Markus 14:31
Men han talte ennå mer bestemt: Om det så skulle bli slik at jeg måtte dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg på noe som helst vis. Og på samme måte sa de alle.
Men han talte ennå mer bestemt: Om det så skulle bli slik at jeg måtte dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg på noe som helst vis. Og på samme måte sa de alle.
Men han forsikret enda sterkere: Om jeg så må dø med deg, vil jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa også alle de andre.
Men han sa enda mer inntrengende: Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle.
Men han forsikret enda ivrigere: Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg slett ikke fornekte deg. Og det samme sa også alle.
Men han sa mer og mer: "Om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg." Og de andre sa det samme.
Men han talte enda mer ivrig: Hvis jeg skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg på noen måte. På samme måte sa de alle.
Men Peter svarte enda mer innstendig: Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Og det samme sa alle de andre også.
Men han talte enda mer ivrig: Om jeg må dø med deg, vil jeg ikke nekte deg. Og slik sa også alle.
Men han svarte enda ivrigere: «Om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Og det samme sa også alle de andre.
Men han talte enda mer bestemt: Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg i alle fall. Slik talte også alle de andre.
Men Peter protesterte ivrig: «Om jeg må dø med deg, skal jeg absolutt ikke fornekte deg!» Og de andre sa det samme.
Men han svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa de alle.
Men han svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa de alle.
Men han bedyret: «Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Og det samme sa alle de andre.
But Peter insisted strongly, "Even if I have to die with you, I will not deny you!" And all the others said the same.
Men Peter svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Og det sa de alle.
Men han sagde end ydermere: Dersom jeg end skulde døe med dig, vil jeg dog ikke fornegte dig. Men ligesaa sagde de og alle.
But he spake the more vehemently, If I should die with thee, I will not deny thee in any wise. Likewise also said they all.
Men han svarte enda mer bestemt, Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Og det samme sa også de andre.
But he spoke more vehemently, If I should die with you, I will not deny you in any case. Likewise also said they all.
Men han talte enda mer bestemt: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg." De sa alle det samme.
Men han svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg.» Alle sa det samme.
Men han svarte enda heftigere: Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle de andre.
Men han svarte enda sterkere: Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Og alle de andre sa det samme.
And he spake boldlyer: no yf I shulde dye wt the I will not deny the. Lyke wyse also sayd they all.
But he saide yet more: Yee though I shulde dye wt ye, yet wil I not denie ye. So saide they all i like maner.
But he saide more earnestly. If I shoulde die with thee, I will not denie thee: likewise also saide they all.
But he spake more vehemently: no, yf I shoulde dye with thee, I wyll not deny thee. Likewise also sayde they all.
But he spake the more vehemently, If I should die with thee, I will not deny thee in any wise. Likewise also said they all.
But he spoke all the more, "If I must die with you, I will not deny you." They all said the same thing.
And he spake the more vehemently, `If it may be necessary for me to die with thee -- I will in nowise deny thee;' and in like manner also said they all.
But he spake exceedingly vehemently, If I must die with thee, I will not deny thee. And in like manner also said they all.
But he spake exceedingly vehemently, If I must die with thee, I will not deny thee. And in like manner also said they all.
But he said with passion, If I have to be put to death with you, I will not be false to you. And they all said the same.
But he spoke all the more, "If I must die with you, I will not deny you." They all said the same thing.
But Peter insisted emphatically,“Even if I must die with you, I will never deny you.” And all of them said the same thing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Da sa Jesus til dem: Dere vil alle bli anstøtt på grunn av meg i natt; for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt.
32Men etter at jeg er oppstått, vil jeg gå foran dere til Galilea.
33Peter svarte og sa til ham: Om alle blir anstøtt på grunn av deg, vil jeg aldri bli anstøtt.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanekjøret, vil du fornekte meg tre ganger.
35Peter sa til ham: Om jeg så skulle dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Også de andre disiplene sa det samme.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går og ber der borte.
27Og Jesus sa til dem: Alle dere skal bli forskrekket over meg i natt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og sauene skal bli spredt.
28Men etter at jeg er oppstått, vil jeg gå foran dere til Galilea.
29Men Peter sa til ham: Om alle blir forskrekket, vil jeg ikke bli det.
30Og Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg, i kveld, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
37Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for din skyld.
38Jesus svarte ham: Vil du gi ditt liv for min skyld? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Han skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.
32Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte; og når du er omvendt, styrk dine brødre.
33Og han sa til ham: Herre, jeg er klar til å gå med deg, både i fengsel og til døden.
34Og han sa: Jeg forteller deg, Peter, hane skal ikke galer denne dagen før du tre ganger fornektet at du kjenner meg.
68Men han nektet og sa: Jeg vet ikke, og jeg forstår ikke hva du sier. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.
69Og en tjenestepike så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: Dette er en av dem.
70Og han fornektet det igjen. Og litt senere sa de som sto der til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er galileer, og måten du snakker på, stemmer overens med det.
71Men han begynte å forbande seg og svare svært: Jeg kjenner ikke denne mannen som dere snakker om.
72Og den andre gangen gol hanen. Og Peter kom i hu nåden som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og da han tenkte på det, gråt han.
32Og de kom til et sted som ble kalt Getsemane; og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg ber.
70Men han nektet for dem alle og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om.
71Og da han gikk ut til porten, så en annen pike ham og sa til dem som var der: Denne mannen var også med Jesus fra Nasaret.
72Og nok en gang nektet han med ed og sa: Jeg kjenner ikke mannen.
73Og etter en liten stund kom de som stod der bort til Peter og sa: Sannelig, også du er en av dem; for talen din avslører deg.
74Da begynte han å banne og sverge og si: Jeg kjenner ikke mannen. Og straks gol hanen.
75Og Peter husket Jesu ord, som sa til ham: Før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
32Hvem som helst derfor som bekjenner meg for mennesker, ham vil jeg også bekjenne for min Far som er i himmelen.
33Men hvem som helst som fornekter meg for mennesker, ham vil jeg også fornekte for min Far som er i himmelen.
34Og han sa til dem: Min sjel er meget bedrøvet, helt til døden; bli her og våk.
35Og han gikk litt lenger frem, falt ned på jorden og ba om at, om det var mulig, skulle timen gå bort fra ham.
36Og han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta denne kalken bort fra meg; dog ikke det jeg vil, men hva du vil.
37Og han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?
38Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden: bli her og våk med meg.
39Og han gikk litt videre, og falt på ansiktet sitt og ba og sa: Å, min Far, hvis det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.
40Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: Kan dere ikke våke med meg en time?
27Peter benektet deretter igjen; og straks beholden gol.
25Og Simon Peter stod og varmet seg. De sa derfor til ham: Er du ikke også en av hans disipler? Han benektet det og sa: Jeg er ikke.
57Og han fornektet ham og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Og etter en liten stund så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Jeg er ikke.
59Og omtrent en time senere bekreftet en annen med selvsikkerhet og sa: Sannlig, denne mannen var også med ham; for han er galileer.
60Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og idet han enda talte, galer hane.
61Og Herren snudde seg og så på Peter. Og Peter husket Herren sitt ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hane galer, skal du fornekte meg tre ganger.
50Og de forlot ham alle og flyktet.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han angstfulle i sin ånd, og vitnet og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere, en av dere vil forråde meg.
16Da sa Thomas, som kalles Didymus, til de andre disiplene: La oss også gå, så vi kan dø sammen med ham.
42Stå opp, la oss gå; se, han som foråder meg, er nær.
19Dette sa han, og betydde med hvilken død han skulle ære Gud. Og da han hadde sagt dette, sa han til ham: «Følg meg.»
24Da sa Jesus til disiplene sine: Hvis noen vil komme etter meg, la ham fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.
9Men den som fornektet meg for menneskene, skal bli fornektet for Guds engler.