan kaste den første steinen på henne."
Da de fortsatte å spørre, reiste han seg opp og sa til dem: «Den blant dere som er uten synd, la ham først kaste en stein mot henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: «Den av dere som er uten synd, la ham først kaste stein på henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: «Den av dere som er uten synd, la ham først kaste stein på henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
When they kept pressing him for an answer, he straightened up and said to them, "Let anyone among you who is without sin be the first to throw a stone at her."
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Men der de bleve ved at spørge ham, reiste han sig op og sagde til dem: Den, som er syndeløs iblandt eder, kaste først Stenen paa hende.
So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
So when they continued asking him, he stood up and said to them, He that is without sin among you, let him first throw a stone at her.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
Når de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: 'Den blant dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.'
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den blant dere som er uten synd, kan kaste den første stenen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den som er uten synd blant dere, kan kaste den første steinen på henne.
And whyll they continued axynge him he lyfte him selfe vp and sayde vnto them: let him yt is amoge you wt out synne cast the fyrst stone at her.
Now whyle they contynued axynge him, he lift him self vp, and sayde vnto them: He that is amonge you without synne, let him cast the first stone at her.
And while they continued asking him, hee lift himselfe vp, and sayde vnto them, Let him that is among you without sinne, cast the first stone at her.
So, when they continued asking him, he lyft vp hym selfe, & sayde vnto them: Let hym that is among you without sinne, caste the first stone at her.
So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, ‹He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.›
But when they continued asking him, he looked up and said to them, "He who is without sin among you, let him throw the first stone at her."
and when they continued asking him, having bent himself back, he said unto them, `The sinless of you -- let him first cast the stone at her;'
But when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
But when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
But when they went on with their questions, he got up and said to them, Let him among you who is without sin be the first to send a stone at her.
But when they continued asking him, he looked up and said to them, "He who is without sin among you, let him throw the first stone at her."
When they persisted in asking him, he stood up straight and replied,“Whoever among you is guiltless may be the first to throw a stone at her.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og han bøyde seg igjen ned og skrev på jorden.
9Og de som hørte det, ble anklaget av sin egen samvittighet, og gikk ut en og en, begynnende med de eldste, helt til de siste; og Jesus ble alene igjen, og kvinnen sto der midt i blant dem.
10Da Jesus hadde rettet seg opp og sett at ingen var der uten kvinnen, sa han til henne: Kvinne, hvor er de som anklaget deg? Har ingen dømt deg?
11Hun svarte: Ingen, herre. Og Jesus sa til henne: Verken jeg fordømmer deg; gå, og synd ikke mer.
12Så sa Jesus igjen til dem: Jeg er verdens lys; den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men skal ha livets lys.
13Fariseerne sa da til ham: Du vitner om deg selv; din vitnesbyrd er ikke sannferdig.
2Og tidlig om morgenen kom han igjen til tempelet, og hele folket kom til ham; og han satte seg ned og underviste dem.
3Da bragte skriftlærde og fariseere til ham en kvinne som var tatt i ekteskapsbrudd; og da de hadde stilt henne midt i blant dem,
4sa de til ham: Mester, denne kvinnen ble tatt på fersken i ekteskapsbrudd.
5Moses har i loven pålagt oss å steine slike; men hva sier du?
6Dette sa de for å sette ham på prøve, for at de skulle ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden, som om han ikke hørte dem.
59Da tok de opp steiner for å kaste på ham; men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet, og gikk midt i blant dem og gikk forbi.
46Hvem av dere overbeviser meg om synd? Og hvis jeg sier sannheten, hvorfor tror dere meg ikke?
37Og, se, en kvinne i byen, som var en synder, da hun fikk vite at Jesus var til bords i fariseens hus, kom med en alabastkrukke med salve.
38Og hun stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å vaske hans føtter med tårene sine, og tørket dem med håret på hodet sitt, og kysset hans føtter og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han innenfor seg selv: "Denne mannen, hvis han var en profet, ville han visst hvem og hvilken slags kvinne dette er som berører ham; for hun er en synder."
40Og Jesus svarte og sa til ham: "Simon, jeg har noe å si deg." Og han sa: "Mester, si det."
48Og han sa til henne: "Dine synder er tilgitt."
1Døm ikke, for at ikke dere må bli dømt.
31Da tok jødene opp steiner igjen for å steine ham.
32Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist dere fra min Far; for hvilken av disse gjerningene stener dere meg?
27Og i det samme kom disiplene hans, og de ble forundret over at han snakket med kvinnen: men ingen sa, "Hva søker du?" eller, "Hvorfor snakker du med henne?"
32Og han så seg rundt for å se henne som hadde gjort dette.
51"Dømmer vår lov noen menneske før den har hørt ham og vet hva han gjør?"
34De svarte og sa til ham: Du er fullt ut født i synder, og lærer du oss? Og de kastet ham ut.
7'Hvorfor taler denne mannen slik? Han spotter Gud. Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?'
8Og straks, da Jesus forstod i sin ånd at de slik tenkte innen seg, sa han til dem: 'Hvorfor tenker dere slike tanker i hjertene deres?'
24Døm ikke etter utseendet, men døm en rettferdig dom.
18Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke drepe, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke bære falskt vitnesbyrd.
37Døm ikke, og dere skal ikke bli dømt; fordøm ikke, og dere skal ikke bli fordømt; tilgi, og dere skal bli tilgitt;
1Derfor er du uunnskyldelig, du menneske, uansett hvem du er som dømmer; for i den samme grad du dømmer en annen, dømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
6Så snart han hadde sagt til dem: Jeg er han, trakk de seg tilbake og falt til jorden.
7Da spurte han dem igjen: Hvem leter dere etter? De svarte: Jesus fra Nasaret.
17Kvinnen svarte og sa: "Jeg har ingen mann." Jesus sa til henne: "Du har sagt riktig, at du ikke har noen mann:"
11For han som sa: 'Du skal ikke drive hor', sa også: 'Du skal ikke drepe'. Hvis du ikke driver hor, men dreper, har du blitt en lovbryter.
41Jesus sa til dem: Hvis dere var blinde, ville dere ikke ha hatt synd; men nå sier dere: Vi ser; derfor forblir deres synd.
7En kvinne fra Samaria kom for å hente vann: Jesus sa til henne, "Gi meg å drikke."
34Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hver den som synder, er syndens slave.
15Dere dømmer etter kjødets norm; jeg dømmer ingen.
19Ga ikke Moses dere loven, og likevel holder ingen av dere loven? Hvorfor søker dere å drepe meg?
27Dere har hørt at det ble sagt til de gamle: Du skal ikke begå ekteskapsbrudd.
28Men jeg sier dere: At den som ser på en kvinne for å tenke på henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.
43Simon svarte og sa: "Jeg mener han som han tilgav mest." Og han sa til ham: "Du har dømt riktig."
44Og han vendte seg mot kvinnen og sa til Simon: "Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, du gav meg ikke vann til mine føtter; men hun har vasken mine føtter med tårer og tørket dem med håret på hodet sitt.
29og de reiste seg og drev ham ut av byen og førte ham til toppen av åsen som deres by var bygget på, for å kaste ham ned.
30Men han gikk gjennom mengden og gikk sin vei.
5Du hykler, kast først ut bjelken fra ditt eget øye; og deretter kan du se klart nok til å ta ut flisen fra din brors øye.
8Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
13Men dem som står utenfor dømmer Gud. Derfor, fjern den onde personen fra blant dere.