Åpenbaringsboken 18:19
Og de kastet støv på hodene sine, og ropte, gråtende og sørgende, og sa: Ve, ve, den store byen, hvor alle som hadde skip på sjøen ble rike gjennom hennes overdådighet! For i en time er hun blitt ødelagt.
Og de kastet støv på hodene sine, og ropte, gråtende og sørgende, og sa: Ve, ve, den store byen, hvor alle som hadde skip på sjøen ble rike gjennom hennes overdådighet! For i en time er hun blitt ødelagt.
Og de kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og klaget: Ve, ve, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din kostbarhet! For på én time er du lagt øde.
De strødde støv på hodene sine, ropte, gråt og sørget og sa: "Ve, ve over den store byen, hvor alle som har skip på havet ble rike av hennes kostbarheter! For på én time ble hun lagt øde."
De kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og sørget og sa: Ve, ve over den store byen, som gjorde alle rike som hadde skip på havet, ved hennes kostbarhet! For på én time er hun blitt lagt øde.
Og de strødde støv på hodene sine og ropte, gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store byen, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes dyrebare varer! For på en eneste time er den blitt ødelagt.»
Og de kastet støv på hodene sine, og skrek, gråt og klagde, og sa: Akk, akk, denne store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike på grunn av hennes kostbarhet! for i løpet av en time ble hun gjort øde.
Og de kastet støv på hodene sine, og ropte, gråtende og sørgende: Akk, akk, den store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av dens overflod, for på én time er den lagt øde!
Og de kastet støv på sine hoder, og ropte, gråtende og sørgende, sa: Ve, ve, den store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike ved hennes kostbarheter! For på én time er hun gjort øde.
De kastet støv på sine hoder og ropte, gråt og sørget, 'Ve, ve deg, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din prakt, for på én time ble du ødelagt.'
De kastet støv på hodene sine, gråt og klaget, og sa: Ve, ve, den store byen, der alle med skip på havet ble rike av hennes rikdom! For på én time er hun blitt ødelagt.
De strødde støv på hodene sine og ropte, gråtende og jamrende: «Å, å, den store by der alle med skip på havet ble beriket ved hennes prakt! For på én time er den forlatt.»
De kastet støv på hodet og ropte gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store by, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes kostbarheter; for på én time er hun lagt øde.»
De kastet støv på hodet og ropte gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store by, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes kostbarheter; for på én time er hun lagt øde.»
De kastet støv på sine hoder og ropte, mens de gråt og sørget: 'Ve, ve den store byen, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes rikdom, for på én time er hun lagt øde.'
And they threw dust on their heads and cried out, weeping and mourning, saying, 'Woe, woe to the great city, in which all who owned ships at sea became rich from her wealth! For in one hour she has been laid waste.'
De kastet støv på hodet og ropte, gråtende og sørgende: «Ve, ve! Den store byen hvor alle som eide skip på havet ble rike på hennes velstand! For på én time har hun blitt ødelagt.»
Og de kastede Støv paa deres Hoveder, og raabte, grædende og sørgende, og sagde: Vee! vee! den store Stad, i hvilken Alle, som havde Skibe paa Havet, berigedes af dens Pragt; thi i een Time er den gaaet tilgrunde!
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and wailing, saying, Alas, alas, that gat city, whein we made rich all that had ships in the sea by ason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
De kastet støv på hodene og gråt og jamret og sa: Ve, ve over den store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av hennes rikdom! For på én time er hun lagt øde.
And they threw dust on their heads, and cried, weeping and wailing, saying, Alas, alas, that great city, in which all who had ships on the sea were made rich by her wealth! for in one hour she is made desolate.
De kastet støv på hodene sine og ropte, gråtende og sørgende: 'Ve, ve den store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av hennes store overflødighet!' For på en time er hun ødelagt.
De kastet støv på hodene sine, gråt og sørget høyt: 'Ve, ve den store byen, ved hvis kostbarheter alle som har skip på havet ble rike – for på én time er den ødelagt.'
Og de kastet støv på hodene sine, gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store byen, som ved sin prakt gjorde alle som hadde skip på sjøen rike! For i én time er hun ødelagt.»
De kastet jord på sine hoder i sorg, gråt og ropte: Ve, ve den store byen, hvor alle som eide skip på havet ble rike av hennes rikdom! På én time er hun ødelagt.
And{G2532} they cast{G906} dust{G5522} on{G1909} their{G846} heads,{G2776} and{G2532} cried,{G2896} weeping{G2799} and{G2532} mourning,{G3996} saying,{G3004} Woe,{G3759} woe,{G3759} the{G3739} great{G3173} city,{G4172} wherein{G1722} all{G3956} that{G3739} had{G2192} their ships{G4143} in{G1722} the sea{G2281} were made rich by reason of{G1537} her{G846} costliness!{G5094} for{G3754} in one{G1520} hour{G5610} is she made desolate.{G2049}
And{G2532} they cast{G906}{(G5627)} dust{G5522} on{G1909} their{G846} heads{G2776}, and{G2532} cried{G2896}{(G5707)}, weeping{G2799}{(G5723)} and{G2532} wailing{G3996}{(G5723)}, saying{G3004}{(G5723)}, Alas{G3759}, alas{G3759}, that great{G3173} city{G4172}, wherein{G1722}{G3739} were made rich{G4147}{(G5656)} all{G3956} that had{G2192}{(G5723)} ships{G4143} in{G1722} the sea{G2281} by reason of{G1537} her{G846} costliness{G5094}! for{G3754} in one{G3391} hour{G5610} is she made desolate{G2049}{(G5681)}.
And they cast dust on their heddes and cryed wepynge and waylinge and sayed: Alas Alas yt greate cite wherin were made ryche all that had shyppes in the see by the reason of her costlynes for atone houre is she made desolat
And they cast dust on their heades, and cryed wepynge, and waylinge, and sayde: Alas, Alas the greate cite, wherin were made ryche all that had shippes in the see, by the reason of her wares: for at one houre is she made desolate.
And they shall cast dust on their heads, and crie, weeping, and wayling, and say, Alas, alas, that great citie, wherein were made rich all that had ships on the sea by her costlinesse: for in one houre she is made desolate.
And they cast dust on their heades, & cryed, wepyng & waylyng, and saying: Alas, alas, that great citie, wherein were made riche all that had shippes in the sea, by reason of her costlynesse, for at one houre is she made desolate.
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and wailing, saying, Alas, alas, that great city, wherein were made rich all that had ships in the sea by reason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
They cast dust on their heads, and cried, weeping and mourning, saying, 'Woe, woe, the great city, in which all who had their ships in the sea were made rich by reason of her great wealth!' For in one hour is she made desolate.
and they did cast dust upon their heads, and were crying out, weeping and sorrowing, saying, Wo, wo, the great city! in which were made rich all having ships in the sea, out of her costliness -- for in one hour was she made waste.
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and mourning, saying, Woe, woe, the great city, wherein all that had their ships in the sea were made rich by reason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and mourning, saying, Woe, woe, the great city, wherein all that had their ships in the sea were made rich by reason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
And they put dust on their heads, and were sad, weeping and crying, and saying, Sorrow, sorrow for the great town, in which was increased the wealth of all who had their ships on the sea because of her great stores! for in one hour she is made waste.
They cast dust on their heads, and cried, weeping and mourning, saying, 'Woe, woe, the great city, in which all who had their ships in the sea were made rich by reason of her great wealth!' For in one hour is she made desolate.
And they threw dust on their heads and were shouting with weeping and mourning,“Woe, Woe, O great city– in which all those who had ships on the sea got rich from her wealth– because in a single hour she has been destroyed!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Og fruktene som din sjel lengtet etter, er borte fra deg, og alle ting som var deilige og gode, er borte fra deg, og du skal ikke finne dem mer.
15 Handelsmennene i disse ting, som ble rike ved henne, skal stå langt borte for frykt for hennes kval, gråtende og sørgende,
16 Og sier: Ve, ve, den store byen, som var kledd i fint lin, og purpur, og skarlagen, og pyntet med gull, og dyre stener, og perler!
17 For i en time er så stor rikdom blitt til intet. Og hver skipruter, og hele flokken på skipene, og sjøfolk, og alle som driver handel til sjøs, sto langt borte,
18 Og ropte når de så røyken fra hennes brenning, og sa: Hvilken by er lik denne store byen!
7 I den grad hun har forherliget seg selv og levd i velstand, gi henne så mye kval og sorg; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som en dronning, og er ikke en enke, og jeg vil ikke se sorg.
8 Derfor skal hennes plager komme på en dag, død og sorg og hungersnød; og hun skal bli fullstendig brent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
9 Og jordens konger, som har begått utukt og levd i velstand med henne, skal sørge over henne og klage for henne, når de ser røyken fra hennes brenning.
10 De står langt borte, for frykt for hennes kval, og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For i en time er din dom kommet.
11 Og jordens handelsmenn skal gråte og sørge over henne; for ingen kjøper deres varer lenger:
12 Varene av gull og sølv, og dyre stener, og perler, og fint lin, og purpur, og silke, og skarlagen, og alt duftende tre, og alt slags kar av elfenben, og alt slags kar av mest verdifullt tre, og av kobber, og jern, og marmor,
20 Gled dere over henne, du himmel, og dere hellige apostler og profeter; for Gud har hevnet deres dom over henne.
21 Og en mektig engel tok opp en stein som en stor malstein, og kastet den i havet, og sa: Slik skal den store byen Babylon kastes ned med vold, og skal ikke finnes mer.
22 Og lyden av harper, og musikere, og pipere, og trompetere, skal ikke høres mer i deg; og ingen håndverker, uansett hvilken håndverk han er, skal ikke finnes mer i deg; og lyden av en malstein skal ikke høres mer i deg;
23 Og lyset fra en lampe skal ikke skinne mer i deg; og lyden av brudgommen og bruden skal ikke høres mer i deg; for dine handelsmenn var de store mennene på jorden; for med din trolldom ble alle nasjoner ført vill.
24 Og i henne ble funnet blodsutgyttelse av profeter, og av hellige, og av alle som ble drept på jorden.
19 Og den store byen ble delt opp i tre deler, og nasjonenes byer falt; og stor Babylon kom i minne for Gud, for å gi henne begeret av vinhøsten av hans sterke vrede.
20 Og hver øy flyktet bort, og fjellene ble ikke funnet.
2 Og han ropte høyt med sterk røst, og sa: Babylon den store er falt, er falt, og er blitt til et bosted for demoner, og et tilholdssted for hvert urent ånd, og en fangekasse for hver uren og hatet fugl.
3 For alle nasjoner har drukket av vinen fra hennes porneri, og jordens konger har begått utukt med henne, og jordens handelsmenn er blitt rike gjennom hennes overdådige luksus.
4 Og jeg hørte en annen stemme fra himmelen som sa: Gå ut av henne, mitt folk, så dere ikke blir medskyldige i hennes synder, og så dere ikke får del i hennes plager.
5 For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes ugudelighet.
8 Og en annen engel fulgte etter, og sa: Babel er falt, er falt, den store byen, fordi hun har fått alle nasjoner til å drikke av vinen fra sin hor.
18 Og kvinnen som du så, er den store byen, som hersker over kongene på jorden.
2 For sanne og rettferdige er hans dommer, for han har dømt den store prostituerte som korrumperte jorden med sin umoral, og har hevnet blodet fra sine tjenere.
3 Og igjen sa de: Halleluja! Og røyken hennes stiger opp i all evighet.
1 Gå nå, dere rike menn, gråt og hyl for deres elendigheter som vil komme over dere.