Matteus 26:38
Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden: bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden: bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, til døden. Bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg!
Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet inntil døden; bli her og vær våken med meg.»
Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden; bli her og våk med meg.
Så sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, like til døden; bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, inntil døden; bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: "Min sjel er tynget av sorg, helt til døden. Bli her og våk med meg."
Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, inntil døden. Bli her og våk med meg.
Han sa til dem: 'Min sjel er overveldet av sorg, så dyp at det er som døden; bli her og våk sammen med meg.'
Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk sammen med meg!»
Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk sammen med meg!»
og sa til dem: «Min sjel er tynget av sorg, like til døden. Bli her og våk med meg.»
Then He said to them, "My soul is deeply grieved, to the point of death. Stay here and keep watch with Me."
Så sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg.»
Da siger han til dem: Min Sjæl er ganske bedrøvet indtil Døden; bliver her og vaager med mig.
Then saith he unto them, My soul is exceeding sorrowful, even unto death: tarry ye here, and watch with me.
Han sa da til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.
Then he said to them, My soul is exceedingly sorrowful, even unto death: stay here, and watch with me.
Så sa han til dem: "Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg."
Da sa han til dem, 'Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.'
Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, inntil døden; bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet inntil døden: Bli her og våk med meg.»
Then{G5119} saith he{G3004} unto them,{G846} My{G3450} soul{G5590} is{G2076} exceeding sorrowful,{G4036} even unto{G2193} death:{G2288} abide ye{G3306} here,{G5602} and{G2532} watch{G1127} with{G3326} me.{G1700}
Then{G5119} saith he{G3004}{(G5719)} unto them{G846}, My{G3450} soul{G5590} is{G2076}{(G5748)} exceeding sorrowful{G4036}, even unto{G2193} death{G2288}: tarry ye{G3306}{(G5657)} here{G5602}, and{G2532} watch{G1127}{(G5720)} with{G3326} me{G1700}.
Then sayd Iesus vnto them: my soule is hevy even vnto the deeth. Tary ye here and watche wt me.
Then sayde Iesus vnto them: My soule is heuy euen vnto the death. Tary ye here, and watch with me.
Then sayde Iesus vnto them, My soule is very heauie, euen vnto the death: tarie yee here, and watch with me.
Then sayde Iesus vnto them: My soule is heauy, euen vnto the death, tary ye here, and watche with me.
Then saith he unto them, ‹My soul is exceeding sorrowful, even unto death: tarry ye here, and watch with me.›
Then he said to them, "My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here, and watch with me."
then saith he to them, `Exceedingly sorrowful is my soul -- unto death; abide ye here, and watch with me.'
Then saith he unto them, My soul is exceeding sorrowful, even unto death: abide ye here, and watch with me.
Then saith he unto them, My soul is exceeding sorrowful, even unto death: abide ye here, and watch with me.
Then says he to them, My soul is very sad, even to death: keep watch with me here.
Then he said to them, "My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here, and watch with me."
Then he said to them,“My soul is deeply grieved, even to the point of death. Remain here and stay awake with me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Men han talte ennå mer bestemt: Om det så skulle bli slik at jeg måtte dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg på noe som helst vis. Og på samme måte sa de alle.
32 Og de kom til et sted som ble kalt Getsemane; og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg ber.
33 Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli forferdet og bedrøvet.
34 Og han sa til dem: Min sjel er meget bedrøvet, helt til døden; bli her og våk.
35 Og han gikk litt lenger frem, falt ned på jorden og ba om at, om det var mulig, skulle timen gå bort fra ham.
36 Og han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta denne kalken bort fra meg; dog ikke det jeg vil, men hva du vil.
37 Og han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?
38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
39 Og han gikk igjen bort og ba, og sa de samme ordene.
40 Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, (for øynene deres var tunge), og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Og han kom den tredje gangen og sa til dem: Sov nå og hvil dere; det er nok, timen er kommet; se, menneskesønnen blir overgitt til syndere.
42 Stå opp, la oss gå; se, han som foråder meg, er nær.
34 Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanekjøret, vil du fornekte meg tre ganger.
35 Peter sa til ham: Om jeg så skulle dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Også de andre disiplene sa det samme.
36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går og ber der borte.
37 Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å føle sorg og angst.
39 Og han gikk litt videre, og falt på ansiktet sitt og ba og sa: Å, min Far, hvis det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.
40 Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: Kan dere ikke våke med meg en time?
41 Våk og be, så dere ikke kommer inn i fristelse: ånden er villig, men kjødet er svakt.
42 Han gikk bort igjen for annen gang og ba og sa: Å, min Far, hvis denne kalken ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, la din vilje skje.
43 Og han kom og fant dem sovende igjen; for øynene deres var tynget.
44 Og han forlot dem, og gikk bort igjen og ba for tredje gang og sa de samme ordene.
45 Da kom han til disiplene sine og sa til dem: Sov nå og hvil dere: se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.
46 Stå opp, la oss gå: se, han er nær som forråder meg.
39 Og han gikk ut og dro, som han var vant til, til Oljebjerget; og hans disipler fulgte også etter ham.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
41 Og han trakk seg tilbake fra dem om en steinkast, og falt på kne og ba,
42 og sa: Far, om du er villig, ta dette begeret bort fra meg; dog, ikke min vilje, men din, skje.
43 Og det viste seg en engel fra himmelen, som styrket ham.
44 Og mens han var i angst, ba han enda mer alvorlig; og svetten hans ble som store bloddråper som falt ned på jorden.
45 Og da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene sine, fant han dem sovende av sorg,
46 og sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke må komme i fristelse.
22 Og de ble meget bedrøvet, og begynte hver og en av dem å si til ham: Herre, er det jeg?
27 Nå er min sjel opprørt, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen; men for dette formål kom jeg til denne timen.
26 Og da de hadde sunget en sang, gikk de ut til Oljeberget.
33 Og han sa til ham: Herre, jeg er klar til å gå med deg, både i fengsel og til døden.
21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han angstfulle i sin ånd, og vitnet og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere, en av dere vil forråde meg.
54 Men hvordan skal da skriftene oppfylles, som sier at det må skje slik?
19 Og de begynte å bli bedrøvede og sa til ham en etter en: Er det jeg? Og en annen sa: Er det jeg?
30 Og da de hadde sunget en hymne, gikk de ut til Oljeberget.
37 Og det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk.
1 Da Jesus hadde sagt disse ordene, gikk han ut med sine disipler over bekken Kedron, hvor det var en hage, inn i hvilken han gikk, og disiplene hans.
22 Og sannlig, Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt; men ve skal bli den mannen som forråder ham!
32 Se, tiden kommer, ja, er nå kommet, da dere skal bli spredt, hver til sitt, og forlate meg alene; og allikevel er jeg ikke alene, fordi Faderen er med meg.
7 Som, i sine jordiske dager, da han hadde ofret bønner og påkallelser med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble hørt fordi han fryktet,
36 Og de satte seg der og passet på ham.
46 Og omtrent den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: "Eli, Eli, lama sabachthani?" det vil si: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"
15 Og han sa til dem: Med iver har jeg ønsket å spise denne påsken med dere før jeg lider.
1 Og da Jesus hadde sagt alt dette, sa han til disiplene sine:
28 Dere er de som har vært sammen med meg i mine prøvelser.