Lukas 15:6
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt."
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt."
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min som var kommet bort.
Når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min, den som var kommet bort.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: «Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var kommet bort.»
Og når han kommer hjem, samler han vennene og naboene sine for å si til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var borte."
Og han kaller sammen vennene og naboene sine og sier til dem, Gled dere med meg; for jeg har funnet sauen min som var tapt.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet min sau som var mistet.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene sine og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var fortapt.
Når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min bortkomne sau.'
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var mistet.
Og når han kommer hjem, samler han venner og naboer og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min tapte sau.'
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet!’
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet!’
Og når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.
And coming home, he calls together his friends and neighbors, saying to them, 'Rejoice with me, for I have found my sheep that was lost.'
Når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min sau som var tapt.'
Og naar han kommer hjem, sammenkalder han Vennerne og Naboerne, og siger til dem: Glæder eder med mig; thi jeg haver fundet mit Faar, som var tabt.
And when he cometh home, he calleth together his friends and neighbours, saying unto them, Rejoice with me; for I have found my sheep which was lost.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var mistet.
And when he comes home, he calls together his friends and neighbors, saying to them, Rejoice with me; for I have found my sheep which was lost.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt!'"
og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.'
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.
Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Vær glade med meg, for jeg har funnet igjen sauen som var bortkommet.
And{G2532} when he cometh{G2064} {G1519} home,{G3624} he calleth together{G4779} his friends{G5384} and{G2532} his neighbors,{G1069} saying{G3004} unto them,{G846} Rejoice with{G4796} me,{G3427} for{G3754} I have found{G2147} my{G3450} sheep{G4263} which{G3588} was lost.{G622}
And{G2532} when he cometh{G2064}{(G5631)}{G1519} home{G3624}, he calleth together{G4779}{(G5719)} his friends{G5384} and{G2532} neighbours{G1069}, saying{G3004}{(G5723)} unto them{G846}, Rejoice{G4796}{(G5645)} with me{G3427}; for{G3754} I have found{G2147}{(G5627)} my{G3450} sheep{G4263} which{G3588} was lost{G622}{(G5756)}.
And assone as he cometh home he calleth to gedder his lovers and neghbours sayinge vnto them: reioyse with me for I have founde my shepe which was loost.
and whan he commeth home, he calleth his fredes and neghbours, and sayeth vnto the: Reioyce with me, for I haue founde my shepe, yt was lost.
And when he commeth home, he calleth together his friendes and neighbours, saying vnto them, Reioyce with mee: for I haue founde my sheepe which was lost.
And assoone as he commeth home, he calleth together his louers and neyghbours, saying vnto them: Reioyce with me, for I haue founde my sheepe which was lost.
‹And when he cometh home, he calleth together› [his] ‹friends and neighbours, saying unto them, Rejoice with me; for I have found my sheep which was lost.›
When he comes home, he calls together his friends and his neighbors, saying to them, 'Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost!'
and having come to the house, he doth call together the friends and the neighbours, saying to them, Rejoice with me, because I found my sheep -- the lost one.
And when he cometh home, he calleth together his friends and his neighbors, saying unto them, Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost.
And when he cometh home, he calleth together his friends and his neighbors, saying unto them, Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost.
And when he gets back to his house, he sends for his neighbours and friends, saying to them, Be glad with me, for I have got back my sheep which had gone away.
When he comes home, he calls together his friends and his neighbors, saying to them, 'Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost!'
Returning home, he calls together his friends and neighbors, telling them,‘Rejoice with me, because I have found my sheep that was lost.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Og fariseerne og de skriftlærde mumlet og sa: "Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem."
3 Og han talte denne lignelsen til dem og sa:
4 Hvilken mann blant dere, som har hundre sauer, hvis han mister en av dem, ville ikke forlate de nitti-ni som er igjen i ørkenen og gå etter den som er tapt, inntil han finner den?
5 Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, og glede seg.
7 Jeg sier dere, at slik skal det være glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nitti-ni rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8 Eller hva kvinne, som har ti sølvmynter, hvis hun mister én mynt, tander ikke en lampe, feier huset og leter nøye til hun finner den?
9 Og når hun har funnet den, kaller hun på vennene og naboene sine og sier: "Gled dere med meg, for jeg har funnet mynten som jeg mistet."
10 På samme måte, sier jeg dere, er det glede i Guds englers nærvær over én synder som omvender seg.
11 Og han sa: "En viss mann hadde to sønner.
11 For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var tapt.
12 Hvordan tenker dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem går seg vill, lar han da ikke de nittini andre i fjellet og leter etter den som har gått seg vill?
13 Og hvis han finner den, sannelig, jeg sier dere, han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
14 Slik er det ikke Faderens vilje som er i himmelen, at en av disse små skal gå tapt.
13 Og ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt sammen og dro til et fjernt land, og der sløste han bort sin eiendom med et utsvevende liv.
14 Og når han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød over det landet; og han begynte å lide nød.
15 Og han gikk og sluttet seg til en av innbyggerne i det landet; og han sendte ham til å gjete svin på markene sine.
16 Og han ønsker gjerne å fylle magen med de klippene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17 Men da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange leiekarer har min far nok brød og til overs, og jeg går her og dør av sult!'
18 Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt,
19 og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av dine leiekarer.'
20 Og han stod opp og gikk til sin far. Men da han var langt borte, fikk faren se ham, og fikk medfølelse, og løp og kastet seg rundt halsen hans og kysset ham.
21 Og sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt, og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn.'
22 Men faren sa til sine tjenere: 'Bring hit den beste mandelen og kle ham med den; og gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
23 Og bring hit den fete kalven og slakt den; og la oss spise og være glade.
24 For denne min sønn var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å være glade.
25 Nå var hans eldste sønn i marken; og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26 Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
27 Og han sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den fete kalven, fordi han har tatt imot ham frisk og rask.'
29 Men han svarte og sa til sin far: 'Se, så mange år jeg har tjent deg, og aldri har jeg oversett ditt bud; og likevel gav du meg aldri engang et geitebarn, så jeg kunne glede meg med mine venner.
30 Men så snart denne din sønn kom, som har sløst bort din eiendom med skjøger, har du slaktet den fete kalven for ham.'
31 Og han sa til ham: 'Sønn, du er alltid med meg, og alt jeg har er ditt.'
32 Det var rett at vi skulle glede oss og være glade; for denne din bror var død og er blitt levende; han var tapt og er funnet.'
10 For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var tapt.
15 Og det skjedde at da han kom tilbake, etter å ha fått riket, befalte han at disse tjenere skulle kalles til seg, for å vite hvor mye hver av dem hadde tjent med sin handel.
16 Så kom den første og sa: «Herre, ditt pund har tjent ti pund.»
6 Men gå heller til de bortkomne sauene av Israels hus.
16 Så sa han til ham: En viss mann laget et stort festmåltid og ba mange.
11 Og han svarte og sa til dem: Hvilken mann er det blant dere som har én sau, og hvis den faller i en grav på sabbatsdagen, vil han da ikke gripe fatt i den og løfte den opp?
21 Så kom den tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå ut raskt i gatene og smugene i byen, og bring inn hit de fattige, de vanføre, de halt og de blinde.
46 Som, da han fant en meget kostbar perle, gikk og solgte alt han hadde og kjøpte den.
16 Og jeg har andre får som ikke er av denne fold; dem må jeg også føre, og de skal høre min stemme; og det vil bli én fold og én hyrde.
19 Etter lang tid kom hussjefen til disse tjenerne, og regnet med dem.
25 Og når den kommer, finner den huset feid og prydet.
5 Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
24 Men han svarte og sa: Jeg er ikke sendt til annet enn til de fortapte får av Israels hus.
19 Brødre, hvis noen av dere viker bort fra sannheten, og en annen omvender ham;