Markus 14:2
Men de sa: Ikke på festdagen, for da kan det bli opprør blant folket.
Men de sa: Ikke på festdagen, for da kan det bli opprør blant folket.
Men de sa: Ikke på høytidsdagen, for at det ikke skal bli oppstyr i folket.
Men de sa: Ikke under høytiden, ellers kan det bli oppløp blant folket.
Men de sa: Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli uro i folket.
De sa: "Ikke på høytiden, for da kan det bli uro blant folket."
Men de sa: Ikke på festdagen, slik at det ikke skulle bli opprør blant folket.
Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli opprør blant folket.
Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.
De sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.»
Men de sa: Ikke på høytidsdagen, for at det ikke skal bli oppstand blant folket.
Men de sa: Ikke på selve påskedagen, for da kan folket gjøre opprør.
Men de sa: «Ikke på festdagen, for at det ikke skal oppstå opprør blant folket.»
Men de sa: «Ikke på festdagen, for at det ikke skal oppstå opprør blant folket.»
Men de sa: «Ikke under høytiden, for ikke å vekke oppstandelse blant folket.»
But they said, "Not during the feast, so that there won't be an uproar among the people."
De sa: «Ikke i høytiden, for at folket ikke skal gjøre opprør.»
Men de sagde: Ikke paa Høitiden, at der ikke skal blive Opløb iblandt Folket.
But they said, Not on the feast day, lest there be an uproar of the people.
Men de sa, Ikke på festdagen, for at ikke folket skal gjøre opprør.
But they said, Not on the feast day, lest there be an uproar of the people.
For de sa: «Ikke under høytiden, for da kan det bli opprør blant folket."
For de sa: «Ikke under festen, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.»
For de sa: Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opprør blant folket.
Men de sa: Ikke mens høytiden pågår, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.
for{G1161} they said,{G3004} Not{G3361} during{G1722} the feast,{G1859} lest{G3379} haply there shall be{G2071} a tumult{G2351} of the people.{G2992}
But{G1161} they said{G3004}{(G5707)}, Not{G3361} on{G1722} the feast{G1859} day, lest{G3379} there be{G2071}{(G5704)} an uproar{G2351} of the people{G2992}.
But they sayde: not in the feast daye leest eny busynes aryse amonge the people.
But they sayde: Not in the feast daye, lest there be an vproure in the people.
But they sayde, Not in the feast day, least there be any tumult among the people.
But they sayde: not in the feast day, lest any busines arise among the people.
But they said, Not on the feast [day], lest there be an uproar of the people.
For they said, "Not during the feast, because there might be a riot of the people."
and they said, `Not in the feast, lest there shall be a tumult of the people.'
for they said, Not during the feast, lest haply there shall be a tumult of the people.
for they said, Not during the feast, lest haply there shall be a tumult of the people.
But they said, Not while the feast is going on, for fear there may be trouble among the people.
For they said, "Not during the feast, because there might be a riot of the people."
For they said,“Not during the feast, so there won’t be a riot among the people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Men de sa: Ikke på festdagen, for da kan det bli opprør blant folket.
1 Etter to dager var festen for påsken og usyret brød, og de høye prestene og skriftlærde søkte etter hvordan de kunne ta ham med list og få ham drept.
1 Nå nærmet festen for usyret brød seg, som kalles påskefeiringen.
2 Og de høypriesterne og de skriftlærde søkte etter hvordan de kunne drepe ham; for de fryktet folket.
3 Mens han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, og satt til bords, kom det en kvinne med en alabastkrukke med meget kostbart nardusolje, og hun brøt krukken og helte oljen på hodet hans.
4 Men noen av dem ble irritert innen seg, og sa: Hvorfor ble denne oljen sløst bort?
5 For denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de mumlet mot henne.
6 Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning for meg.
56 Da søkte de Jesus og talte seg imellom, mens de sto i tempelet: Hva tror dere, kommer han ikke til høytiden?
57 Og både yppersteprestene og fariseerne hadde gitt en befaling om at hvis noen visste hvor han var, skulle han melde fra, for at de kunne ta ham.
11 Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter hvordan han kunne foråde ham på en hensiktsmessig måte.
12 Og den første dagen i usyret brød, når de slaktet påskelammet, sa disiplene til ham: Hvor vil du at vi skal gå og forberede at du kan spise påskelammet?
17 På den første dagen av usyret brød kom disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand til å spise påsken?
18 Og han sa: Gå inn i byen til en viss mann og si til ham: Mesteren sier: Min time er nær; jeg vil holde påsken hos deg med disiplene mine.
4 Og påskehøytiden, jødenes fest, var nær.
9 De spurte ham: Hvor vil du at vi skal forberede?
18 Og skriftlærde og de øverste prestene hørte dette, og søkte hvordan de kunne ødelegge ham; for de fryktet ham, fordi hele folket var forundret over hans lære.
11 Da søkte jødene ham under festen og spurte: "Hvor er han?"
12 Og det var mye mumling blant folket om ham; for noen sa: "Han er en god mann"; andre sa: "Nei, men han fører folket vill."
13 Likevel talte ingen åpent om ham av frykt for jødene.
7 kom det til ham en kvinne med en alabastkrukke med meget kostbart olje, og hun helte det på hodet hans mens han satt til bords.
8 Men da disiplene hans så det, ble de indignert og sa: Hva skal denne bortkastingen tjene til?
9 For denne oljen kunne vært solgt for mye penger og gitt til de fattige.
10 Da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor plager dere denne kvinnen? Hun har utført en god gjerning mot meg.
2 Dere vet at etter to dager er påsken, og Menneskesønnen vil bli forrådt for å bli korsfestet.
3 Da samlet de yppersteprestene, skriftlærerne og folkets eldste til palasset til ypperstepresten, som ble kalt Kajafas,
28 Så førte de Jesus fra Kaifas til høringssalet; og det var tidlig; og de gikk ikke inn i høringssalet, for at de ikke skulle bli urene, men for at de skulle spise påsken.
16 Og han tillot ikke at noen skulle bære noe kar gjennom templet.
7 Jesus sa derfor: La henne være; hun har bevart dette for min gravferd.
12 Neste dag kom en stor folkemengde til festen, da de hørte at Jesus var på vei til Jerusalem,
20 Og mengden samlet seg igjen, så de ikke engang kunne spise brød.
7 Så kom dagen for usyret brød, da påskelamsedet skulle slaktes.
9 Mange av jødene visste derfor at han var der, og de kom ikke bare for Jesu skyld, men for å se Lazarus også, han som han hadde reist opp fra de døde.
2 Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, disiplene dine gjør det som ikke er lovlig å gjøre på sabbatsdagen.
5 Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
16 Og disiplene hans gikk ut og kom inn i byen og fant det slik som han hadde sagt til dem, og de forberedte påskelammet.
13 Og jødenes påske var nær, og Jesus dro opp til Jerusalem.
1 Og det skjedde at da han gikk inn i huset til en av de ledende fariseerne for å spise brød på sabbatsdagen, så de på ham.
20 Disse ordene talte Jesus i tempelkassen, mens han underviste i tempelet; og ingen la hender på ham, for hans time var ikke kommet ennå.
24 Og fariseerne sa til ham: 'Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er lov?'
12 Og de søkte å gripe ham, men fryktet folket; for de visste at han hadde talt denne lignelsen mot dem, og de forlot ham og gikk sin vei.
14 Og hvor som helst han går inn, si til husets herre: Mesteren sier: Hvor er gjesterommet, hvor jeg skal spise påskelammet sammen med disiplene mine?
32 Fariseerne hørte at folket mumlet slikt om ham; og fariseerne og de øverste prestene sendte ut tjenere for å ta ham.
46 Men da de søkte å gripe ham, fryktet de folkemengden, fordi de holdt ham for en profet.
19 Og de øverste prestene og skriftlærde søkte i samme time å legge hånd på ham; men de fryktet folket, for de forstod at han hadde talt denne lignelsen mot dem.
1 Og det skjedde at på en av de dagene, da han underviste folket i templet og forkynte evangeliet, kom de øverste prestene og skriftlærde til ham sammen med de eldste.
11 Men de store prestene oppildnet folket til heller å be om at Barabbas skulle bli frigjort for dem.
12 Og de rørte opp folket, og de eldre, og de skriftlærde, og de gikk mot ham, grep ham og brakte ham for rådet.
12 Og de fant meg verken i templet i diskusjon med noen, eller opphisset massene, verken i synagogene, eller i byen:
47 Og han underviste daglig i templet. Men de høye prester og skriftlærde og de øverste blant folket søkte å ødelegge ham,