Matteus 26:39
Og han gikk litt videre, og falt på ansiktet sitt og ba og sa: Å, min Far, hvis det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.
Og han gikk litt videre, og falt på ansiktet sitt og ba og sa: Å, min Far, hvis det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.
Han gikk et stykke lenger fram, falt på ansiktet og ba: Min Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Og han gikk litt lengre, falt ned på ansiktet og ba, og sa: «Far, hvis det er mulig, la dette bægeret gå bort fra meg; men ikke som jeg vil, men som du vil.»
Og han gikk litt lenger bort, falt ned på ansiktet og ba: O, min Far, hvis det er mulig, la denne koppen gå meg forbi; men ikke som jeg ønsker, men som du ønsker.
Han gikk litt lenger frem, falt på ansiktet sitt og ba: Min Far! Om det er mulig, la denne kalken gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Og han gikk litt frem, falt på sitt ansikt og ba: O min Fader, om det er mulig, la denne kalk gå fra meg! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil.
Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: "Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil."
Han gikk litt lenger bort, falt på ansiktet og ba: Min Far, hvis det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil.
Så gikk han litt bort, falt med ansiktet mot jorden og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.'
Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Så gikk han et lite stykke fram, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Going a little farther, He fell facedown and prayed, "My Father, if it is possible, let this cup pass from Me. Yet not as I will, but as You will."
Han gikk litt bort, falt på ansiktet og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Og han gik lidet frem, faldt paa sit Ansigt, og bad og sagde: Min Fader! er det muligt, da gaae denne Kalk fra mig! dog ikke som jeg vil, men som du vil.
And he went a little further, and fell on his face, and prayed, saying, O my Father, if it be possible, let this cup pass from me: nevertheless not as I will, but as thou wilt.
Han gikk litt lenger bort, falt ned med ansiktet mot jorden og ba: Min Far, om det er mulig, la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
And he went a little farther, and fell on his face, and prayed, saying, O my Father, if it is possible, let this cup pass from me: nevertheless not as I will, but as you will.
Han gikk litt lenger frem, falt på sitt ansikt og ba, og sa: "Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil."
Han gikk et lite stykke bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.'
Han gikk litt lenger, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, hvis det er mulig, la dette beger gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Og han gikk litt fram, falt ned på sitt ansikt og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi. Likevel, ikke som jeg vil, men som du vil.»
And{G2532} he went{G4281} forward{G3397} a little, and fell{G4098} on{G1909} his{G846} face,{G4383} and prayed,{G2532} saying,{G3004} My{G3450} Father,{G3962} if{G1487} it be{G2076} possible,{G1415} let{G3928} this{G5124} cup{G4221} pass{G3928} away from{G575} me:{G1700} nevertheless,{G4133} not{G3756} as{G5613} I{G1473} will,{G2309} but{G235} as{G5613} thou{G4771} wilt.
And{G2532} he went{G4281} a little{G3397} further{G4281}{(G5631)}, and fell{G4098}{(G5627)} on{G1909} his{G846} face{G4383}, and{G2532} prayed{G4336}{(G5740)}, saying{G3004}{(G5723)}, O my{G3450} Father{G3962}, if{G1487} it be{G2076}{(G5748)} possible{G1415}, let{G3928} this{G5124} cup{G4221} pass{G3928}{(G5628)} from{G575} me{G1700}: nevertheless{G4133} not{G3756} as{G5613} I{G1473} will{G2309}{(G5719)}, but{G235} as{G5613} thou{G4771} wilt.
And he went a lytell aparte and fell flat on his face and prayed sayinge: O my father yf it be possible let this cuppe passe from me: neverthelesse not as I wyll but as thou wylt.
And he wente forth a litle, and fell flat vpon his face, and prayed sayenge: O my father, yf it be possible, let this cuppe passe fro me: neuertheles not as I wil but as thou wilt.
So hee went a litle further, and fell on his face, and praied, saying, O my Father, if it be possible, let this cup passe from me: neuerthelesse, not as I will, but as thou wilt.
And he went a litle farther, and fell flat on his face, and prayed, saying: O my father, if it be possible, let this cuppe passe from me: Neuerthelesse, not as I wyll, but as thou wylt.
And he went a little further, and fell on his face, and prayed, saying, ‹O my Father, if it be possible, let this cup pass from me: nevertheless not as I will, but as thou› [wilt].
He went forward a little, fell on his face, and prayed, saying, "My Father, if it is possible, let this cup pass away from me; nevertheless, not what I desire, but what you desire."
And having gone forward a little, he fell on his face, praying, and saying, `My Father, if it be possible, let this cup pass from me; nevertheless, not as I will, but as Thou.'
And he went forward a little, and fell on his face, and prayed, saying, My Father, if it be possible, let this cup pass away from me: nevertheless, not as I will, but as thou wilt.
And he went forward a little, and fell on his face, and prayed, saying, My Father, if it be possible, let this cup pass away from me: nevertheless, not as I will, but as thou wilt.
And he went forward a little, and falling down on his face in prayer, he said, O my Father, if it is possible, let this cup go from me; but let not my pleasure, but yours be done.
He went forward a little, fell on his face, and prayed, saying, "My Father, if it is possible, let this cup pass away from me; nevertheless, not what I desire, but what you desire."
Going a little farther, he threw himself down with his face to the ground and prayed,“My Father, if possible, let this cup pass from me! Yet not what I will, but what you will.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Men han talte ennå mer bestemt: Om det så skulle bli slik at jeg måtte dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg på noe som helst vis. Og på samme måte sa de alle.
32 Og de kom til et sted som ble kalt Getsemane; og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg ber.
33 Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli forferdet og bedrøvet.
34 Og han sa til dem: Min sjel er meget bedrøvet, helt til døden; bli her og våk.
35 Og han gikk litt lenger frem, falt ned på jorden og ba om at, om det var mulig, skulle timen gå bort fra ham.
36 Og han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta denne kalken bort fra meg; dog ikke det jeg vil, men hva du vil.
37 Og han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?
38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
39 Og han gikk igjen bort og ba, og sa de samme ordene.
40 Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, (for øynene deres var tunge), og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Og han kom den tredje gangen og sa til dem: Sov nå og hvil dere; det er nok, timen er kommet; se, menneskesønnen blir overgitt til syndere.
42 Stå opp, la oss gå; se, han som foråder meg, er nær.
40 Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: Kan dere ikke våke med meg en time?
41 Våk og be, så dere ikke kommer inn i fristelse: ånden er villig, men kjødet er svakt.
42 Han gikk bort igjen for annen gang og ba og sa: Å, min Far, hvis denne kalken ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, la din vilje skje.
43 Og han kom og fant dem sovende igjen; for øynene deres var tynget.
44 Og han forlot dem, og gikk bort igjen og ba for tredje gang og sa de samme ordene.
45 Da kom han til disiplene sine og sa til dem: Sov nå og hvil dere: se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.
46 Stå opp, la oss gå: se, han er nær som forråder meg.
39 Og han gikk ut og dro, som han var vant til, til Oljebjerget; og hans disipler fulgte også etter ham.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
41 Og han trakk seg tilbake fra dem om en steinkast, og falt på kne og ba,
42 og sa: Far, om du er villig, ta dette begeret bort fra meg; dog, ikke min vilje, men din, skje.
43 Og det viste seg en engel fra himmelen, som styrket ham.
44 Og mens han var i angst, ba han enda mer alvorlig; og svetten hans ble som store bloddråper som falt ned på jorden.
45 Og da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene sine, fant han dem sovende av sorg,
46 og sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke må komme i fristelse.
36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går og ber der borte.
37 Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å føle sorg og angst.
38 Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden: bli her og våk med meg.
27 Nå er min sjel opprørt, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen; men for dette formål kom jeg til denne timen.
53 Tror du ikke at jeg nå kan be min Far, og han straks vil gi meg mer enn tolv legioner engler?
54 Men hvordan skal da skriftene oppfylles, som sier at det må skje slik?
7 Som, i sine jordiske dager, da han hadde ofret bønner og påkallelser med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble hørt fordi han fryktet,
11 Da sa Jesus til Peter: Sett sverdet i sliren; det bæger som min Far har gitt meg, skal jeg ikke drikke?
26 Og da de hadde sunget en sang, gikk de ut til Oljeberget.
24 Da sa Jesus til disiplene sine: Hvis noen vil komme etter meg, la ham fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.
1 Da Jesus hadde sagt disse ordene, gikk han ut med sine disipler over bekken Kedron, hvor det var en hage, inn i hvilken han gikk, og disiplene hans.
35 Og om morgenen, mens det ennå var natt, stod han opp og gikk ut, og dro til et øde sted, og der ba han.
46 Og omtrent den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: "Eli, Eli, lama sabachthani?" det vil si: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"
12 Og det skjedde i de dagene, at han gikk ut på et fjell for å be, og han var der hele natten i bønn til Gud.
22 Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette skal ikke skje deg.
22 Og sannlig, Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt; men ve skal bli den mannen som forråder ham!
23 Og da han hadde sendt folket bort, gikk han opp på fjellet for å be, og da kvelden kom, var han der alene.
26 Ja, Far; for slik syntes det godt i dine øyne.
17 Og han bar korset sitt og gikk ut til det sted som kalles «Hodeskallestedet», som på hebraisk heter «Golgata».
33 Og han sa til ham: Herre, jeg er klar til å gå med deg, både i fengsel og til døden.
14 Og da de kom til folkemengden, kom en viss mann til ham og falt på kne for ham og sa:
30 Og da de hadde sunget en hymne, gikk de ut til Oljeberget.