Markus 14:4
Men noen av dem ble irritert innen seg, og sa: Hvorfor ble denne oljen sløst bort?
Men noen av dem ble irritert innen seg, og sa: Hvorfor ble denne oljen sløst bort?
Noen ble forarget og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseriet med salven?
Noen var harme og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseriet med salven?
Da ble noen harme og sa seg imellom: Hvorfor dette sløseriet med salven?
Noen av dem ble irriterte og sa til hverandre: "Hvorfor ble denne dyre myrrhaen kastet bort?"
Og det var noen som hadde harme i seg selv og sa: Hvorfor ble denne oljen sløst bort?
Noen av dem som var til stede, ble sinte og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseri med salven?
Men noen ble harm og sa ved seg selv: Hvorfor ble denne spilde av oljen gjort?
Noen ble forarget og sa til seg selv: «Hvorfor gikk denne kostbare oljen til spille?»
Men noen ble forarget og sa til hverandre: Hvorfor ble denne sløsingen med salven gjort?
Noen i forsamlingen ble opprørte og sa: Hvorfor kaste bort en så dyrebar olje?
Men noen ble harme og sa forarget seg imellom: «Hvorfor ble denne salven slik sløst bort?
Men noen ble harme og sa forarget seg imellom: «Hvorfor ble denne salven slik sløst bort?
Noen ble harme og sa til hverandre: «Hvorfor ble denne sløsing med oljen gjort?»
Some of those present were indignant and said to one another, "Why this waste of the perfume?
Noen av de tilstedeværende ble harme og sa til hverandre: «Hvorfor ble denne oljen kastet bort?»
Men der vare Nogle, som bleve vrede ved sig selv og sagde: Hvortil blev denne Salve spildt?
And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
Men noen der ble forarget og sa til seg selv, Hvorfor ble denne sløsingen med salven gjort?
And there were some who had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
Men noen blant dem ble forarget og sa: «Hvorfor har denne salven blitt sløst bort?
Noen av dem var sinte og sa til seg selv: «Hvorfor denne sløsingen med oljen?
Men noen ble opprørt og sa til hverandre: Hvorfor blev denne salven ødelagt?
Da ble noen av dem opprørt og sa til hverandre: Hvorfor denne sløsingen med oljen?
But there were some that had indignation among themselves, [saying], To what purpose hath this waste of the ointment been made?
And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
And ther were some that were not content in them selves and sayde: what neded this waste of oyntment?
Then were there some, yt disdayned and sayde: Where to serueth this waist?
Therefore some disdained among themselues, and sayde, To what ende is this waste of oyntment?
And there were some, that had indignation within them selues, and sayde: what neded this waste of oyntment?
And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
But there were some who were indignant among themselves, saying, "Why has this ointment been wasted?
and there were certain much displeased within themselves, and saying, `For what hath this waste of the ointment been made?
But there were some that had indignation among themselves, `saying', To what purpose hath this waste of the ointment been made?
But there were some that had indignation among themselves, [saying], To what purpose hath this waste of the ointment been made?
But some of them were angry among themselves, saying, For what purpose has this oil been wasted?
But there were some who were indignant among themselves, saying, "Why has this ointment been wasted?
But some who were present indignantly said to one another,“Why this waste of expensive ointment?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Nå da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus,
7kom det til ham en kvinne med en alabastkrukke med meget kostbart olje, og hun helte det på hodet hans mens han satt til bords.
8Men da disiplene hans så det, ble de indignert og sa: Hva skal denne bortkastingen tjene til?
9For denne oljen kunne vært solgt for mye penger og gitt til de fattige.
10Da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor plager dere denne kvinnen? Hun har utført en god gjerning mot meg.
5For denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de mumlet mot henne.
6Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning for meg.
7For de fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem; men meg har dere ikke alltid.
8Hun har gjort det hun kunne; hun har kommet i forveien for å salve min kropp til begravelse.
9Sannelig, jeg sier dere: Hvor som helst dette evangeliet blir preket i hele verden, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne.
2Men de sa: Ikke på festdagen, for da kan det bli opprør blant folket.
3Mens han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, og satt til bords, kom det en kvinne med en alabastkrukke med meget kostbart nardusolje, og hun brøt krukken og helte oljen på hodet hans.
3Da tok Maria en rome av kostbar nardusolje, og salvet Jesu føtter og tørket hans føtter med sitt hår, og huset ble fylt med dungen av oljen.
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, som skulle forråde ham,
5Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv, og hadde kassen, og bar det som ble lagt i den.
7Jesus sa derfor: La henne være; hun har bevart dette for min gravferd.
12For hun har hellet denne oljen på kroppen min som en forberedelse til min begravelse.
13Sannelig, jeg sier dere: Overalt hvor dette evangeliet forkynnes i hele verden, skal man også fortelle hva denne kvinnen har gjort, til minne om henne.
14Da gikk en av de tolv, kalt Judas Iskariot, til yppersteprestene,
37Og, se, en kvinne i byen, som var en synder, da hun fikk vite at Jesus var til bords i fariseens hus, kom med en alabastkrukke med salve.
38Og hun stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å vaske hans føtter med tårene sine, og tørket dem med håret på hodet sitt, og kysset hans føtter og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han innenfor seg selv: "Denne mannen, hvis han var en profet, ville han visst hvem og hvilken slags kvinne dette er som berører ham; for hun er en synder."
2Det var denne Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med håret sitt, og hennes bror Lazarus var syk.
44Og han vendte seg mot kvinnen og sa til Simon: "Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, du gav meg ikke vann til mine føtter; men hun har vasken mine føtter med tårer og tørket dem med håret på hodet sitt.
45Du gav meg ikke noe kyss; men denne kvinnen har ikke opphørt å kysse mine føtter siden jeg kom inn.
46Du salvet ikke mitt hode med olje; men denne kvinnen har salvet mine føtter med salve.
29Noen av dem trodde nemlig at fordi Judas hadde kassen, var Jesus sagt til ham: Kjøp det vi trenger til høytiden; eller at han skulle gi noe til de fattige.
5Og mens noen snakket om templet, hvor vakkert det var pyntet med dyre steiner og gaver, sa han,
24Og da de ti hørte det, ble de opprørt over de to brødrene.
41Og da de ti hørte det, begynte de å bli meget misfornøyde med Jakob og Johannes.
28Og alle i synagogen ble fylt med vantro da de hørte disse tingene,
23Og de begynte å spørre hverandre hvem av dem som ville gjøre dette.
24Og det oppstod også en strid blant dem om hvem som skulle regnes som den største.
15Og da overprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i templet og sa: Hosianna til Davids sønn; ble de meget vrede,
37Og noen av dem sa: Kunne ikke denne mannen, som åpnet øynene på den blinde, ha gjort slik at selv ikke denne mannen måtte dø?
41Og Jesus satte seg overfor tempelkassen, og så hvordan folket kastet penger i kassen; og mange rike kastet inn mye.
1Og han sa også til disiplene sine: Det var en viss rik mann som hadde en forvalter; og denne ble anklaget for å ha sløst med eiendelene hans.
11Og da de hadde mottatt det, mumlet de mot husbonden,
29Og de som gikk forbi, spotta ham og ristet på hodet og sa: Å, du som ødelegger templet og bygger det på tre dager.
15Og de kom til Jerusalem; og Jesus gikk inn i templet, og begynte å kaste ut dem som solgte og kjøpte i templet, og overvendte bordene til pengevekslerne, og stolene til dem som solgte duer.
16Og han tillot ikke at noen skulle bære noe kar gjennom templet.
43Og han kalte til seg disiplene sine og sa til dem: Sannelig, jeg sier dere, at denne fattige enken har kastet mer i enn alle de som har kastet i tempelkassen:
16Og til dem som solgte duer sa han: Ta disse tingene bort herfra; gjør ikke min Fars hus til en handelsplass.
14Og fariseerne, som var grådige, hørte alt dette, og de hånte ham.
1Og han så opp og så de rike som la sine gaver i kista.
45Og han gikk inn i templet, og begynte å kaste ut dem som solgte der, og dem som kjøpte;
12Da kom disiplene hans og sa til ham: Vet du at fariseerne ble krenket da de hørte dette ordet?
3Og se, noen av de skriftlærde sa i sitt hjerte: «Denne mannen blasphemer.»